Gå til sidens hovedinnhold

Fritt Ords Honnør går til Utøya og daglig leder Jørgen Watne Frydnes

De har gjort et åsted for terrorangrep og massedrap til en arena for kunnskap, diskusjon og motstand. Med de sterke og dype uenighetene som har eksistert om øyas fremtid, har det krevd både standhaftighet og vågemot. Det har Frydnes vist i ti år nå, skriver Stiftelsen.

– Frydnes og Utøyaprosjektet kunne ha fått en honnør på et tidligere tidspunkt, det hadde vært like vell fortjent. Men det var nærliggende å ønske en markering nå ti år etter, sier Grete Brochmann, styreleder i Stiftelsen Fritt Ord.

Prisen består av et beløp på 100.000 kroner og en krystallvase. Den deles ut av Fritt Ords styre for verdifullt virke i det frie ords tjeneste.

– Det er stort for oss her på Utøya å motta denne prisen for vårt arbeid. Vi tror at kunnskap overvinner fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier, sier Frydnes selv.

Etter terrorangrepet mot AUF og Arbeiderpartiet som tok 77 menneskeliv 22. juli 2011, var det stor usikkerhet om hva som skulle skje med Utøya og aktivitetene der.

«Vi skal ta Utøya tilbake», erklærte AUF-leder Eskil Pedersen allerede dagen etter terroren.


Dette målet ble imidlertid gjenstand for både motstand og uenighet blant overlevende og etterlatte i lang tid. Men AUF har faktisk greid å realisere et både vanskelig og svært viktig prosjekt som utvider og beriker norsk offentlighet, skriver Fritt Ord i en pressemelding.

– Fra å ha vært åsted for norgeshistoriens verste terrorangrep, er Utøya blitt omskapt til en åpen og inkluderende arena for å diskutere og lære. Aktivitetene på øya viser at kunnskap kan overvinne fremmedfrykt, hatytringer og konspirasjonsteorier. På Utøya lærer nye generasjoner å delta i krevende debatter om ytringsfrihet, ytringskultur og ekstremisme, sier Brochmann.

Les også

Barna ble drept. Slik lever de med sorgen, savnet og sinnet

Nytt liv for Utøya

Igjen spiller Utøya en levende rolle for AUF, samtidig som titusenvis av ungdommer fra organisasjonsliv, politikk og skole i inn- og utland besøker øya hvert år, skriver de i begrunnelsen.

En slik snuoperasjon og et nytt liv for Utøya er blitt mulig bare gjennom tette, langvarige dialoger med alle overlevende, etterlatte og pårørende.

Med de sterke og dype uenighetene som har eksistert om øyas fremtid, har det krevd både standhaftighet og vågemot. Det har daglig leder Jørgen Watne Frydnes vist i ti år nå. Allerede høsten 2011 ble han ansatt som sjef for Utøya AS. Han har spilt en avgjørende rolle for resultatene vi nå ser, og bidratt sterkt til at det nye Utøya i dag er et av Norges viktigste lærings- og debattsteder.

Et av resultatene av Frydnes sitt arbeid er læringssenteret Hegnhuset, som forteller noen av de ubeskrivelige historiene fra Utøya. Hegnhuset ble karakterisert som «en av verdens viktigste bygninger» av The Guardian i 2016.

Det rommer både noen av de viktigste fysiske minnene fra terroren i og rundt Kafébygget, og et demokrativerksted der ungdom fra hele Norge kommer for å delta og lære sammen med andre. Målet er å styrke ungdoms demokratiske kompetanse gjennom kunnskap, verdier, holdninger og ferdigheter.

Et nytt konferansesenter er bygget ved siden av Hegnhuset, og Utøya er gjenreist som møteplass også for internasjonalt solidaritets- og fredsarbeid. Toleranse, likeverd, ytringsfrihet og mangfold er verdier som er under sterkt press i en rekke land, og aktivitetene på øya reflekterer dette, avslutter Fritt Ord sin begrunnelse.

Stiftelsen har de siste ti årene gitt støtte til nærmere hundre bøker, utstillinger, fotoprosjekter, dokumentarfilmer, journalistiske prosjekter og andre initiativer med temaer relatert til 22. juli 2011. I fjor fikk TV-serien 22. juli, som ble vist på NRK, Fritt Ords Honnør.

De vil fortsette å støtte prosjekter knyttet til historien om terrorangrepene.

Les også

Slik markeres tiårsdagen for 22. juli

Kommentarer til denne saken