– Det er fryktelig trist, men ikke overraskende, sier Idun Kløvstad, leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus.
Studentenes helse- og trivsel undersøkelse (SHoT) har gjennomført en tilleggsundersøkelse for å se hvordan studentenes hverdag har endret seg under de strenge reglene gjennom pandemien. Undersøkelsen viser at andelen som sliter med alvorlige psykiske plager har økt fra 32 prosent i 2018 til 45 prosent i 2021.
54 prosent av studentene svarer at de savner noen å være sammen med, føler seg utenfor eller isolert. Det er en økning på 24 prosent fra 2018.
– Man så på SHoT-undersøkelsen fra 2018 at flere slet psykisk og var ensomme enn tidligere. Med de restriksjonene som har vært nå, har vi hatt mindre møteplasser og anledning til å møte andre. Jeg tror stresset koronapandemien har medført og skylden som har blitt lagt på studentene og unge voksne, er med på å forme disse tallene. Jeg skjønner godt at det har påvirket folk og jeg er ikke overrasket.
– Vi har lenge visst at det ikke har gått så bra med studentene som sitter på små hybler og føler seg isolert. Det er en studentkrise i Norge, sier Axel Klanderud, politikk- og medieansvarlig i Velferdstinget i Oslo og Akershus.
– Du skal sove, leve, være sosial og studere på de 14. kvadratene, sier Kløvstad og legger til at isolasjon og stress også kan ha vært en av de største faktorene for de nedslående tallene.
Johannes (23) har bodd og festet med 14 studentvenner siden mars 2020: – Vi kan si at pandemitiden egentlig var sykt gøy
Koronahverdag
Undersøkelsen har som formål å belyse psykososiale forhold og hvordan disse påvirker studiesituasjonen og hverdagen for øvrig. Ut ifra 182.000 studenter som fikk tilsendt undersøkelsen, har 62 498 svart.
68 prosent sier at de har en god fysisk helse. Det er en nedgang på ni prosent fra 2018.
– Stengte campus, mindre bevegelighet og stengte treningssentre kan se ut til å ha påvirket store deler av studentenes helse, både den psykiske og den fysiske, sier leder for SHoT 2021, Kari-Jussie Lønning, i en pressemelding.
De siste ti årene har det vært en generell økning i psykiske plager blant studenter.
– Økningen i tilleggsundersøkelsen er større enn tidligere. Det må tas på største alvor, sier Lønning.
Kort utdanning, men høy lønn: Carina (23) ramlet over studiet ved en tilfeldighet
Største utfordringene
De største utfordringene som oppgis i undersøkelsen er manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger. Omtrent halvparten svarer at mer enn 80 prosent av undervisningen har vært digital.
Sju av ti anser den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere enn tradisjonell undervisning. Åtte av ti svarer at den største utfordringen er mangel på kontakt med medstudenter og faglærer. Det er spesielt de yngste studentene som sliter.
– I en jobbsammenheng har du en leder som er ansvarlig for deg. Det har ikke studentene. Vi må ta vare på hverandre. Det er ingen som har det ansvaret med å ringe og høre hvordan det går med deg i dag.
Kløvstad mener at noe må gjøres.
– Jeg har veldig lyst til at noe blir gjort kjapt, men er samtidig opptatt av at man ikke kan kaste penger på tiltak man ikke vet om fungerer.
Hun mener at en god start er å møte studenter med sympati.
– Jeg har lest kommentarfelt med kommentarer som «bortskjemte studenter som kan gå og skamme seg». Dette er ikke slik vi behandler medmennesker som sliter.
I tillegg mener hun at møteplasser er noe å fokusere på.
– For ensomhet, utenforskap og isolasjon er møteplasser noe som man kan se for seg fungerer. Når det kommer til psykiske plager har jeg ikke svaret på hva som kan fungere og dette må forskes på.
Kløvstad vektlegger også at psykiske helsetjenester trenger forutsigbare midler for å styrkes i flere år fremover.
Selvmordstanker
Andelen som forteller at de har hatt selvmordstanker er 15 prosent. Det er nesten doblet fra 2010 med åtte prosent. I undersøkelsen oppgir fire prosent å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
19 prosent av studentene har svart at de har søkt hjelp for psykiske plager det siste året og 18 prosent sier at de har en psykisk lidelse. 12 prosent oppgir at de lider av depresjon, mens 11 prosent lider av angst.
Én av fem svarer at de har skadet seg selv med vilje, men det oppgis ikke hva som legges i begrepet selvskading i denne sammenhengen.
