Carolina Øverlien er forskningsleder ved NKVTS, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

Hun og flere andre forskere roper nå varsku etter at skolenedstengingen i Oslo ble et faktum.

Det er særlig de sårbare unge Øverlien og kollegaene er bekymret for.

– Volden blir mer alvorlig

Det er funnene fra forskningsinstitusjonens undersøkelse etter pandemiens utbrudd i fjor vår, som gir grunnlag for Øverliens bekymringer.

Studien «Barn, ungdom og koronakrisen. En landsomfattende undersøkelse av vold, overgrep og psykisk helse blant ungdom i Norge våren 2020» ble publisert like før jul, og presenterte flere urovekkende funn.

– Der fant vi ut at barna som også før nedstengingen ble utsatt for vold og overgrep, opplevde at volden ble mer alvorlig under nedstengingen.

Øverlien forklarer at selv om pandemiens konsekvenser er stressende for de aller fleste, vil stresset for foreldre som sliter med rus, psykisk sykdom og lignende, oppleves som enda større.

– Dette er noe som kan føre til at de blir enda mer voldelig enn det de var tidligere, sier Øverlien.

Muligheten for å vende seg bort fra hjemmesituasjonen er naturligvis også sterkt innskrenket etter stengingen av skolene og fritidsaktiviteter.

– Barna er utrolige på å finne måter å komme seg unna og å finne plasser å puste på, men nå som skolen og andre fritidsaktiviteter er stengt, er de mer utsatte. De har ikke et pusterom, og er mer låst til hjemmet. Mange av barna kommer til å klare seg gjennom dette, men da er det helt avgjørende at de får støtte, forteller hun.

Etterlyser mer ansvar fra skolene

Svarene forskerne fikk fra barn og unge over hele landet, viste også at en av tre ikke visste hvordan de kom i kontakt med skolehelsetjenesten.

Øverlien forteller at dette er opprørende, spesielt sett i lys av skolens lukkede dører.

– Dette går ikke, det er alvorlig at mange ikke følte at de hadde noen å søke hjelp fra, forteller Øverlien.

– Sårbare ungdommer og barn og unge har gjerne en utrolig motstandskraft, men de kan ikke forbli løvetannbarn alene på soverommet. De må få støtte for å klare leve et normalt liv, og helst av dem som støttet dem fra før. Har de hatt kontakt med skolehelsetjenesten tidligere, så må de i hvert fall ha det nå.

Forskningslederen mener at skolene har et stort ansvar i å forsikre seg om at elevene er ivaretatt på best mulig måte.

Hun etterlyser proaktivitet, og tydelig kommunikasjon som når ut til de unge.

– Skolehelsetjenesten må være åpne og fungerende. Vi vet hvem de sårbare unge er, skolen vet det, barnevernet vet det. Disse ungdommene må følges opp.

– Det er spesielt viktig for dem som tidligere har tatt i bruk skolehelsetjenesten. Det som skjedde i vår var at de tapte dem. Fjorårets feil kan ikke gjentas av Oslo kommune.

– Der må tjenesten selv ta ansvar for å vise at de fortsatt er en prioritering. Oslo kommune må aktivt gå ut og informere om hvordan alle ungdommer kan få kontakt med skolehelsetjenesten.

– Lærerens ansvar

Forskningslederen mener også at den enkelte læreren har et ansvar for barna under skolenedstengingen, et ansvar som ikke stopper ved undervisningstilbudet.

– Når vi spør ungdommen hvem de vil ha kontakt med, svarer majoriteten av elevene skolepersonell, altså lærere. I den situasjonen vi er i nå, så kan den enkelte læreren gjøre en enorm innsats, forteller Øverlien.

Hun argumenterer med at en lærer har god kjennskap til hvilke av barna i klassen som faller inn under de mest sårbare.

– Har man en god relasjon med eleven, ta kontakt, følg opp tett med samtaler og digitale møter. Kanskje man til og med kan treffes ute og gå en tur.

Faller disse tingene inn under enkeltlærerens ansvar?

– Ja, det gjør det faktisk i den situasjonen vi er inne nå. Skolen og læreren skal tilrettelegge for at læring skal være mulig, og de sårbare elevene lærer ingenting om de ikke har det bra. Kanskje de snur døgnet, eller spiller hele dagen. Om de skal kunne lære noe, så må de få mer støtte, slår hun fast.

Redd for konsekvensene

I et intervju med Avisa Oslo sa byrådsleder Raymond Johansen at han «gruet seg til hva vi finner når vi gjenåpner Oslo».

– Vi starter ikke på 100, men på minus 100. Folk har haugevis med problemer, og alt som har skjedd med koronasituasjonen er nok et problem oppå der igjen, sa Johansen da.

Carolina spør seg hva som gjøres for å forebygge, og forteller at også hun er redd for konsekvensene.

– Konsekvensene av skolestenging og stengingen av samfunnet for øvrig er at flere barn sliter psykisk. Vi er redde for at flere, spesielt på videregående skoler, skal falle ut som følge av dette.

– Jeg er opprørt. Jeg opplever at barna må betale en altfor høy pris for dette, og altfor mye står på spill med en hel generasjon unge.

Vi er de som forsker mest på dette, men også Barneombudet og Redd Barna snakker om dette, og jeg opplever ikke at våre utspill får gehør. Vi vet veldig lite om hva som faktisk gjøres der ute, vi hører bare at barna ikke får den hjelpen de trenger. Hvordan følger myndighetene opp at skolene i deres kommune gjør det de skal gjøre?

– Vi gjør ting annerledes nå

Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, har ansvar for blant annet skolehelsetjenesten, grunnskolen og videregående skoler i hovedstaden.

Hun forteller at de har brukt NKVTS-rapporten aktivt, og at byrådet har vært opptatt av å gjøre noen ting annerledes nå enn da skolene stengte i fjor.

– Vi må sørge for at voksne får mer kunnskap om utfordringene. Det gjør vi blant annet gjennom såkalte «barnevernsøvelser» og opplæring i kunnskapsgrunnlaget i Barnehjernevernet, i tillegg til at vi har etablert Konsultasjonsteamet på Barnehuset, som de ansatte kan benytte seg av ved bekymring. Vi har også vært en pådriver for at chattetjenesten ved Alarmtelefonen 111–116 skulle bli døgnåpen og tilgjengelig, forteller hun til Avisa Oslo.


Hun er enig med Øverlien om at tilbud som skolehelsetjenesten er svært viktig i tiden vi står innenfor, og påpeker at de holder åpent, til tross for at skolene er stengt.

– Tjenester rettet mot barn og unge, som helsestasjoner, skolehelsetjenesten og barnevern, er tilgjengelige og operative. De har en ekstremt viktig rolle i den krevende tiden vi er inne i nå. Vi har også sendt ut informasjon til alle skoler med ulike hjelpetelefoner og chattetelefoner som er tilgjengelige for dem som har behov for det. Ikke minst jobber skolene intensivt med å finne fram til de elevene som trenger å være på skolen.

– Selv om flere skoler nå har hjemmeundervisning fungerer skolehelsetjenesten uavhengig av tiltaksnivå i skolen. I de tilfeller hvor elevene ikke er fysisk på skolen, vil skolehelsetjenesten gi tilbud gjennom for eksempel digitale kontaktflater, telefonsamtaler, eller de kan legge til rett for å møte elever utendørs, gå turer sammen og lignende.

Klar tidsbegrensning

I likhet med forskningsleder Øverlien, påpeker hun viktigheten av at de som er tettest på barna, ser dem.

– Nedstengninger av barnehager og skoler har store konsekvenser for dem som trenger aller mest å være i trygge omgivelser og bli sett av trygge voksne. Vi har satt en klar tidsbegrensning, så skolene skal tilbake på rødt etter påske. Vi har også skjermet de yngste barna ved å ha barnehager og 1–4 trinn åpent, og vi holder spesialskolene og spesialgruppene åpne.

– Samtidig vet jeg at det er utrolig mange mennesker der ute som gjør sitt aller beste, som trår til, som tar en ekstra telefon, som sørger for at de barna som trenger det får være på skolen. Alle må stille opp for barna nå, og vi må lytte til dem og høre hva de tenker.