(Oslodebatten)

Med ønske om å skape et unikt tilbud for lokalsamfunnet, og bidra til utvikling i nærmiljøet, åpnet Møllefossen Cafe dørene på Lilleaker i juni 2021. Vi var forberedt på tøffe tak, og gikk flere runder før vi turte å satse alle sparepengene våre på en familiedrevet kafe med tilhørende arbeidsplasser.

Vi forventet aldri å tjene oss rike på dette, men hadde i det minste sett for oss rettferdige offentlige spilleregler.

Vi er glade for at vi nå kan skjenke vin og øl til gjestene våre. Men for oss som er avhengige av større grupper og firmakunder forventer vi ikke noen umiddelbar tilbakestrømming. Vi slikker fortsatt sårene våre etter en forferdelig desember måned, og sliter med å få det hele til å gå rundt.

Det er derfor litt tilforlatelig at byrådsleder Raymond Johansen, som plutselig er så opptatt av utelivsbransjen, representerer en kommune med støtteordninger som overhodet ikke treffer etter hensikten.

Delta i OsloDebatten

Har du en mening om denne saken, eller et annet tema? Skriv til fawad@ao.no

Oslo-folk har mange meninger om byen sin, og Avisa Oslo ønsker å publisere flere personlige og originale innlegg som beriker samfunnsdebatten.

Lå an til å potensielt triple omsetningen

Å starte opp midt i en pandemi ble selvsagt knalltøft, men desember måned så ut til å bli det som skulle redde vinteren. Vi opplevde en enorm respons på våre julelunsjer, julefester, julekonserter og julebord. Det var som om folk i løpet av desember skulle ta igjen over ett år med tapte sosiale sammenkomster, og Møllefossen kunne glede seg over bookinger fra morgen til kveld.

Basert på bekreftede bookinger lå kafeen an til å minimum doble, og potensielt triple omsetningen, sammenlignet med oktober og november. Denne omsetningen ville få oss gjennom en krevende vinter, og dekke etterslep fra pandemiens stadige dønninger.

Slik skulle det altså ikke gå. Over 95 prosent av bookingene for desember ble avbestilt etter regjeringens pressekonferanse, som for oss i serveringsbransjen i realiteten var en nedstengning. Omsetningen som skulle holde liv i kafeen gjennom vinteren havnet omtrent på samme nivå som en grå november.

Takk og pris for støtteordningene, tenker du kanskje, slik at kafeen på hjørnet fortsatt er der til våren, når verden forhåpentligvis er friskmeldt. Det er jo rett og rimelig at de som rammes hardest av tiltakene, blir kompensert skikkelig for det. Og støtteordninger eksisterer, men når de treffer like dårlig som Frida Karlssons OL-oppkjøring, ser det bekmørkt ut.

Regjeringens håndtering har gitt bransjen urimelige spilleregler

Problemet ligger her: For å få kompensasjon og lønnsstøtte blir vi bedt om å sammenligne desember med november, og regne ut hvor mye lavere omsetningen var i desember. Som mange nok kjenner seg igjen i er november er nokså rolig måned, en slags stille før stormen-stemning.

Som oppstartsbedrift har vi ingen oppbygd kapital å leve av, men bookingene i desember ville holdt pulsen stabil. I et normalår ville vi altså hatt livets rett, og vel så det. Er det ikke nettopp disse bedriftene støtteordningene er ment å skulle redde?

Regjeringens håndtering har gitt bransjen urimelige spilleregler, og konsekvensene er mer enn dramatiske. Likviditetsutfordringene er åpenbare, men noe statssikret lån kan vi se langt etter. Vi må være helt ærlige og si at vi har vurdert, opp til flere ganger, om vi må legge ned driften og ta tapene.

Det eneste som nå sikrer vår overlevelse er en svært forståelsesfull utleier, og vår mulighet til å låne opp på boligen vår.

Som arbeidsgiver er man villig til å strekke seg langt for å sikre arbeidsplasser og skåne de ansatte. De er de siste som bør straffes for myndighetenes manglende evne til å lage kompensasjonsordninger som treffer.

Etter hva vi har hørt fra interesse- og bransjeorganisasjonene har Oslo kommune gjort fordelingen av kompensasjonsmidlene til en politisk demonstrasjon. Selv om kommunen har fått overført statlige midler øremerket kompensasjonsordningen, mener kommunen å mangle ressurser til å administrere ordningen.

Mitt spørsmål til Raymond Johansen er derfor, om han anser det som hensiktsmessig å fortsette pekeleken med sine partifeller, eller om det ville være bedre å fokusere på å redde gründere som satser i vanskelige tider, slik at de lokale tilbudene og sosiale møtepunktene, som vi så sårt trenger når samfunnet gjenåpner, består?

Les flere debattinnlegg og følg Avisa Oslos nye debattside OsloDebatten

Les også

Takk for meg, helsevesenet. Jeg kommer aldri tilbake!

Les også

Norsk nok for de svina?

Les også

Pandemien vil blekne dersom retorikken mot uvaksinerte fortsetter

Les også

En ukes åpen maktkamp mellom Raymond og Ap-regjeringen før korona-pressekonferansen