– Dette er jo en tragedie. Det er det uten tvil. Jeg vet altfor lite om detaljene til å si at psykiatrien burde ha håndtert dette annerledes, det vet jeg ikke, men det jeg kan si generelt er at de som får dom til tvungen psykisk helsevern, sjelden står for alvorlig vold etter at de blir dømt, sier Randi Rosenqvist til Avisa Oslo.

Den mangeårige psykiateren regnes som en av Norges fremste rettspsykiatere. Hun var sakkyndig i rettssaken mot mannen som i 2020 ble dømt til tvungent psykisk helsevern, for å ha forsøkt å ta livet av en person med kniv på Grünerløkka i 2019.

Det er angivelig den samme mannen som i dag ble skutt og drept av politiet da han tirsdag angrep folk med kniv. Denne gangen på Bislett.

– Når retten gir dom til tvungen psykisk helsevern, er det helseforetaket som må sørge for adekvat psykisk helsevern hvor også samfunnet blir beskyttet. Det tar helseforetakene stort sett ganske alvorlig, men det er ikke meningen at folk skal sitte på sykehus resten av livet. Stort sett går dette ganske greit, men her har det tydeligvis skjedd noe som ikke burde vært sånn, sier hun.

Mener presset på psykiatrien er for høyt

Da mannen ble dømt i 2020, skrev Rosenqvist følgende i sakkyndigrapporten:

«Uansett vil det være helt destruktivt, og farlig, dersom han fortsetter å ruse seg, selv om det bare er «av og til». Vi vet ikke hvorvidt han selv virkelig forstår dette, og er i stand til å gjennomføre konsekvent avhold. Aller verst blir prognosen dersom han faller ut av psykiatriske behandling, forfaller sosialt og ruser seg. Da kan tilsvarende situasjoner som den i juni 2019 oppstå»

Hun understreker at hun ikke har kjennskap til foranledningen for dagens hendelse, eller til oppfølgingen mannen har fått etter dommen fra 2020. Hun uttaler seg derfor bare generelt når hun nå uttrykker bekymring for psykiatriens kår i Norge.

– Kunne noe blitt gjort annerledes i denne personen tilfelle?

– Jeg vet ikke helt hva det skulle være, annet enn flere psykiatriske senger. Sengetallet er bygget ned til et absolutt minimum. I 1990 hadde man 2,5 døgnplasser per 1000 innbyggere, nå har man 0,8 per 1000. Dette var allerede bygget ned frem til 1990, og vi trodde ikke det skulle bygges ned ytterligere, men det er altså under en tredjedel igjen.

– Overrasker det deg at han gjorde dette igjen, etter å ha utredet ham forrige gang?

– Det kan jeg ikke svare på. Jeg synes det er tragisk at det skjer igjen, og jeg vet ikke hvordan oppfølgingen har vært, så jeg kan ikke svare på det. Men at dette er en pasient som man har visst at kunne bli veldig dårlig, det er sikkert og visst.

Mer hjemmeoppfølging i Oslo

Når en person blir dømt til tvungent psykisk helsevern, er det ikke slik at vedkommende blir tvunget til å oppholde seg på en institusjon til han eller hun er helt frisk. Det innebærer at psykiatrien har ansvar for oppfølgingen. Hvis psykiatrien mener det er greit å følge opp en pasient som bor hjemme, så kan det gjøres.

– Det skjer i mye større grad i Oslo enn i Finnmark. De som blir dømt i Oslo er i større grad uten døgnopphold, fordi det er lettere å følge opp de som bor hjemme i Oslo. Man har kontroller og samtaler også videre, og de skal i utgangspunktet ha så tett oppfølging at psykiatrien skal skjønne det om den det gjelder må legges inn igjen, sier hun, og legger til:

– Men det er ikke et 100 prosent garantert system.

Rosenqvist har flere ganger uttalt at hun mener flere bør utredes mot sin vilje, men vet ikke om det har vært et problem i dette tilfellet.

– Jeg tenker at her er utredningen gjort, men jeg mener jo at presset på antallet senger er så stort at psykiatrien hele tiden blir presset på å skrive ut folk. Jeg liker ikke å si at jeg tar til orde for mer tvang, det jeg tar til orde for er bedre oppfølging. Om det skjer som tvangsoppfølging, så mener jeg det er nødvendig, og noe en person har krav på når han selv ikke skjønner at han trenger det.