– Det er imponerende. Eller er det av nød?

Tove Mette Eikefet reflekterer over rekorden som blir satt i Oslo i 2021. Aldri har det vært etablert så mange nye selskaper som i år. Hun sitter i den lille interiørbutikken som hun har startet på Grünerløkka.

I en sidegate til Markveien har hun innredet 67 kvadratmeter som en leilighet med stue, soverom og kjøkken. Riktignok en ganske overfylt leilighet.

– Det må bli sånn for å få vist alle varene, sier Eikefet.

Usikker situasjon

Frem til 20. desember er det blitt opprettet 7787 aksjeselskaper i Oslo. I hele fjor var tallet 6357. Gjennom de fem siste årene har det vært en økning, men særlig de to siste årene har det vært et hopp.

Nye aksjeselskap i Oslo

ÅrAntall Endring (%)
20174545-
201849298,4
2019544710,5
2020635716,7
2021778722,4

Kilde: Regnskapstall. 2021-tall tom 20. desember.

Førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI er ikke overrasket over at mange nå starter for seg selv. Han har ikke gått inn i de konkrete tallene, men historisk er det mange selskaper som er blitt født i krisetider.

– Svært mange mennesker har hatt en usikker jobbsituasjon. Bare tenk på alle som jobber på hoteller eller restauranter. I slike situasjoner er det fristende å gjøre noe annet, sier Andersen.

I den lille interiørbutikken Grün er Eikefet i gang med støvsugeren. Det er mange ulike arbeidsoppgaver en gründer må ta seg av. En anelse nød var involvert i hennes eget gründerskap. Etter over 20 år i møbelbransjen sto hun uten jobb da pandemien traff i 2020. Etter tre år som daglig leder i A. Huseby møbler i Møllergata sa hun opp jobben. Å være øverste administrative leder var feil posisjon for henne. Tidligere har hun vært sortiments- og innkjøpssjef i flere store møbelkjeder.

– Vanligvis pleier jeg å få nye jobb raskt, men denne gangen var det vanskelig. Etter et drøyt år tenkte jeg at det var på tide å prøve selv. Jeg har alltid tenkt at det kunne være gøy, sier Eikefet.

Doblet budsjettene

Etter å ha sett på lokaler i en av hovedgatene på Grünerløkka slo hun det fra seg. Det ble for dyrt, og de fleste gårdeierne ville heller leie ut til kjente merkevarer som var sikrere betalere. 1. juni tok hun over lokalene, og siden har hun tilbrakt det meste av tid der for å gjøre klart til åpningen.

– Det har gått bra i starten. Jeg har solgt for det dobbelte av det jeg budsjetterte med, men jeg har budsjettert veldig lavt, sier Eikefet.

Hun mener det er mye lokal begeistring rundt nye lokale butikker, og tror det skal være mulig å leve av sin egen arbeidsplass. Målet er å selge møbler, interiørvarer og kvalitetsmaling for ni millioner kroner innen fem år.

– Jeg satser på varige produkter som også tikker av på miljø og bærekraft. Spesielt blant de unge er det interesse for ting som varer lenge, mener Eikefet.

Rundt henne står kjente designklassikere fra 50-, 60- og 70-tallet. Stoler, sofaer og bokhyller i flotte materialer. At det var mye jobb å starte en butikk var hun forberedt på, men hvor mye kapital som skal til har overrasket. Til sammen klarte hun å skrape sammen en drøy million kroner i startkapital.

– Jeg har tatt ut det som var igjen av rammelånet på huset jeg eier. I tillegg har begge døtrene mine spyttet inn 100 000 kroner hver. Det krever mye likviditet å starte, sier Eikefet.

Mange faste utgifter

Husleia må betales uansett hvor mye eller lite hun selger, oppgradering av lokalene koster og de fleste produsentene krever betaling i forkant. Å handle på kreditt er forbeholdt bedrifter med en lønnsom historie.

– Spesielt de leverandørene som ikke ønsker eller trenger flere forhandlere, stiller krav om å betale på forhånd. Også for varer man har solgt til en kunde, sier Eikefet.

De siste årene er det blitt mye lettere å starte AS. I 2011 ble kravet til aksjekapital senket til 30.000 kroner. I tillegg kommer en registreringsavgift på rundt 5500 kroner.

BI-forsker Espen Andresen peker på at også regnskapssystemene er blitt mer tilgjengelige. I tillegg har den teknologiske utviklingen ført til at man kan kjøpe mange tjenester hos for eksempel Amazon og Google. Før måtte man gjerne investere i en dyr datamaskin.

– Mye av friksjonen ved å opprette selskap er borte, forklarer Andersen.

Han tror de som velger å starte sitt eget selskap møter større aksept i samfunnet. Mange oppstartsmiljøer tilbyr kontorplasser, og det er relativt lett å få støtte fra det offentlige. Til gjengjeld er det mange som får det tøft når de skal oppskalere virksomheten sin. Hvilken skjebne pandemiselskapene kommer til å lide er imidlertid vanskelig å si.

– Vi kommer til å se noen bra ting, og så vil vi få noen spektakulære smeller, tror Andersen.

Eikefet angrer på at hun ikke solgte huset sitt i sommer for å skaffe mer likviditet, men vurderer å gjøre det i vinter. Nå er det interiørbutikken som er babyen, og det stedet hun skal tilbringe mest tid framover. Barna har flyttet ut hjemmefra.

– Så du er villig til å selge huset for å få dette til å gå?

– Ja, jeg er det. Jeg vil gjøre dette til et veldig hyggelig sted å gå på jobb. Målet er at jeg kan ansette noen etter hvert til å hjelpe meg, sier hun.