Gå til sidens hovedinnhold

Espen (48) og David (6) vil ha mer lek i første klasse: – Dette er fem- og seksåringer vi snakker om

KrF mener Høyre legger opp til for lite lek og aktivitet i første klasse. Nå vil Espen Andreas Hasle har mindre lekser og mer moro i grunnskolen.

Utdanningsdirektoratet tildelte våren 2020 OsloMet oppdraget med å evaluere seksårsreformen (Reform 97). Evalueringen skal pågå til og med 2023.

Den første delrapporten ble presentert i april i år, og noen av hovedfunnene forskerne har kommet frem til er blant annet at det er ulikt syn på lekens plass i barnehage og skole og ulike syn på lekens rolle i undervisningen.

Rapporten fra OsloMet konkluderer blant annet med at lek har en ulik posisjon i barnehage og skole, og at lærere i skolen ser på lek som noe som foregår i friminuttene eller noe som skjer før man begynner med skolearbeid.

Vil ha mindre teori

Dette mener Espen Andreas Hasle, KrFs førstekandidat fra Oslo til Stortinget, ikke er godt nok, og nå vil han og KrF reformere skolen slik at de minste får mindre teori og mer aktivitet og praksis:

– 80 prosent av lærere i en undersøkelse mener at første klasse har blitt for teoretisk, sier han.

– Sånn vil ikke vi ha det. Dette er fem- og seksåringer vi snakker om. Vi vil ha en mindre teoretisk tilnærming til skole. Mindre av de tre P-ene; pensum, pult og pugging, legger han til.

Læring gjennom lek

Vi møter Hasle i skolegården på Ekeberg skole, sammen med David Eugene Rudstaden (6). Hun startet i første klasse på skolen denne uken og forteller at han synes de første dagene i 1. klasse har vært bra.

– Hva var det du så for deg at skolen skulle være, sammenlignet med barnehagen?

– Annerledes, med mer matte, norsk og lekser, sier han.

Pappa Ole Martin Rudstaden forteller at seksåringen har vært spent på det å skulle bli skolegutt, men at det har hjulpet å ha eldre søsken som har gått opp stiene på skolen.

– Jeg synes jo de er veldig små, og vi som foreldre har vært spent på hvordan det ville gå og plutselig skulle sitte rolig ved en pult og helt bare snakke når man rekker opp hånda, sier han.

Han forteller at han opplever at de minste barna har en enorm iver og nysgjerrighet når de begynner på skolen. Frykten er at mangel på aktivitet og praktisk læring kan føre til at dette minker.

– Jeg håper læring gjennom lek skal få stå i sentrum når David tar fatt på skolehverdagen for alvor, sier han.

Les også

Eks-lærere ut mot osloskolen: – Fasaden skal være fin, men innad er det et rottereir

Vil ha leksefri førsteklasse

KrF vil at 1. klasse erstattes av en førskoleklasse med mer frilek og lekbasert læring. Førskoleklassen skal legge til rette for en fleksibel skolehverdag, og skal i større grad la barn som begynner på skolen få være barn. Det betyr blant annet mer lek – og ingen lekser.

– Det har blitt for mye skole-skole i 1. klasse, sier KrFs Espen Andreas Hasle.

– Vi vil ha helt leksefri det første året på grunnskolen. Lekser kommer tidsnok og det er allerede for mye måling og testing i skolen. Man må heller se hele mennesket, legger han til.

Ole Martin Rudstaden er enig. Han mener lekser for førsteklassinger er helt feil.

– Når barna kommer hjem fra skolen er de slitne, og jeg tror ikke de lærer noe av å hver dag måtte ta leksekampen med foreldrene sine, sier han.

Høyre: – Tilbake til 90-tallet

KrF møter motstand fra Høyre i spørsmålet om lekser. Høyres Mathilde Tybring-Gjedde sier hun mener det må være opp til skolene og lærerne om førsteklassingene skal ha lekser.

– Jeg mener det blir helt feil å forby lærere å gi lekser til førsteklassingene. Forskning viser at det å gi leselekser til de minste barna stimulerer leselysten, og det får også foreldrene mer engasjert i skolearbeidet, sier hun.

Hun er kritisk til at KrF vil ta tilbake «førskolen» og mener det blir å gå tilbake til et system som viste seg å ikke fungere.

– Det er ingen tvil om at man skal ha praktisk undervisning og mer lek i førsteklasse, men jeg er veldig skeptisk til å svinge pendelen helt tilbake til 90-tallet, slik KrF vil. da så vi at med mer førskole ble de sosiale forskjellene større, og barna som ikke hadde foreldre som leste for dem om kveldene falt bakpå, sier hun.

Les også

Nye Vestli skole åpnet på skoleårets første dag: – Endelig!

Hun understreker at barna har bedre av tidlig lese,- skrive- og regneopplæring.

– Det var derfor Reform 97 ble erstattet av Kunnskapsløftet. Med reform 97 var det mange aktiviteter i skolene, men lite læring. Mange lever mestret ikke grunnleggende lese-, skrive- og regnekunnskaper. I dag ser vi at femteklassingene leser og regner bedre, og rekordmange fullfører videregående. Vi mener det er viktig at barna lærer det grunnleggende tidlig, men det skal være rom for å tilpasse undervisningen. Dessverre svinger altså KrF pendelen for langt tilbake, avslutter hun.

Men hva vi barna? Vi spør David (6) hva han gleder seg mest til ved å begynne på skolen:

– Jeg tror det blir bra å ha matte og norsk, men også å leke ute. Denne uken har vi fanget Pokémon og det var gøy, avslutter han.

Kommentarer til denne saken