Gå til sidens hovedinnhold

Enorme psykolog-køer får SV-Kaski til å kreve akutt grep: – Jeg er drittbekymra

Inne i koronakrisa skjuler det seg en psykisk krise, mener SVs Kari Elisabeth Kaski. Hun er så bekymra at hun ber helseministeren Bent Høie (H) betale private psykologer for å gi folk rask nok hjelp.

– Jeg ser for meg at det i hvert fall må vare et år – for at det skal monne.

Kari Elisabeth Kaski vil at regjeringen skal åpne for full statlig refusjon til privatpraktiserende psykologer. Med andre ord – ikke akkurat et typisk SV-forslag.

Men så er det heller ikke mye som er normalt ved inngangen til 2021. Koronaviruset har stengt ned Oslo for andre gang, og der helsevesenet jobber på spreng for å teste og vaksinere, sitter folk isolerte i hjemmene sine.

FHIs egne undersøkelser viser at:

  • Flere sliter med ensomhet og psykiske plager, unge og aleneboende sliter mest.

  • Blant studenter er én av tre ensomme.

  • Én av fire er ikke fornøyd med livet.

  • Den psykiske belastningen er størst i Bergen og Oslo hvor smitteverntiltakene har vært mest omfattende.

Frykter klasseskille innen psykisk helse

Samtidig er ventetidene for å få psykologtime lang – ikke minst i Oslo.

– Jeg hører om folk som har ventet i nesten et år. Det går jo ikke, og jeg vet om folk som bruker penger de har spart opp til hus på å gå til privatpraktiserende psykolog. Der får du time på dagen, sier Kaski.

Les også

Kreativt og modig, Kaski!

Stortingspolitikeren, som er Oslo SVs førstekandidat i stortingsvalget 2021, beskriver de private psykologene som en ikke fullt ut utnyttet ressurs i korona-situasjonen. Dette i en situasjon der assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad selv har gått ut og sagt seg bekymret for de langsiktige konsekvensene av nedstengningen, slik omtalt av Dagbladet.

– Vi har levd ekstremt begrensa helt siden november, og egentlig levd under langt strengere smitteverntiltak enn resten av landet siden mars. Jeg er drittbekymra for hvordan det går med folk, understreker SV-politikeren, som også frykter et voksende klasseskille innen mental helse.


Bekymret for de unge

Avisa Oslo møter Kaski på Veitvet i Groruddalen.

Tilbake i 2017 trakk Aftenposten fram området som et av de ti med flest barn i lavinntektsfamilier, og selv om sola får frost-, vedfyrings- og industritåka til å bli gylden, er ikke Veitvet inne i noen god periode.

Det er få folk ute i gatene. De som går der ute holder seg for seg selv, og selv om senteret fortsatt er åpent, viser vekteren i døra at det ikke lenger er noe møtested. Det får en liten flokk ungdommer med seg. Skyvedøra rekker ikke engang å slippe den kalde lufta utenfor inn på senteret før de ser den gule vesten og vender nesa tilbake ut mot gata.

Kari Elisabeth Kaski er særlig bekymret for den gruppa de fordrevne ungdommene tilhører.

– For dem er et halvt års ventetid nesten et helt liv, sier SV-politikeren om ventetidene hun ber Bent Høie få ned så raskt som mulig.

Har tillit til helseregionene og kommunene

Avisa Oslo har rettet en henvendelse til helsedepartementet angående Kaskis utspill. E-posten blir besvart av statssekretær Maria Jahrmann Bjerke.

- Jeg har tillit til at helseregionene og kommunene ivaretar sitt ansvar for tilbudet innen psykisk helse, også i denne krevende tiden. Månedstallene for høsten 2020 viser at ventetidene i psykisk helsevern for voksne var om lag på samme nivå som i 2019, mens det var noe nedgang i ventetidene for barn og unge, heter det blant annet i svaret.

- Det er likevel et mål at ventetidene skal reduseres ytterligere, særlig for disse pasientgruppene med psykiske helseutfordringer og ruslidelser. Vi har derfor styrket sykehusbudsjettene både i 2020 og 2021 for å gi rom for å redusere ventetidene, samtidig som kostnader knyttet til pandemien dekkes, fortsetter Bjerke.

Advarer mot langvarige konsekvenser

Leder av Oslo psykologforening Birgit Aanderaa mener på sin side at å gi statlig refusjon til privatpraktiserende psykologer er et veldig godt strakstiltak.

– Det gir raskt full effekt for helsekronene fordi det finnes ledig kapasitet blant de privatpraktiserende, uttaler Aanderaa.

Hun peker samtidig på et behov for å øke antallet avtalespesialister og kommunale psykologer. Ifølge Oslo psykologforenings leder har korona-nedstengningen ført til økt behov for psykisk helsehjelp.

Her trekker Aanderaa fram to grunner:

– Det påvirker hele befolkningen, men sterkest de som har svakest nettverk fra før av. Den siste runden med nedstengning har i tillegg ført til at titusener mister jobben og mange er permitterte og redde for å miste jobben.

– Viktig å gjøre noe med dette nå

Birgit Aanderaapåpeker at mange har mistet mye som følge av tiltakene. Den sosiale nedstengningen rammer, men også selve sykdommen covid-19.

– Det er antakelig omfattende ettervirkninger av sykdommen og det er en sykdom som er potensielt traumatiserende for helsepersonell. Korona- situasjonen vil derfor kunne gi omfattende langtidseffekter på folks psykiske helse.

Ifølge Aanderaa rammes de med minst ressurser til å bruke private tjenester også hardest i pandemien. Lederen for Oslo psykologforening savner flere avtalespesialister innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling hos de regionale helseforetakene, slik regjeringen har anmodet.

Her beskriver hun «et stort udekket behov» og «svært lange køer».

– Selv folk som er blitt 100 % sykemeldt pga. sin psykiske tilstand får ikke hjelp på DPS eller av avtalespesialister, sier Aanderaa, som også beskriver store udekkede behov på kommunalt nivå.

– Det er derfor svært viktig å gjøre noe med dette nå, understreker leder av Oslo psykologforening Birgit Aanderaa.

Skoleledere slår alarm: – Mer eller mindre ute av funksjon i halvannet år

Dårlig samvittighet for barnas skjermbruk? Dette sier to lokale eksperter

Stort press på psykologene: – Belastningen på pårørende har tidvis vært enorm

Kommentarer til denne saken