Gå til sidens hovedinnhold

En konservativ folkebevegelse? Arkitekturopprørets oppgjør med beskyldningene

Debatten om byutviklingen og arkitekturen i Oslo raser. Sentralt i debatten står gruppen Arkitekturopprøret, som får sterk kritikk av samfunnsgeograf Alf Jørgen Schnell i et leserinnlegg mandag og kaller dem en konservativ folkebevegelse.

Audun Engh og Arkitekturoppgjøret fordummer boligdebatten, hevder Alf Jørgen Schnell i et leserinnlegg i Avisa Oslo mandag.

Schnell er samfunnsgeograf og modernist, og han går hardt ut mot gruppen som den siste tiden har fått stor oppmerksomhet. Schnell kaller Arkitekturopprøret «en ny konservativ folkebevegelse». Han beskylder Arkitekturoppgjøret for være uinteressert i politikk og å redusere bydebatten til et spørsmål om fasader.

– Vi er en tverrpolitisk bevegelse, svarer gruppen.

  • Les innlegget til Alf Jørgen Schnell her
Les også

Fordummer boligdebatten

Hvem har råd til å bo på Løkka?

Schnell gir honnør til Audun Engh for å ha bidratt til å redde Grünerløkka, men der stopper lovordene: «Grünerløkka er kanskje vakker(...), men hvem i dag er det som har råd til å bo der?» spør Schnell i sitt leserinnlegg, og viser til at boligprisene stadig øker. Han mener at dette er spørsmål Arkitekturopprøret ikke tar inn over seg, noe Engh er uenig i:

– Den gamle arbeiderbydelen Grünerløkka er blitt meget populær fordi bebyggelsen oppleves som vakker, og den tradisjonelle kvartalsstrukturen er attraktiv. Det er mangel på slike bymiljøer i Oslo, og derfor stiger prisene, sier Engh og legger til:

– Mener Schnell at man bør bygge flere monotone betongkasser tett i tett, fordi det da blir billigere for folk med moderat inntekt å bo der? Tvert imot bør det kreves at alle nye boligprosjekter skal videreføre og forsterke de beste urbane og estetiske kvalitetene i Oslos populære eldre bydeler. Da vil det bli billigere å bo i et vakkert nærmiljø.

Arkitekturopprøret vil endre Oslo: – Drittlei av stygge bygninger

Sosial boligbygging

Engh kjenner seg ikke igjen i at den tradisjonsorienterte arkitekturen som Arkitekturopprøret fremmer er usosial. Schnell peker på at «Målet til modernismen var at arkitekten istedenfor å sløse bort tiden og ressurser på de rikes palass, heller burde bygge effektivt og rimelig til folk flest», noe Engh er uenig i:

– Både klassiske og modernistiske arkitekter har tegnet hus for overklassen, og gjør det i dag. Også før modernismen ble det oppført mange boliger til folk flest. Det påstås ofte fra modernister at det er ekstremt dyrt å oppføre nybygg i tradisjonell stil, slik at de kun kan bli for overklassen. Det stemmer ikke.

Engh mener tvert imot at også Arkitekturopprøret er opptatt av sosial boligbygging:

– Folk med begrenset inntekt kan ikke rømme fra et knugende og trist bymiljø til hytta på fjellet, eller til Roma, Paris og andre vakre byer. Derfor er det spesielt viktig at nærmiljøer der borgere med begrenset økonomi skal bo, blir utformes på en måte som beboerne opplever som vakker. De gamle arbeiderboligene i norske byer regnes i dag som vakre, og har høy markedsverdi. Flere nybygg bør derfor oppføres i tradisjonell stil, slik at ikke bare de rikeste har råd til å bo i vakre bygninger.

– Dere fronter ikke et arkitekturideal som gagner de rikeste?

– Nei, vi fronter arkitekturidealer som samsvarer med ønskene til befolkningen.

Ønsker mangfold

På spørsmålet om hvem Engh tenker at bør få bo i Oslo og hvordan skal man løse en økt boligetterspørsel i Oslo, svarer Engh at Oslo bør ha en mangfoldig befolkning, også økonomisk.

Han er langt på vei enig med Schnell i at boligprisene har løpt løpsk:

– Boligmarkedet er blitt kraftig kommersialisert, med en bransje som arbeider for at nye og gamle boliger skal bli så dyre som mulig. Det ser ikke ut til at økt fortetting i Oslo, i privat regi, reduserer boligprisene. Det bør vurderes å gjeninnføre systemet med boligbyggelag med regulerte priser.

Konservativ folkebevegelse?

«Hvis du lurer på hvordan en konservativ folkebevegelse ser ut, vel her har du den», skriver Schnell. Verken Sourouri eller Engh kjenner seg igjen i beskyldningene om at Arkitekturopprøret er en konservativ bevegelse.

– Vi er en tverrpolitisk bevegelse. Det er helt ubegrunnet retorikk å koble ønske om visse stilarter til politiske bevegelser, sier Engh og får støtte fra partner i Arkitekturopprøret Saher Sourouri:

– Vi er partipolitisk nøytrale og har følgere som stemmer på alt fra Rødt til FrP, legger Sourouri til.

Engh mener at politiske ideologier og arkitektur ikke har noe med hverandre å gjøre:

– Stalin og Hitler, som kriget mot hverandre, likte begge klassisk arkitektur. Det kan ikke brukes til å stemple folk som liker klassiske nybygg som verken kommunister eller nazister, sier han.

– Lite relevant for debatten

I sin kronikk trekker Schnell flere linjer mellom Arkitekturopprøret og autoritære samt konservative bevegelser. Det mener Engh er irrelevant:

– Hva vi som leder Arkitekturopprøret personlig står for politisk er lite relevant for samfunnsdebatten som vi har igangsatt. Vi deler de sentrale kravene om mangfold og medvirkning.

Engh sier at han selv har hatt sympati for ikkevoldelig anarkisme, samtidig som han sier at han er positiv til gode sosialdemokratiske ideer.

– Jeg støtter også verdikonservatisme, i betydningen at gode og velfungerende tradisjoner fra tidligere generasjoner bør videreføres i samtiden som tradisjonell byggeskikk og figurativ kunst.

Les også

Arkitekturopprøret om kritikken: – Vitner om arroganse

Det betyr likevel ikke at de ikke tar inn over seg det politiske aspektet ved bybyggingen, mener gruppen.

– Vi har politikk som et sentralt tema. En av Arkitekturopprørets viktigste målsettinger er å få de folkevalgte til å sikre at kommunene tar ansvaret for byplanleggingen, kombinert med god lokal medbestemmelse for befolkningen, sier Engh og legger til:

– Autoritære «tradisjoner» som at makthaverne skal styre befolkningens liv på områder der innbyggerne med fordel kan ha valgfrihet, mener jeg at vi bør kvitte oss med. Dette gjelder også valg av arkitektur i større byggeprosjekter.

Sourouri legger til at Arkitekturopprøret også peker på utbyggere og manglende politisk styring som årsakene til hvorfor stedsutviklingen i Norge befinner seg i en krise.

Kommentarer til denne saken