Gå til sidens hovedinnhold

En byborgers opplevelse av styre og stell i Oslo by – det grønne skiftet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I 2018 valgte jeg og min nære familie å flytte nærmere Oslo sentrum. Nærmere bestemt til området Majorstuen som ligger i bydel Frogner. Vi hadde over tid lyttet til politikere som uttalte seg om at bomiljøet i sentrum skulle utvikles. Gjennom flere ordninger og begrensninger skulle luftkvaliteten bli bedre, det skulle bli flere boliger, fremkommeligheten for syklister og gående skulle utvikles til det bedre, forurensningen skulle ned, bilkjøring skulle minskes, åpne plasser og uterom skulle anlegges og tilrettelegges for byens sentrumsborgere. Alle ønsket et levende sentrum med god bokvalitet for menneskene som ønsker å bo og leve sine liv i sentrum. Vi flyttet til sentrum av Oslo med forventninger om at vi som borgere hadde en reell mulighet til å påvirke utvikling i området vi skulle bosette oss i.

Her er en Oslo-borgers betraktninger om byutviklingen i vår del av bydel Frogner de siste 3 år.

Sameiet vi flyttet inn i består av nesten 100 leiligheter med flere enn 200 beboere. Demografien spenner fra 0 år til 95 år i vår flotte blokk. Vi har en deilig bakgård som er utviklet til en hage som alle beboerne fritt kan benytte seg av. Så langt alt vel- det er når vi flytter oss ut på gaten vår vi ikke for mulighet til å medvirke til et trygt og nært bomiljø for alle.

I vår lille del av gaten er det nemlig Bymiljøetaten, Plan og bygningsetaten og byantikvaren som har all makt. Bydelens politikere? De har vi forsøkt å komme i kontakt med via e-post men oppnår ingen svar. Hvilken utvikling har vi hatt i vår gate for å få et levende, trygt og aktivt byrom hvor vi alle kan ferdes:

1. Det er plassert en innsamlingsstasjon for glass og metall rett utenfor oss. Veldig bra det, kort vei å gå for å levere sortert avfall. At det bråker når det tømmes og flyter med søppel stasjonen hele uken har vi lært oss å leve med. At Renovasjonsetaten ikke følger opp ansvaret med søppel som blåser rundt i hele området som følge av denne innsamlingsstasjonen får heller være.

2. Da Bymiljøetaten ønsket å etablere en sykkelvei fant de ut at de måtte flytte mange parkeringsplasser med lademuligheter. De valgte da å fjerne tilsvarende antall beboerparkeringer i vårt område for å gjøre disse plassene om til EL-bil lader plasser. Vi beboere som ennå ikke har skaffet oss EL-bil tenkte at dette var jo fint. Frem for et bedre miljø! Bedre luftkvalitet for alle! Vi, fossilt brennstoff bileiere, bare kjører runde på runde med våre bensin og dieselbiler for å lete etter beboerparkeringsplasser.

3. Bymiljøetaten valgte å flytte en Taxiholdeplass inn i vår gate, rett utenfor, vår lille nærbutikk. Dette måtte til for at sykkelveien skulle få plass. Det var ikke nok å fjerne parkeringsplasser. Det ble etablert plass for 5 Taxibiler. Hvem i all verden tror at alle taxier er utslippsfrie? Hvem tror at taxisjåfører slår av motoren når de venter på kunder når det er kaldt i været? Tror noen at Taxisjåfører er immune mot kulde? De må jo holde varmen, og resultatet av det er at vi beboere hele døgnet har taxier som står på tomgangskjøring utenfor vårt hus. Under våre soveromsvinduer. Var det noen som snakket om bedre luftkvalitet?

For taxinæringen er 5 plasser på en holdeplass altfor lite. Vi har nå fått en taxiholdeplass som strekker langs hele den ene siden av gaten vår, med opptil 13 taxier parkert på samme tid- og alle står med motoren i gang. Bymiljøetaten vil ikke endre skilting da de mener at vegtrafikkloven skal løse dette problemet. OK – det kan vi være enig i, men hvor er de som skal håndheve denne loven? Det er jo nettopp Bymiljøetaten! Men så vis dere på stedet da og rydd opp!

4. Vi ba pent om å få et gangfelt laget i vår gate slik at våre barn og andre kan krysse gaten uten risiko når de skal på butikken. Trafikkbildet i gaten er blitt så mye mer komplisert og trangt etter at Taxiholdeplassen kom. Vi skjønner jo at taxiholdeplassen er kommet for å bli. Det lar seg ikke gjøre med begrunnelse i trafikksikkerhet. Alle fotgjengere krysser nå gaten over til nærbutikken på eget ansvar. Bilene og buss rute 25 har fortrinnsrett til gateløpet. Skulle ikke byen legges til rette for gående og myke trafikanter?

5. Sameiet ønsker å synliggjøre at i denne delen av gaten bor det også mennesker. Barn som leker og har gaten som skolevei. Eldre som krysser gaten med rullatorer for å handle. Her er ikke bare nærbutikk, bibliotek, taxier, varelevering, rutebuss og legekontorer. Det ble søkt om balkonger på fasaden for de leiligheter som av brannvernhensyn ikke kan få balkonger inn mot bakgården. Da var Plan og Bygningsetaten raskt ute med å si NEI. «Vi må ivareta husfasaden, som verken er fredet eller har bevaringsverdi, ingen kulturminneverdi og ikke på den Gule listen» svarte Plan- og Bygningsetaten.

Som borger i sentrum av Oslo må du finne deg i at etatene bestemmer og at du som borger kan komme med innsigelser og forslag til endringer men det er etatene som bestemmer. Politikerne kan ha forslag, ønsker og drømmer- men etatene bestemmer. Så langt kan vi ikke se at det de siste 3 årene er blitt utført noe i vårt nærområde som har vært medvirkende til å bedre bosituasjonen for oss – mennesker som lever i sentrum.

Kommentarer til denne saken