– Jeg og venninnene mine så på hverandre og sa: Tuller du nå? Hørte vi det samme? sier elev Arina Aamir, som også er nestleder i Aker Unge Høyre.

Valle Hovin videregående kommer kun til å gi elevene standpunktkarakterer og halvårsvurderinger, ikke på prøver underveis i skoleåret.

Arina Aamir og klassekameratene fikk aldri denne beskjeden. Ikke før de satt i gymsalen første skoledag. Det reagerer hun på.

– De gjør oss til prøvekaniner for en ordning vi ikke ba om å være med på. Hadde vi blitt informert om dette da vi søkte om skoleplass, hadde vi fått en reell mulighet til å velge om vi ønsket dette eller ikke. Vi elever føler oss rett og slett lurt, tordner Aamir.

Les også

Raymond vurderte exit. Nå frykter Oslo Ap «stygg, åpen konflikt» og kamp mellom vennenettverk

Ønsker andre løsninger

Istedenfor å bruke karakterer, vil elevene få en vurdering der læreren forklarer hva som er bra og hva elevene kan gjøre bedre.

– Det betyr at jeg må jobbe beinhardt, uten at jeg vet hvordan jeg ligger an. En firer kan jo høres ut som en sekser og motsatt. Personlig sikter jeg mot å komme inn på jus, og da holder det ikke å få karakteren fem. Da må jeg ha seksere, sier hun.

Aamir føler elevene har blitt ført bak lyset og hevder mange elever reagerer. Elevrådet har tatt opp saken med rektor.

– Jeg gir meg ikke før vi blir hørt. Dette handler om hva som faktisk er best for elevene. Dette er å leke med vår framtid uten å gi oss elever noen form for innflytelse på avgjørelser som vil ha alvorlige konsekvenser for våre utdanningsmuligheter videre, noe vi mener er veldig urettferdig, sier Aamir.

Negativ prøvekultur

Rektor på Valle Hovin videregående, Trine Øiseth, sier at skolen har hatt et ønske om å utvikle en ny vurderingskultur, med fokus på dyp og varig læring. Som følge av dette har de tonet ned karakterbruken og lagt vekt på tilbakemeldinger.

– Målet er at elevene skal lære mest mulig og dermed også ende opp med best mulig resultater til slutt. Det er også i tråd med Forskrift til Opplæringsloven, sier Øiseth.

Hun sier Elevrådet og grupper av elever har blitt involvert i prosessen, og opplyser at de skal ha et nytt møte med Elevrådet etter høstferien.

– Det er flere grunner til at vi innført dette, sier hun og trekker fram forskning, Fagfornyelsen fra 2020 og elevers og læreres meninger.

– Vi fikk tilbakemeldinger fra elever og lærere om at det var i ferd med å utvikle seg en prøvekultur som elevene opplevde som stressende og som lærerne opplevde som lite egnet for god læring. En prøvekultur vil si en kultur der det som skjer på prøvene (testen) blir viktigere enn det som skjer imellom (læringen), forklarer Øiseth og fortsetter:

– Fagfornyelsen fra 2020 brakte med seg et nytt kompetansebegrep som legger mer vekt enn tidligere på det å anvende kunnskap, mestre utfordringer og tenke kritisk. Dette er ferdigheter som må utvikles over tid.

– Elevene raser og mener at «man leker med deres framtid», «at elevene blir prøvekaniner» og er generelt redd for at ordningen vil være negativ for dem. Hva har dere å si til det?

– Det er ulike oppfatninger av dette blant elevene. Mange av elevene er positive til ideen, men denne måten å jobbe på (færre karakterer) er ny for dem og at det kan skape usikkerhet hos noen, er ikke overraskende. Vår oppgave er å berolige og å vise gjennom praktisk arbeid at god læring vil føre til gode sluttresultater, sier hun.

Elev og ungdomspolitiker Arina Aamir mener skolens tolkning av Fagfornyelsen er feil.

– Høyre, Venstre, KrF og FrP er sterke forkjempere for karakterer. At de skulle lagt til rette for å slutte med karakterer, gir ingen mening. Det er en feil tolkning av Fagfornyelsen, mener hun.