Eirik Jensen var i flere tiår en betrodd og respektert politileder i Oslo. 19. juni ble han dømt til fengsel i 21 år for medvirkning til grov narkotikakriminalitet og grov korrupsjon i en årrekke (se faktaboks om saken under).
10. november ble anken hans avvist av Høyesterett og dommen er å anse som rettskraftig.
Den tidligere polititoppen sliter med å bli vant til fengselstilværelsen. Jensen forteller at han har gått ned ni kilo på de snart 24 ukene han har sittet i Kongsvinger.
– Det går ikke akkurat bra. Jeg sover dårlig og sitter på cellen 24 timer i døgnet. Stirrer på veggene og ut vinduet. Jeg spiser ikke, har ingen matlyst. Det er ikke noe som frister. For det meste spiser jeg cottage cheese og drikker kaffe. Det er ikke det samme som å være i frihet og bestille en burger eller fersk pizza hvis du har lyst på det. Mat er ikke det jeg tenker på, sier Jensen.
– Har mottatt trusselbrev på cellen
Han forteller også om medinnsatte som roper etter ham når de ser ham.
– De roper politi, politi, politi. Alle her vet hvem jeg er og synes nok det er ekstra festlig at det er en politimann som sitter i fengsel. Det er bare noe jeg må forholde meg til, sier han og sukker lett.
I fengselet har Jensen fått mye støtte. Ukentlig mottar han brev og kort fra folk som fortsatt tro på ham og mener han er uskyldig. Selv om han har fått knusende avgjørelser mot seg i tre instanser. I lagmannsrettens avgjørelse slås det fast at han er uten troverdighet, at Jensens forklaringer er oppkonstruert og at det er skjerpende at jobben hans var å bekjempe kriminalitet.
Spesialenhetens etterforskning blir omtalt som grundig. Nettavisen har tidligere omtalt at nestleder og aktor i saken, Guro Glærum Kleppe, har fått ros for gjennomføring av saken i et internt møte hos Riksadvokaten i mars, før koronaen brøt ut. Høyesterett slår også fast at dommen mot Jensen og Cappelen er velstrukturert og svært grundig.
På cellen i Kongsvinger har Jensen ikke bare fått støtte. Tidligere straffedømte har også sendt trusselbrev til ham.
– Jeg har mottatt trusselbrev fra NN (Avisa Oslo kjenner identiteten til den straffedømte mannen). Det er ubehagelig, men ikke noe å gjøre med. Når noen sier de skal «ta meg» så er ikke det noe nytt. Jeg har opplevd verre ting før. Men det er ikke noe jeg får gjort noe med.
Avisa Oslo har fått tilgang til et annet brev den kjente kriminelle har sendt til Jensen. Her skriver han at han skal røpe politihemmeligheter og truer med å røpe andre politifolk som har hatt ulike roller i forskjellige operasjoner og straffesaker.
I brevet kalles Jensen også for «drittsekk» og samarbeidet mellom Jensen og Cappelen trekkes også frem på en negativ måte.
– Du er å anse som en trussel
«Gjør hva du vet er rett. Til og med en drittsekk som meg selv klarer å gjøre det! Kast ikke bort tida på tåpelige anmeldelser. Til det er systemet for råttent. Du er å anse som en trussel nå Eirik, og drittsekkene (politiet og påtalemyndigheten, red.anm.) bare må frykte for hva du kan komme til å si!», skriver den straffedømte i brevet.
– Det er ikke noe jeg får gjort så mye med. Jeg bare registrerer at han har sendt meg noen papirer, sier Jensen.
Han har ikke foretatt seg noe i forbindelse med brevene han har mottatt.
Hver dag vekkes han i 07.00-tiden. Men han holder seg for seg selv. Han deltar ikke på fellesaktiviteter, takker nei til lufting og sitter isolert på cellen i Kongsvinger. Isolasjonen er selvvalgt. Hver dag kommer betjentene og tilbyr ham ulike aktiviteter og gjøremål. Og mat, som han ikke spiser.
– Hver dag får de samme svar. Jeg har ikke hode til å være i fellesskap med andre. Jeg har ikke motivasjon. Derfor blir jeg på cellen med døren låst. Betjentene vil at døren skal stå oppe, men da kan folk komme rekende inn. Av og til legger betjentene en fille i døren slik at døren står på gløtt. Da regnes det ikke som isolasjon, sier Jensen halvveis oppgitt og halvveis muntert.
– De som sitter her er tobakkstyver, klokketyver, småsmuglere, folk som har stjålet lommebøker og andre småkjeltringer. Jeg har ikke noe til felles med dem. Det gir meg ingenting å snakke med dem, polakker og albanere som skal sendes ut. Jeg vet ikke hva jeg skal snakke med dem om og det blir ikke givende samtaler.
Når Jensen takker nei til aktivitetene han blir tilbudt krysser fengselsbetjentene dette av på et skjema. Dette er for å kunne dokumentere at det ikke er fengselet som står bak Jensens selvpåførte isolasjon. Jensen benytter seg heller ikke av fengselets treningsrom. Én av hans daglige sysler er å vaske cellen.
– Jeg har sluttet å trene og merker at muskelmasse forsvinner. Det blir slik når jeg er stillesittende på cellen. Jeg orker ikke å trene. Den er ikke så stor heller, så jeg får ikke beveget meg så mye. Jeg måtte krangle til meg å få treningsstrikk på cellen. Årsaken til at jeg først ikke fikk det var at de var redd for at jeg skulle henge meg. Etter hvert fikk jeg strikkene, men når jeg trener med disse må celledøren stå åpen.
– Jeg har jo tilgang til belte og ledninger, så det er fullt mulig å avslutte for den som vil.
– Mørke tanker
Jensen har også fått et skriv fra fengselet om hvilke rutiner som gjelder i tiden han har strikkene på cellen. De må leveres tilbake hver dag i en pose sammen med treningshanskene som han også forteller at han måtte krangle seg til.
– Du har tidligere intervjuer antydet at det kan være aktuelt å avslutte livet dersom du blir endelig dømt i saken. Er dette noe du tenker på nå?
– Slike tanker kommer av og til. Det kan være når noen av mine nærmeste har vært på besøk. Det er selvfølgelig viktig for meg å få besøk av dem jeg stoler hundre prosent på. Men det har en kostnad. Jeg ser det preger dem. Da blir det av og til mørke tanker. Men jeg holder det i sjakk ved å jobbe videre med saken min. Lørdag hadde jeg besøk av advokatene mine hvor vi diskuterte veien videre, sier Jensen.
Neste steg kan både være å prøve å få saken behandlet i Gjenopptakelseskommisjonen og prøve den for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
– Hvorfor erkjenner du ikke noe av det du er dømt for?
– Fordi jeg ikke har gjort noe av det som kommer frem i tiltalen. Jeg har brutt informantinstruksen og benyttet meg av «kreative løsninger», jeg har også holdt tilbake informasjon for andre kollegaer i politiet, men det jeg har gjort har alle informantbehandlere.
– Hva er eksempler på kreative løsninger?
– Jeg har gjort private tjenester for kriminelle, hjulpet dem med ulike saker hos Nav og i forbindelse med førerkort. Når de har vært involvert i straffbare forhold har jeg sørget for at de for eksempel får beholde førerkortet mot at de holder seg på riktig side av loven, forklarer Jensen, og gir følgende begrunnelse for hvorfor han opererte med tjenester som polititjenestemann:
– Det er bedre at personer som er i kriminelle miljøer har førerkort og jobber lovlydig som for eksempel budbilsjåfører enn at de slenger på gaten. I tillegg har de ofte informasjon som er nyttig for politiet. Det ble dermed dobbel gevinst. Man gir litt og får igjen. Slik kan alvorlige straffesaker oppklares. Dette er ikke ulovlig, men kreativt.
Tente lys med fengselspresten
Selv om fengselstilværelsen er stusslig er det noen lyspunkter. Ved enkelte anledninger blir det gode samtaler med den kvinnelige fengselspresten.
– Vi har tent lys og hatt flere hyggelige samtaler. Hun har jobbet her i 15 år og kjenner mange av dem jeg tidligere har fanget. Hun er en moderne prest som tar seg noen øl og er interessert i mc. Hun har vært viktig for meg her i fengselet.
Jensens kjæreste Ragna Lise Vikre er den viktigste i livet hans. Hver uke siden dommen falt i lagmannsretten, og Jensen ble pågrepet i rettssalen, har hun vært på fengselsbesøk i Kongsvinger. Denne uken skal hun på sitt 24. besøk.
– Uten henne hadde jeg ikke klart å holde det jeg har igjen av motivasjon oppe. Kjæresten min savner jeg hver dag og er den jeg kan snakke med om alt. Jeg setter utrolig pris på henne og at hun fortsetter å besøke meg selv om jeg vet at det er en belastning for henne. Akkurat det er vondt å tenke på, at hun ofrer seg for meg, sier Jensen.
– Hver gang hun har vært her er det tøft å se henne gå. Det er få gleder i fengselet, men besøket av Ragna er den største. Det er utfordrende at jeg ikke får besøk av dem jeg er glad i mer enn én gang i uken. Og når jeg snakker med min kjæreste, mor eller søster på telefonen blir samtalen avlyttet.
Forrige uke publiserte fagbladet Politiforum et stort intervju med Einar Aas, en av Jensens tidligere sjefer. Saken ble snappet opp av flere riksmedier og Aas forteller om den svært spesielle historien fra sitt ståsted.
Stikk til tidligere sjef
På vei til jobb mandag 24. februar 2014 ble Eirik Jensen pågrepet av Beredskapstroppen i garasjeanlegget på politihuset i Oslo. Noen etasjer over satt Aas på kontoret sitt.
– Jeg skjønte jo hvordan dette lå an, sier han til Politiforum.
– Det gikk fra ille til verre for Eirik Jensen. Omfanget av det som kom fram, forbløffet flere av oss, meg inkludert. Det var en vemmelig overraskelse.
Aas ønsker ikke å si noe mer om hvordan han reagerte da han fikk vite at Jensen var pågrepet.
– Jeg forholdt meg til siktelsen og etter hvert en alvorlig tiltale, og senere også til dommene i tingretten og lagmannsretten. Og nå avgjørelsen i Høyesterett. Ferdig med det.
Jensen forteller til Avisa Oslo at han har lest deler av intervjuet.
– Jeg har ikke brydd meg så mye med det. Einar Aas er ute i kulden i politiet. Det er mye i saken han ikke har fått med seg, sier Jensen uten å ville kommentere artikkelen fra fagbladet noe mer.
I fengselet har Jensen mye tid til å tenke. Han har også fått øynene opp for sport på TV og innrømmer at hans nye favorittlag i Eliteserien er Sportsklubben Brann og fikk med seg 3-1-seieren mot Aalesund lørdag kveld. Samtidig følger han med på tysk fotball og Erling Braut Haaland. Søndag så han på langrenn.
– Jeg må jo se på det som er på TV. Det er jo ikke så mye annet å gjøre. Jeg sitter jo her døgnet rundt, sier Jensen lettere oppgitt.
Hans nye hobby gjør at han i perioder tenker mindre på saken. På dommen. 21 år i fengsel og alt han gå glipp av i livet utenfor murene. Men noe gnager ham og kommer til å gjøre det lenge.
– Jeg er forbannet på Cappelen. Han har servert en falsk forklaring om noe som aldri har skjedd. Det som også gjør meg forbannet er at kompetansen på dem som har etterforsket saken i Spesialenheten. De har ikke undersøkt påstandene hans på en skikkelig og kritisk måte.
Hemmeligstemplet anke
– Dommen er jo knusende, i tillegg slår Høyesterett fast at det er svært grundig og at du ikke har noen troverdighet. Samtidig roses Spesialenhetens etterforskning. Er det slik at alle andre tar feil?
– Da Cappelen anga meg var han i en desperat situasjon. Det han har gjort er å dolke meg i ryggen. Som jeg sa i retten har jeg hjulpet ham når han har hatt rusproblemer, trusselsituasjoner og andre private ting. Han burde ha dårlig samvittighet.
Det er ikke første gangen Jensen kommer med skyts mot Cappelen og det han har forklart i retten og blitt trodd på. Til Nettavisen har Cappelen sagt følgende:
– Etter å ha sett og lest om Eirik Jensen, fremstår han desorientert og jeg mener at han burde ha rådgivere rundt seg som fraråder ham slike utspill i pressen. Etter mitt syn skader dette Jensen mer enn det gagner ham.
Deler av Jensens anke til Høyesterett er hemmeligstemplet. Det er opplysninger som er kommet frem bak lukket rett som er inntatt her. Offentligheten har aldri fått tilgang til hva som er tatt opp.
Jensen håpet at Norges høyeste rettsinstans skulle sørge for at han kunne gå ut av fengselsportene som en fri mann. Slik gikk det ikke.
– Jeg ble ikke akkurat overrasket over utfallet. Men sånn er det. Jeg er uskyldig dømt og systemet har sviktet. Domstolene har ikke tatt hensyn til riktig faktum i saken, sier Jensen til Avisa Oslo, i sitt første større intervju etter at dommen ble rettskraftig.