– Er hun her fordi Apalløkka har så bra rykte? spør Mishel Hassan (13) og peker på byråd for oppvekst Inga Marte Thorkildsen.

Apalløkka skole på Ammerud, er blant dem som scorer aller høyest på trivsel blant elevene i Oslo. Rektor Elisabeth Dullum forteller at skolen ligger høyt på alle parametere i elevundersøkelsen. Hun tror at en kraftig satsing på elevstyrte prosesser, er mye av nøkkelen til suksessen. Nylig har skolen innført «eleveksperter» i alle fag:

– Vi har lenge vært opptatt av at elevene skal delta aktivt i beslutninger som tas, men fram til i år, så har det hovedsakelig dreid seg om sosiale ting. Med årets 8. klasse innførte vi det på et faglig nivå også, sier hun.

– Føler oss hørt

Mishel er elevekspert i KRLE og forklarer:

– Det er litt som elevrådsleder, bare at man er det for et fag. Man har møter med lærerne, og får være med å bestemme hvordan undervisningen foregår.

Ifølge lærerne har tiltaket økt både trivselen og det faglige nivået blant elevene. Det har fått byråd for barn og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen, til å ta turen østover:

– Apalløkka er et ideal for skolene i Oslo, sier hun.

I skolegården møter Thorkildsen åttendeklassingene Mishel Hassan, Sanjeevan Satkunarasa, Akriti Misra, Leonit Cervadiku og Tuva Lindvik. De er eleveksperter i hver sine fag på Apalløkka skole.

– At vi får være med å bestemme gjør fagene mye morsommere. Og vi lærer mer, sier Sanjeevan og legger til:

– Jeg er elevekspert i engelsk, og mange i klassen min sa til meg at de syntes det var skummelt å snakke høyt i timen. Jeg snakka med læreren vår om det, og nå har vi framlegg i mindre grupper engelsken i stedet. Da tør mange flere å si noe.

De fire andre elevene nikker, og forteller at når de sier noe, så blir det hørt av lærerne.

– Vi føler at vi blir tatt på alvor. Hvis vi har problemer med et fag, så kan vi heller ta det opp med de voksne, og så blir det fiksa, i stedet for at vi slutter å følge med, sier Tuva.

Lærerne Morten Vist Scheie og Runa Holen bekrefter det de fem elevekspertene sier, de mener elevene deltar og lærer mer når de får være med å bestemme undervisningen.

– Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk først. Det er lett å tenke at lærerne alltid vet best, men det har jeg fått motbevist, sier Morten.

Les også

Petter hadde drømmen klar. Så stoppet hjertet: – Hele verden sluknet for meg

Hindre frafall

Før sommeren legger Thorkildsen fram en strategi for å styrke elevmedvirkning som pedagogisk prinsipp i skolen. Hun tror at det kan hindre frafall i Osloskolen.

– Vi vet at det er nær sammenheng mellom elevmedvirkning og motivasjon. Mange elever mister motivasjonen på ungdomsskolen, og at det gjør at de faller fra på videregående skole, sier Thorkildsen.

I saken som blir behandlet av bystyret i løpet av høsten legger hun frem en strategi for styrke de demokratiske prosessene i skolen og innføre elevmedvirkning som pedagogisk prinsipp.

– I praksis så innebærer det at elevene er med å styrer sin egen læring i større grad enn før. Vi ser at det fungerer her på Apalløkka og andre steder, og vi vet det fra forskningen. Nå vil vi at andre skoler skal gjøre det samme, sier Thorkildsen før hun legger til:

– Det handler ikke om at jeg ikke har tillit til lærerne, tvert imot. Men på samme måte som at legene er avhengige av pasientenes kunnskap for å gi best mulig hjelp, så trenger også lærerne sine elever. De som kan mest om hvordan elevene har det, er jo nettopp elevene, men deres perspektiver og ideer preger i for liten grad klasserommene og skolene våre. Her har vi et stort potensial.

Mange peker på at Osloskolen allerede har for lite ressurser, vil ikke krav om dette legge enda mer press på lærerne og skolene?

– Nei, tvert imot er dette en måte å styrke skolene på. Gjort på riktig måte vil dette gjøre at mange lærere og elever får en bedre hverdag. Undervisningen vil treffe bedre og det vil bli et bedre samarbeid og større tillit mellom elever og lærere, noe som kan forebygge mange problemer. Elevmedvirkning vil løfte skolene og på sikt hindre frafall, sier Thorkildsen og legger til:

– Elevmedvirkning er allerede en viktig del av skolenes pedagogiske arbeid og en sentral del av dannelsesoppdraget til skolen. Nå vil Utdanningsetaten vurdere hvilke tiltak vi trenger, og så må vi vurdere hvilke ressurser som må settes av.

Les også

Obos-opprøret: Derfor er vi i Oslo-idretten bekymret