Gå til sidens hovedinnhold

Dette sier de om barna

I arbeidet med rapporten «De får ikke en sjanse» har analytiker Ingrid Iversen Hølaas intervjuet barn og unge som har eller har hatt bostedsutfordringer og personer i skoler og hjelpeapparatet som prøver å hjelpe dem. Her er noe av det de fortalte henne.

En informant fra en videregående skole fortalte om ekstreme løsninger elever med bostedsutfordringer måtte ty til:

«Det var en for tre år siden vi fant ut sov på fotballbanene under tribunen. Så kom vinterferien og det var helt umulig å få hjelp noe sted. Det var ingen som ville hjelpe. Det var foreldre som måtte bidra til depositum eller husleie om de ikke kunne bo hjemme. Det er de beskjedene vi får».

En skoleinformant fortalte om gutter som føler seg tvunget inn i relasjoner de ikke ønsker, for å ha et sted å bo:

«Bor hos venner, han siste jeg hjalp han sluttet nå i våres. Hadde gått på (fag) og skal ut i læra nå. Og han ble kasta ut i mars. Men det var jo helt umulig, han endte med en venninne som han ble kjæreste med som han egentlig ikke ville bli kjæreste med for å ha et sted å bo».

I et intervju ved en skole med et stort skille i sosioøkonomisk bakgrunn blant elevene fortelles det om forskjeller relatert til øst-vestkant-problematikken:

«Ja, og de er det ganske stor forskjell fra de som bor fra sentrum og lenger øst for de har vanskeligere for å få venner å bo hos – for de har som regel små leiligheter de også. Og så har vi noen utfordringer på skolen med å koble øst og vest. Det er ikke som østkantelevene spør vestkantelevene om de får sove i kjelleren».

Mange uttrykte en fortvilelse over at de eneste tilbudene de kunne oppspore var hospitser eller steder for personer med rusproblemer:

«Det er ikke bra for de unge uansett å bo på de midlertidige botilbudene, og de fleste er for de over 23 år. Det er en problemstilling vi har spilt inn flere ganger at Oslo kommune må ta med at det faktisk er unge under 23 år som er bostedsløse».

Les også

De vet ikke hvor de skal sove neste natt: Slik lever barna som ikke har et sted å bo

En skoleinformant understreker den sårbare situasjonen som en elev uten sted å sove på, befinner seg i, og hvor kritisk det er at det finnes et mottak for personer som befinner seg i denne situasjonen.

«… når jeg har måttet benytte meg av (midlertidig botilbud) så er det utrolig vanskelig og tilbudet er utrolig dårlig. Hvis det er psykisk, fysisk vold, så skal du ende opp blant voksne som kanskje har rusproblemer og kanskje har du rusproblemer selv. De tre-fire dagene kan ha utrolig mye å si. Og at det ikke finnes noe tilbud for ungdom, det er utrolig stusselig».

En skoleinformant fortalte at elever med en vanskelig bosituasjon oppsøker nye miljøer og mister de gamle vennene sine:

«Velger da kanskje nye venner, de som er mye ute. Det er lett å dette borti rusen. Har elever som har begynt å ruse seg når de er bostedsløse, det er da spesielt weeden. De sier det er lettere å være ute når du er stein».

En informant fortalte om unge i alderen 18–23 år fra kommuner rundt Oslo, som trekkes til Oslo på grunn av rusmiljøet:

«De bor rundt omkring, sover i parkeringshus og hos folk og utsetter seg for mye greier. De kommer gjerne rett hjemmefra, så deres første bosted etter hjemmet blir gata».

De som jobber oppsøkende i gatemiljøet, forteller om mange i gatemiljøet som har bostedsutfordringer:

«Majoriteten vil jeg si. Det er min erfaring. For de fleste jeg treffer er bolig en utfordring. Jeg jobber jo i alle miljøer, men jobber mye med 17, 18 til 22 år. Der er vel nesten alltid bolig et issue.»

Rapporten beskriver at hjem preget av uro, festing og psykisk uhelse fører til at unge søker ut av hjemmet for å finne mer egnede plasser å sove på. En ung informant sier:

«Da jeg var yngre, var det veldig mye styr i hjemmet mitt, lå ofte over andre plasser. Trur folk skjønte, visste hvordan det var hjem til meg. Ikke noe tilbud likevel, vet ikke hva en skal spørre om. Jeg var kanskje ikke den letteste å komme inn på, hadde vært litt uheldig med de som hadde vært involvert før».

Rapporten beskriver at noen av de unge med bostedsutfordringer har levd et hardt liv. En førstelinjeaktør fra rusmiljøet, beskriver det slik:

«Oj, jeg … tenker i hvert fall at når jeg leser journaler, ikke alle selvsagt, men det slår meg at de aller aller fleste har hatt opplevelser som er fra en helt annen verden, de er groteske, det er veldig gode grunner til de har havnet der de har havnet. De har blitt banka, voldtatt, putta i narkotika fra tidlig alder. () De fleste trenger støtte og oppfølging, det å trene seg på å bo, trenger en aktivitet, det å stå opp om morgenen, alle sånne helt vanlige ting som man tenker man får med seg i en oppdragelse hjemme».

Informanter forteller om unge som står veldig alene, uten noen som kan støtte dem i det praktiske og i det sosiale. En ung informant fortalte at han hadde en støttekontakt som han snakket med om «alt og ingenting». Dette bidro til at han fikk bygget et sosialt nettverk:

«Jeg hadde ikke sosiale antenner før. Det er mange av gutta som ikke har sosiale antenner. De vet ikke hvordan de skal sitte på cafe, de føler seg ubehagelige, man føler seg spesielle hele tiden, skjønner du?».

Rapporten beskriver situasjoner i gråsonen mot prostitusjon. En ung informant med erfaring fra gatemiljøet uttrykte det slik:

«Så møter de gjerne en fyr i 50 årene som sitt å servere dem dop. Og så blir dem kanskje der et par måneder. Så våkner de kanskje uten klær da, og så tørr dem ikke å spør hva som har skjedd for da er dem redd for å bli kasta ut. Da bare «tillater» det i gåsetegn, eller de tørr ikke si noe om det for da mister de tilgang til dop og bo».

Bytteøkonomien i gatemiljøet består også i andre typer tjenester. Gruppen av unge i drift bor ofte på sofaer hos hverandre i lengre eller kortere perioder, som en kreditt på sofasurfing. Når en person i miljøet har fått seg et sted å bo på, skylder han tjenester til andre han har fått bodd hos tidligere. En førstelinjeaktør beskriver det slik:

«Det er så enkelt når man ikke er i den situasjonen, når du ikke sitter på den greina. Du skjønner at du ikke kan ta inn 15 kompiser og deale dop fra leiligheten din, for da kommer politi, du skjønner det, du har opplevd det før, du er ikke dum, men når du da får den leiligheten og du kanskje har overlevd på gata i månedsvis og kanskje ett år, og grunnen til du har overlevd der ute er på grunn av alle de kompisene du har så, du har bodd på sofaen hos den ene og den andre, du har fått låne stoff av den ene og den andre, du har fått tjenester, du har levd på andre i lang tid, du skylder jo en haug med tjenester der ute. Og når du da endelig får leilighet og han som du har bodd hjemme hos i 14 dager og du har fått gratis stoff av i 14 dager, og han kommer i samme situasjon og sier nå er det pay back – da er det ganske vanskelig å si nei».

Kommentarer til denne saken