Er boligmarkedet i Oslo i krise, eller er debatten rundt boligsituasjonen preget av sutring?

I januar kom Sykepleierindeksen som viste at en sykepleier med en årslønn på 580.000 bare kan kjøpe 2,5 prosent av boligene i Oslo.

Saker om bolig vekker sterke følelser hos Avisa Oslos lesere. Forrige uke skrev avisen om Hanna Asefaw (25) som var frustrert over at hun ikke kunne kjøpe seg bolig i hjembyen. Hanna karakteriserte boligmarkedet som «giftig».

Det har nærmeste eksplodert på Avisa Oslos Facebook-side. Over 400 mennesker har delt sine erfaringer fra boligmarkedet, kommet med støtte eller kritiske kommentarer til Hannas fremstilling av boligmarkedet.

Hanna (25) føler det ikke er plass til henne i hjembyen: – Boligmarkedet i Oslo er giftig

Ber folk slutte å syte

En del er kritiske, og mener at man ikke nødvendigvis skal forvente å kunne bo i Oslo.

«Norge er ett av svært få land i verden hvor det er mulig (les: forventet) å eie sin egen bolig. Å klage på at det er vanskelig å kjøpe bolig i Norge vitner om at man aldri har bodd i utlandet. Nordmenn er seigmenn med altfor store puter under armene. Null ryggrad i nordmenn lenger. De som bygde dette landet gremmer seg.”, skriver en.

«Det er ikke krise å bo utenfor byen, heller ikke når man jobber i byen. Mine foreldre pendlet hver dag de 3 milene inn til Oslo i over 20 år, jobbet skift og togene var det litt langt imellom. De hadde dårlig råd, og sinnssvake renter på boliglånet. De brettet opp ermene og gjorde mye av bygge- jobben, var glad til for at de faktisk eide selv.

Selv hadde jeg ikke råd til leilighet i sentrum eller sentrumsnære strøk, tok det til etterretning og var med på masse budrunder i de områdene jeg hadde råd til for 15 år siden.

Det som har endret seg mest er forventningene folk har og kravet om kunne bo der de vil, ikke der de har råd til å bo. Det er ikke krise å flytte utenfor bygrensa, spar opp, og kjøp noe annet når man kan. Slutt å syte over hva man ikke kan, gjør det man faktisk kan, kom inn på boligmarkedet og spar opp. Det har blitt gjort før, også under langt vanskeligere forhold (som da man hadde opp mot 20 % rente på boliglånet). Det går tog og buss fra landsbygda også.....”, skriver en kvinne.

En annen er enig:

«Ehh......Sutring og atter sutring. Dessverre så kan ikke alle som ønsker det bo midt i Oslo», skriver han.

«Oslo er til kun for de pengesterke»

Mange er likevel enige i Hannas påstander, og flere deler gladelig fra egen erfaring:

«Hun har jo rett, bare se å leie fra kommunen selv, det som en gang var leiligheter for dem med lav inntekt, leier selv en 2-roms på Vestli og betaler i underkant av 14.000, er det for folk med lav inntekt? Hvis vi alle med lav inntekt flytter fra Oslo da vi ikke kan bo her lenger hva skjer da med Oslo? Skal hvitsnippere vaske gulv, ta jobben i butikk? Det skulle vel aldri skje og da hadde Oslo gått under. Tenk litt mer enn nesa rekker heter det.»

En annen kvinne skriver at hun «Føler på det samme» som Hanna, og utdyper:

«Og det å få slengt i trynet at man ikke har noen menneskerett til å bo i sin egen fødeby, det betyr at Oslo er til kun for de pengesterke, og vi som er født og oppvokst her blir redusert til annenrangs borgere. Selv ikke nærliggende områder bygger leiligheter med lave nok priser til at man kan bosette seg der. Man skal ganske langt ut forbi oslo grenser før det i det hele tatt er mulig.»

«Dette blir jo verre. Leia til en venninne på Løren har økt fra ca. 14 tusen til snart 20 tusen på under fem år, fordi bydelen «forbedres» så mye, at det presser ut folk som ikke kan leve opp til den standarden» skriver en annen.

Flere etterspør politisk handling:

«Ungdommen skal ikke finne seg i dette. Et land der man ikke kan kjøpe seg en bolig når man er ung og jobber kan ikke kalles rikt men svært fattig på verdier. Min generasjon og de eldre kom inn i boligmarkedet til en helt annen pris. Burde være nr. 1 på den politiske agendaen.”, skriver en mann.

Men politikerne er ikke enige om hvordan dette skal løses, les om hva Høyre og Arbeiderpartiet mener:

Har måttet flytte fra byen

En mann forteller at han har måttet flytte på grunn av boligpolitikken i Oslo:

«Helt enig. Derfor har jeg flytta min vei. Jeg er så heldig å ha en jobb og en arbeidsgiver som gjør det mulig for meg. Vet ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt det, skriver en yngre mann.

Han er ikke alene om å ha «gitt opp» Oslo:

«Nå har jeg gitt opp byen helt og fått hage», skriver en kvinne.