– Vi har vært heldige gjennom de siste 100 årene ved at vi ikke har hatt tre tørre år på rad. Da hadde det vært kjempekrise, sier Frode Hult, seksjonsleder for vannmiljø i vann- og avløpsetaten, til Avisa Oslo.
Bak han skinner Oslos drikkevannskilde Maridalsvannet i vintersola. Fra innsjøen hentes vannet til 90 prosent av Oslos innbyggere.
Men: Det er sårbart.
– Er to tørre år på rad maksimalt av hva man kan klare?
– Ja, da er vi helt skrapa. Vi er supersårbare. Til å være en hovedstad, er vi veldig, veldig sårbare. Vi krysser fingrene for at værgudene er på vår side fram til den nye vannforsyningen er på plass, sier Hult.
Uvanlig situasjon
For øyeblikket er fyllingsgraden i vannmagasinene i Maridalsvassdraget, som består av selve Maridalsvannet og 28 andre innsjøer og vann nesten helt opp til Ølja og Gjerdingen, på 68,5 prosent. Normalt på denne tiden av året ønsker man å ligge på 84 prosent.
En vesentlig del av årsaken er at dammen til innsjøen Gjerdingen, som står for 15 prosent av Maridalsvassdraget, for øyeblikket rehabiliteres. Det er helt nedtappet, og man får ikke noe vann herfra for øyeblikket.
– Vi er allerede sårbare fordi Gjerdingen er ute av drift nå. I tillegg har det i høst og vinter vært veldig lite nedbør, sier Hult.
De siste 100 årene er det fire perioder inntil nå som skiller seg ut: 1921-22, 1948-49, 1975–76 og 1995–96.
I sistnevnte periode var situasjonen ekstrem. Det var forbud mot bilvask og forbud mot hagevanning. Vannføringen i Akerselva var på en fjerdedel av det som er minstemålet i dag.
2021 var et godt vannår fram til tørken på senhøsten. Med andre ord: Dette kan være starten på en ny slik toårsperiode.
Gjentar oppfordring
28. januar skapte det overskrifter da etaten gikk ut til byens befolkning med beskjed om å passe på vannforbruket sitt. Den oppfordringen står ved lag.
– Hvis alle 700.000 kan dusje litt kortere, skru av springen når de pusser tennene og kjøre fulle vaske- og oppvaskmaskiner, vil det hjelpe. I det store spillet betyr alle bekker små veldig mye. Det kan synes veldig smått for den enkelte, men i sum betyr det veldig mye at folk er nøye med vannbruken, sier Hult.
I løpet av et år «drikker» Oslos befolkning opp hele Maridalsvannets vannvolum halvannen gang. Etaten ønsker seg jevnt påfyll av regnvær. Styrtregn nå og da hjelper veldig lite. Hvis det blir veldig mye vann, slik at magasinene fylles opp, har Maridalsvassdraget ett utløp: Akerselva.
– Det kan bli kritisk for veldig mange, som på Vulkan, som ligger lavt langs Akerselva. Det vi ønsker er å få en passe mengde vann på de riktige stedene, sier Hult.
Hvis alt regnet kommer rett i Maridalsvannet, renner det enten ut i rørsystemet til Oslos befolkning, eller ut i Akerselva. Hult ønsker seg mer regn i Nordmarka. Da kan vannet samles i de 28 magasinene. Da fylles banken opp. Vannet kan porsjoneres ut nedover vassdraget når det er behov for det.
Oslo kan få vannrestriksjoner hvis ikke folk sparer på vannet
Vil endre alt
Den nye vannforsyningen vil endre spillereglene radikalt. Prosjektet har havnet i søkelyset etter flere store kostnadsøkninger, men er helt vesentlig for å redusere sårbarheten for drikkevannsforsyningen.
Den nye drikkevannskilden vil bli Holsfjorden, den sørøstlige armen av Tyrifjorden, som er Norges tredje største innsjø målt i vannvolum. Dette vannet kommer helt fra Jotunheimen.
Fra Holsfjorden skal vannet fraktes i en tunnel til Huseby på Oslo vest. Herfra skal det behandles og fordeles ut i byen, med grener til Trosterud og Kjelsås.
– Ny vannforsyning er ekstremt viktig for å være robust med å ha vann. Vann og strøm er bærebjelken i ethvert samfunn. Uten det, stopper alt opp.
– Er det kritisk nå?
– Det er ikke kritisk nå, men det kan bli det på sikt, hvis vi ikke handler nå. Det er dét som er poenget. Dette er ikke noe som kommer akutt. Det kommer sakte, sigende. Vi trenger fortsatt en del hjelp framover for å slippe opp. Vi trenger hjelp fra befolkningen, sier Hult.
