Gå til sidens hovedinnhold

Dette kan ødelegge mye av Oslos moderne sjel

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skal Oslo ha særbehandling fordi så mye av byens næringsliv – restauranter, barer, hoteller, puber, kulturinstitusjoner – nå holder på å gå over ende? Absolutt, sier byråd Raymond Johansen som har sendt et «nødrop» til regjeringen. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) har avvist Oslos mayday med at byen ikke kan særbehandles.

Raymond Johansen begrunner bønnen om mer støtte med at Oslo har det tøffeste lock down-regimet i landet. Dette kombinert med at Oslos ute-, kultur- og reiseliv i hovedsak utgjøres av veldig mange små aktører som har det felles at de allerede før pandemien traff dem, slet med å gå med overskudd.

Oslos befolkning (693.494) er nesten 38 prosent (261.443) mellom 19–39 år. Det gjør Oslo til en veldig ung by. Årsaken til at så mange unge mennesker bor i denne byen skyldes selvfølgelig at hovedstaden er så rik på utdanningsinstitusjoner, men byens attraktivitet henger også nøye sammen med det rike kultur- og utelivet.

Jeg har bodd i denne byen siden 1981. Da hadde Oslo 250.000 færre innbyggere og man trengte slett ikke google-map for å finne fram. I løpet av noen uker i byen hadde jeg god oversikt.

Nå er det nesten umulig å holde orden på alle restaurantene, barene, pubene og kulturarenaene uten digital hjelp. Det koker rett og slett med gode alternativer over hele byen, men selvfølgelig mest i sentrum. Oslo har gjennomført en fantastisk, berikende reise.

Oslo er en magnet på unge mennesker som kommer hit for å leve et moderne, spennende, urbant liv. Alle restaurantene, barene og pubene er sammen med den rike kulturscenen også et trekkplaster internasjonalt. Det er derfor Oslo trekker så mye utenlandske turister.

Tynnes det i dette eldoradoet, blir Oslo en mye fattigere by å bo i. Mye kan gå tapt i løpet av kort tid.

Gründere i hopetall står i fare for å få livsverket ødelagt. I tillegg står tusenvis av arbeidsplasser i fare. For alle studenter som delvis finansierer studiene med deltidsjobbing, er situasjonen prekær fordi de faller utenfor sikkerhetsnettet beregnet for permitterte. Det er en grov urettferdighet. Mange studenter har nå flyktet byen for å bo hjemme. De har ikke råd til å være her. I Oslo er det mange som nå virkelig sliter med å få endene til å møtes. Køene foran Fattighuset er et vitnesbyrd om det.

Det var 22.920 helt ledige i Oslo i november, en økning på 13.553 (145 prosent) fra november i fjor. Den prosentvise oppgangen i tallet på ledige fra oktober til november var størst i Oslo (24 prosent). Andelen helt ledige av arbeidsstyrken er høyest i Oslo med 5,8 prosent, og lavest i Nordland med 2,6 prosent.

I statlige overføringssystemer er det bygget inn mange variabler for å kompensere for ulikt utgiftsnivå. Det samme gjelder skatte- og avgiftssystemet. Vi har det såkalte Finnmarksfradraget samt gradert arbeidsgiveravgift. Det meste av overføringer og tilskudd er designet for å treffe alle andre steder enn Oslo.

Nå trenger Oslo en håndsrekning. Kommunalminister Nikolai Astrup (H) bør snarest ta et teamsmøte med Raymond Johansen for å få på plass en Oslo-pakke. Kommunalministerens lite skjønnsomme råd om at kommunen selv kan avhjelpe situasjonen ved å sette ned eiendomsskatten har svært lite for seg. Kommunen vil selv få store utfordringer med å finansiere virksomheten.

Kommer ikke en slik pakke på plass, vil koronaviruset akkurat som en ulveflokk i blodrus, drepe i den ulike flokken av reise-, kultur- og utelivsbedrifter. Uavhengig av om vi raskt får smittetallene nedover og vaksine, tyder alle signaler fra bransjene selv på at vi står foran en stor sanering. Dette kan ødelegge mye av Oslos moderne sjel.

Kommentarer til denne saken