Oslo har forpliktet seg til å ta bosette 2000 flyktninger som følge av krigen i Ukraina.

– Vi jobber kontinuerlig med å vurdere kapasiteten vår på bosetting i påvente av at vi kan bli bedt om å motta enda flere.

Det sier Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, til Avisa Oslo.

– Vi snur alle steiner for å rigge oss til å ta imot flyktningene på best mulig måte, og for å gi dem en trygg og god hverdag så langt det lar seg gjøre.

Hvor skal de bo?

Rundt 1000 osloboere har registrert seg på kommunens nettsider for å tilby boliger til flyktningene som kommer, opplyser byråden.

– Vi har gått aktivt ut og oppfordret folk som har boliger de kan stille til disposisjon til flyktninger om å melde det inn til oss i kommunen.

Folk som har bolig å tilby kan registrere dette på Oslo kommunes nettsider.

Det er bydelene som hver for seg har ansvar for å godkjenne boliger til flyktninger, og som følger opp de som har meldt at de har en bolig tilgjengelig.

Alle boligene som blir meldt inn blir vurdert i hvilken grad de oppfyller nødvendige kriterier.

Oslo har mest behov for bosetting av flyktninger der de kan bli boende over lengre tid, og helst i ett år, opplyser byrådsavdelingen.

På spørsmål om hvorvidt utleie av rom i private hjem er med i vurderingen, opplyser byrådsavdelingen om at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle av bydelene.

Kravene er at boligen må oppfylle kravene i brannforskriften, og boenheten bør inneholde soveplass, stue, bad og kjøkken, får Avisa Oslo opplyst. Også leieavtalen blir vurdert.

Vil få boliggiganter på banen

I tillegg til private hjem har kommunen et «pågående arbeid med å kartlegge boligkapasiteten i bydelene og vurdere hvilke kommunale og andre bygg som kan være egnet for bosetting.»

– En del av dette arbeidet involverer også private aktører som Obos og Norsk eiendom, forteller byråd Hansen.

I forrige uke inngikk kommunen og bransjeorganisasjonen Norsk Eiendom et samarbeid for å få boliggigantene på banen. Så langt er det få som har meldt seg i Oslo, men adm. direktør Tone Tellevik Dahl opplyser at de skal gjøre et fremstøt overfor medlemmene denne uka.

– Vi oppfordrer alle som kan bidra til å gå gjennom egen portefølje, se hva de har tilgjengelig på kort eller lang sikt, og registrerer seg, sier Tellevik Dahl.

Heimstaden, som har 4400 utleieboliger i Stor-Oslo, har sagt at de kan stille med om lag hundre boliger i Oslo og omegn. Rundt en tredel av disse befinner seg i Oslo kommune.

Markeds- og kommunikasjonssjef Ina Karine Hesle i Heimstaden sier det kan bli aktuelt å øke antallet, og at de vurderer dette fortløpende. Selskapet har foreløpig ikke fått noen tilbakemelding fra kommunen.

Hvem betaler?

Flyktningen i utgangspunktet er ansvarlig for å betale husleie, men i situasjoner hvor det å betale husleie og å dekke andre utgifter ikke er mulig – som vil gjelde mange av flyktningene – vil NAV dekke dette.

Økonomisk støtte til flyktningene kommer når de starter i introduksjonsprogram, får Avisa Oslo opplyst.

Når blir den første flyktningen bosatt?

Byråden henviser til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om når første innkvartering i hovedstaden vil skje.

– Når kan en flyktning bli bosatt i Oslo, og hva er det som må avklares først?

– Så raskt politiet har registrert den enkelte flyktning og UDI har fattet vedtak om kollektiv beskyttelse kan vi anmode kommunene om å bosette. Det håper vi kan skje raskt, sier direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Libe Rieber-Mohn til Avisa Oslo.

Direktoratet informerer kommunene om følgende:

  • Dersom flyktningen klarer seg uten økonomisk støtte eller introduksjonsprogram, står personen i utgangspunktet fritt til å bosette seg hvor som helst i landet.
  • For å ha muligheter til introduksjonsprogram, -stønad og annen økonomisk bistand, må bosettingen skje gjennom avtale mellom kommunen og IMDi.
  • En forutsetning for å bli bosatt med offentlig hjelp er at den det gjelder har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.