- Redusert frekvens på T-bane og trikk til hvert 15. minutt i rushtiden og hver halvtime etter klokken 19.
- Avvikling av nattbuss
- Redusert båttilbud.
Dette er bare noen av eksemplene Ruter presenterte i sitt brev til Oslo kommune over aktuelle tiltak som vil gjennomføres i en situasjon med manglende inntekter.
Avisa Oslo har fått innsyn i brevet som Ruter sendte Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, samt Viken fylkeskommune 18. februar.
Ruter skriver at fremtiden er usikker og at Ruter vil måtte gå til kraftig reduksjon i kollektivtilbudet fra august for å sikre forsvarlig økonomisk drift av selskapet – hvis ikke det stilles garantier for at differansen mellom kostnaden for kollektivtilbudet og de manglende billettinntektene dekkes innen 1. april.
Kraftige reaksjoner på Ruters plan om kollektivkutt etter pandemien
«Reversering av de senere års utvikling av tilbudet»
Ruter antar at overgangsfasen (fra smitteverntiltakene opphører og etterspørselen etter kollektivreiser har stabilisert seg) vil vare i rundt seks måneder, men at denne tiden fortsatt vil være preget av et betydelig bortfall av billettinntekter.
De skriver at en overgangsfase som er finansiert «vil gjøre det mulig å tilby en høyere kapasitet enn det etterspørselen i denne fasen skulle tilsi, noe som vil bidra til å opprettholde attraktiviteten for befolkningen, når reisevaner og reisemønster skal reetableres».
– Alternativt må kollektivtilbudet reduseres drastisk, tilsvarende en reversering av de senere års utvikling av tilbudet, for å kunne styre selskapets drift mot en bærekraftig økonomi. Det vil også være aktuelt å se på økt prising av kollektivreisene med den hensikt å redusere behovet for å ta ned kapasiteten i kollektivtilbudet, heter det i brevet.
Usikre fremtidsutsikter
I brevet skriver Ruter at etterspørselen etter kollektivreiser på kort sikt «er helt avhengig av hvordan pandemien og smitteverntiltakene utvikler seg fremover».
– Denne usikkerheten rundt smitteutviklingen gjør det vanskelig å forutse trafikkvolumet både på kortere og lengre sikt. Felles for alle scenarioer er at etterspørselen etter kollektivtrafikk vil være redusert, med påfølgende lavere billettinntekter, heter det i brevet.
Det kommer frem av brevet at Ruter opprinnelig estimerte et inntektsbortfall på mellom 0,7 og 1,2 milliarder kroner. Den oppdaterte prognosen er imidlertid endret til 1,2 til 2,6 milliarder, opplyser kollektivselskapet.
Det poengteres at gjeldende smittevernregler og smittefrykt har medført at det ikke har vært mulig å opprettholde det tidligere betalingsandel-nivået.
– Konsekvensen av dette er at nivået på billettinntektene har falt mer enn fallet i antallet reisende skulle tilsi. Ruter arbeider for å lukke dette gapet, og er i dialog med helsemyndighetene og operatørene om dette. Det er usikkerhet omkring hvor raskt og krevende det vil være å komme tilbake til tidligere nivå på betalingsandelen, heter det i brevet.
Lan Marie Berg møter samferdselsministeren om Ruter-løsning: Frykter dramatisk kutt i rutetilbudet
«Potensial til å endre mobilitetsmarkedet»
På lengre sikt, mener Ruter, «vil smittefrykt, hjemmekontor, endret arbeidsmarked og lavkonjunktur, kunne ha potensial til å endre mobilitetsmarkedet, der både reisebehov, reisemønster og preferanse for ulike mobilitetsformer kan bli påvirket».
Det opplyses at Ruter – som grunnlag for budsjettarbeidet for 2021 – redegjorde for fire mulige utviklingsbaner for etterspørsel etter kollektivreiser i perioden frem mot 2025. Det opplyses at det nå jobbes med å oppdatere utviklingsbanene, og at de vil bli presentert så snart de er ferdig.
I brevet viser kollektivselskapet til to scenarioer. Utdragene nedenfor er direkte kopier fra brevet og er Ruters egne uttalelser.
Scenario 1: Offentlig støtte i overgangsfasen gir mulighet til å tilpasse tilbudet til ny normal
«I dette scenarioet mottar Ruter offentlig støtte i en overgangsfase, fra smittevernrestriksjoner oppheves, til etterspørselen stabiliseres til et nytt normalnivå. Ruter antar at det vil være nødvendig å gjøre tilbudskutt, men kuttene vil baseres på erfaringer fra nye reisemønstre. Dette vil oppleves mindre drastisk for kundene når de begynner å bevege seg tilbake til kollektivtransporten. Dette er visualisert i figuren under».
«Etter en lang periode der kundene er blitt frarådet å reise kollektivt, vil det ta noe tid før nytt etterspørselsnivå stabiliseres. Vår vurdering er derfor at det vil bli en overgangsperiode på inntil 6 måneder, med relativt rask vekst, før det viser seg hva eventuelle endringer i reisemønsteret er. Kapasiteten i kollektivtilbudet vil deretter justeres til det nye normalnivået, og legge til rette for en videre utvikling av kollektivtrafikken for å kunne levere på samferdsels- og klimapolitiske mål.»
Scenario 2: Finansiering i en overgangsfase uteblir og dramatiske kutt i kollektivtilbudet kreves
«I sluttfasen av pandemien, når vaksinasjonsprogrammet har kommet langt nok til at smittevernreglene er opphevet vil etterspørselen etter reiser ikke ha stabilisert seg. Dette som følge av fortsatt smittefrykt, mange på hjemmekontor, høy bilbruk, og permitterte på vei tilbake i jobb. I denne perioden vil billettinntektstapet fortsatt være betydelig. Dersom den statlige kompensasjonen opphører, og de tapte inntektene i overgangsperioden ikke blir kompensert på annet vis, er konsekvensen en betydelig nedskalering av kollektivtilbudet. Det antas at finansieringsbehovet i en slik overgangsperiode vil være 0,5 – 1,0 mrd. kroner over seks måneder, med et antatt bortfall av billettinntekter i størrelsen 20 % til 40 %. Fordelingen mellom Oslo og Viken vil måtte avstemmes mot gjennomføringen av tiltak.
Vi har i figuren under forsøkt å visualisere hvordan overgangen til ny normalsituasjon vil forløpe dersom kollektivtrafikken må redusere kostnadene lik nedgangen i billettinntekter som følge av nedgangen i antall reiser i pandemiperioden.»
«Et nedskalert tilbud vil kunne gi et lavere finansieringsbehov, men vil samtidig få store konsekvenser for kundene. Eksempler på aktuelle tiltak som vil gjennomføres i en situasjon med manglende inntekter vil være:
- • T-bane og trikk: redusere frekvens til 15 min. ruter i rush og 30 min. ruter etter kl. 19:00 på
- kvelden.
- Buss, T-bane og trikk: Starte driftsdøgnet en time senere på morgenen, avslutte en time
- tidligere på kvelden.
- Buss: Med unntak for stamlinjene halveres antall avganger i rushtiden.
- Buss: Innføre 30 min ruter mellom rushtidene og etter kl. 18:00 på hverdager i hele
- kollektivnettet.
- Buss: Tilbudet med nattavganger avvikles.
- Buss: I helgene begrenses tilbudet til timesavganger på mindre linjer.
- Buss: Flatedekkende linjer nedlegges.
- Båttilbudet reduseres vesentlig.
Tiltakene vil medføre at kollektivtilbudet reduseres drastisk, tilsvarende en reversering av de senere års utvikling av tilbudet.»
Ruter skriver under dette scenarioet at en reduksjon i kollektivtilbudet delvis kan motvirkes av økte priser for kollektivreiser.
En kombinasjon av økt pris og redusert tilbud kan derfor være aktuelt for begge scenarioer, heter det i brevet.
Presiserer usikker situasjon
I e-posten der innsynet i brevet ble innvilget, skriver fagansvarlig Dokumentasjon Mona Fosheim Øwre i Ruter:
"Vi gjør oppmerksom på at skiftende forutsetninger påvirker prognoser og løpende vurderinger av tiltak. Administrasjonen i Ruter har holdt styret, Viken, Oslo og staten løpende oppdatert om den økonomiske situasjonen i kollektivtrafikken siden 12. mars 2020.
Regjeringen kunngjorde onsdag ettermiddag at gjenåpningsplanen av samfunnet ikke kan legges frem i slutten av mars, som tidligere annonsert.
Situasjonen er usikker for alle, og fra Ruters ståsted følges situasjonen tett og det gjøres løpende vurderinger knyttet både til nåværende situasjon og fremtidig etterspørsel."