– Det har aldri vært viktigere. Dette skulle vært en 50-års markering, men det føles som om vi har tatt et veldig langt skritt tilbake, sier Pernille Karella Augedal til Avisa Oslo.

Sammen med vennene Anita Skrautvol og Pål Espen Olsen har hun gått i toget fra Grønland til London pub i Rosenkrantzs gate for å legge ned blomster. Hele veien har hun ropt ut sitt kjærlighetsbudskap, og nå er stemmen snart slutt.

– Pride er det viktigste toget. Det er for å ivareta menneskerettighetene. Uavhengig av om det er snakk om seksuell legning, politisk ståsted eller religion. Det er blitt ekstra viktig nå for at hatet ikke skal vinne fram, sier Augedal.

Sammen med tusenvis av andre trosse de politiets oppfordring om å droppe årets marsj. Det var heiarop og følelser hos de aller fleste frammøte. Mange gråt, men alle var fast bestemt på å vise sin støtte til ofrene for masseskytingen, og for å vise at de ikke lot seg skremme.

Kledd som skorpion

– Jeg satt opp og jobbet på kostymet mitt som aldri blir ferdig i tide da en venn sendte meg melding klokken 03.30 i natt. Jeg har vært våken siden. Jeg har gåsehud og gråter, men jeg er her, sier Anita Skrautvol.

Hun er kledd ut som en skorpion, og det er ingen som skal komme å tråkke på henne eller vennene hennes. Da stikker de tilbake.

– Jeg er så glad for at mange stilte opp i dag, for dette vinner vi oss ikke i. Vi skal være frie. Den fyren skal ikke få ødelegge dette for oss, sier Augedal.

Hun ble vekket av datteren som sendte en tekstmelding for å forsikre seg om at moren var trygg klokken 0230.

– Hun vet at jeg alltid er i Pride park. Etter det lå jeg ti centimeter over madrassen og tenkte på om vennene mine var trygge, sier Augedal.

De tre vennene har også latt seg skremme av det de mener er en skremmende trend rundt omkring i Europa. De har vanskelig for å tro at en masseskyting kunne hende i Oslo.

– Det har vært en spesiell debatt rundt dette i flere år i hele Europa, og det er en høyrepopulistisk guffen vind vi har sett. Jeg hadde aldri trodd vi skulle oppleve dette i Norge, men gjør vi det. Selv om jeg ikke er skeiv selv har jeg ekstremt mye sympati, og det er min hjertesak, sier Augedal.