Gå til sidens hovedinnhold

Det heter ikke «oss» og «dem», det heter «vi»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når koronaviruset kom til Norge kom det med skiturister fra Sveits og Italia. De fleste av dem som kom fra Oslo, var bosatt i våre vestlige bydeler. Flere av de intetanende bærerne tok taxi fra Gardermoen. Dette var hvordan viruset i første omgang spredde seg til noen innvandrergrupper.

Gjennom 2020 ble smittesituasjonen mer alvorlig. Andre smittebølge i fjor høst gjorde at byrådet måtte innføre sosial nedstenging av hele Oslo. Etter jul og nyttår slo vi igjen smitterekorder.

Selv om smitten opprinnelig kom til Oslos vestlige bydeler først har vi hatt et vedvarende høyt smittetrykk i de østligste bydelene våre. Jeg blir ofte spurt om dette, og jeg har opplevd at noen ønsker å gjøre debatten om smitteverntiltak til en debatt om oss og dem. At smittetiltakene burde vært strengere i Groruddalen, på Stovner og i Søndre Nordstrand enn i Nordre Aker der smitten er lav.

Da er det først viktig å understreke at smitten er i hele byen vår. Og så lenge det er smitte i byen vår er faren at den kan spre seg. Raskt. Det viser erfaringene fra andre europeiske byer og land.

Men smitten sprer seg også i tråd med de sosiale skillene i byen vår. Bydelene i Øst er det flere som har dårligere plass hjemme, dårligere helse og dårligere råd enn i resten av byen. Flere har jobber som er mer utsatt for smitte. De er ute blant folk, i førstelinja. De jobber i butikk, i renhold, i servicebransjer. De holder samfunnet i gang og risikerer egen helse mens de gjør det. I andre deler av byen, der smitten er lav, har mange muligheten til være på hjemmekontoret og skjerme seg mot smitten. Og om de blir pålagt en karantene er man kanskje så heldig å ha plass til å isolere seg fra resten av familien, i sitt eget hus.

Forskjellen i smittetrykk mellom øst og vest handler om ulikhet. Ja, det kan også handle om språk og kultur, men først og fremst handler det om sosioøkonomiske forskjeller. Og vi skal ikke gjøre ulikheter oss imellom til en akseptabel forklaring på hvordan smitten sprer seg i byen vår.

Kommunen har vi satt i gang en målrettet innsats for forsterket kommunikasjon, forsterket testing og forsterket smittesporing i smitteutsatte bydeler. Dette er et arbeid vi gjør i samarbeid med nasjonale helsemyndigheter. Vi har gjort det for å gi de som bor der de samme mulighetene til å få ned smitten og til å holde seg friske akkurat som de fra bydeler der smittetrykket er lavere. Det er det politikk handler om – å utjevne forskjeller. Både på kort og lang sikt.

Løsningen er ikke strengere tiltak i enkelte bydeler. Det vil som sagt ikke gjøre at vi kan ha mindre tiltak i andre områder. Den eneste veien ut av pandemien er vaksinering. Derfor har vi fult trykk på å vaksinere så mange som mulig, så fort som mulig. Vi er nær å vaksinere alle som har mottatt første dose på sykehjem for andre gang. Og i løpet av februar kommer Oslo til å ha kapasitet til å vaksinere så mange som 110 000 på en uke. Akkurat nå er utfordringen tilgangen på vaksiner.

Her om dagen fikk jeg en tekstmelding fra en innbygger på Bjørndal. Hun skrev til meg: det skal være og kunne finnes kun et «vi». Ikke en by hvor vi peker finger mot hverandre og benytter retorikken «dem» og «oss». Det synes jeg treffer veldig godt og jeg tror det er en følelse som deles av de aller fleste Oslofolk. For vi er nære hverandre i byen vår. Det er ingen «dem og oss». Og vi skal ikke la noen skape det falske skillet. Det er bare «vi». Og det er nettopp «vi» som skal bekjempe denne pandemien.

Kommentarer til denne saken