Gå til sidens hovedinnhold

Det går mot rødgrønt politisk jordskjelv i Oslo-valget

For fire år siden kapret de borgerlige partiene 10 av 19 mandater i Oslo. Til høsten peker meningsmålingene mot at de rødgrønne kan ta hele 13 av 20 mandater. Det vil i tilfelle være et politisk jordskjelv i hovedstaden.

To eller tre representanter til SV?

Sa du tre også til Rødt? Kommunistene?

To til MDG?

Ett mandat til Sp?

Ellevilt.

Og utenkelig for bare kort tid siden.

Men dette er bildet på snittet av meningsmålingene som Poll of polls legger ut.

Les også

Jubler over ekstrem framgang i Oslo: – Himmelen!

13. september får vi svaret på om denne sensasjonelle utviklingen ikke bare lever sitt eget liv på, tross alt, hypotetiske meningsmålinger, men om den faktisk bekreftes rent fysisk av byens borgere, ved sedlene de slippes ned i urnene på valgdagen.

Faktisk er situasjonen den at dersom alle de øvrige 18 valgdistriktene i Norge stemmer akkurat som ved valget i 2017, så vil denne velgervandringen fra borgerlig til rødgrønn side i Oslo alene være nok til å avsette Erna Solberg som statsminister.

Hva i all verdens land og rike kan være grunnen?

I 2015 fikk Oslo – etter 18 år med borgerlig styre – et rødgrønt byråd, riktig nok med knapp margin og med støtte fra Rødt, ledet av Aps den gang nyss avgåtte partisekretær Raymond Johansen.

Etter fire år beholdt Johansens allianse flertallet i bystyret, dog etter voldsom tilbakegang for Ap, som likevel ble utlignet av en voldsom fremgang av andre rødgrønne partier, særlig MDG.

Er det Raymond Johansen og det rødgrønne byrådets fortjeneste at de rødgrønne partiene nå stormer frem, riktig nok i stortingsvalget?

Tja. Byrådet i Oslo har god støtte i befolkningen, og ville kanskje blitt gjenvalgt hvis det var valg nå, i tilfelle med liten margin, hvem vet, men noen voldsom popularitet nyter de definitivt ikke. Dette er synsing, men jeg tror ikke det er det rødgrønne byrådet som speeder opp denne fremgangen ved stortingsvalget, men jeg tror heller ikke at byrådet innvirker negativt for de rødgrønne kandidatene i Oslo.

Les også

– Nå står Lan og klemmer på trikkene vi bestilte

Jeg har også vanskelig for å tro at det verken er Erna Solbergs skyld eller fortjeneste, alt etter hva man mener om henne og regjeringen hun leder, at de rødgrønne er på sånn frammarsj i hovedstaden.

Ved lokalvalget i 2019 gjorde MDG det sensasjonelt godt, og fikk hele 15,3 prosent av stemmene. Det var denne fremgangen som reddet Raymond Johansen i dette valget.

Men MDGs voldsomme framgang for to år siden gjentar seg i liten grad på meningsmålingene for stortingsvalget, med sine 7,3 prosent. Dette er en klar fremgang fra 2017, og gir Lan Marie Berg & Co. to mandater, men det er langt opp til populariteten i 2019.

Les også

Ligger an til «historisk» kraftig rødgrønn sving i hovedstaden: – Vil være utklassing

Den virkelige sensasjonen er Rødt.

Tre mandater og over 12 prosents oppslutning på målingene.

Rødt gjorde et knallvalg lokalt i 2019 og fikk 7,2 prosent. Dette tallet viser hvilken vanvittig fremgang Rødt nå ser ut til å få i Oslo.

Bjørnar Moxnes har i løpet av en stortingsperiode maktet, i hvert fall i Oslo, langt på vei å fjerne imaget av Rødt som et antidemokratisk, autoritært parti som vil fjerne den private eiendomsretten gjennom væpnet revolusjon og overlate samfunnets viktigste beslutninger til en liten selvutnevnt elite av kommunister. Lite snakk om sentralkomiteen nå. Borte er også den insisterende støtten til flere av verdenshistoriens største despoter.

Dette er jo fint for oss som mener at det er folket i valg som skal bestemme byen og landets framtid, men for de av oss som har levd en stund er det ikke lett å glemme Rødts forgjenger, Arbeidernes Kommunistparti – fortkoret AKP (ml) – bare fordi den nåværende lederen deres fremstår som en helt OK og nesten normal fyr fra Nordstrand.

Jeg møter stadig på unge folk som sier de enten skal, eller i hvert fall sterkt vurderer, å stemme Rødt, og jeg merker også at de begynner å gjespe og se på mobilen når jeg spør om de kjenner til dette partiets mildt sagt problematiske fortid. Dette er snøen som falt i fjor, og jeg er en masete boomer som ikke skjønner tiden jeg lever i.

Les også

Slik vil SV forandre Oslos boligmarked: – Enormt problem

Inntrykket er at Rødt ikke bare fremstår attraktivt bare på grunn av hva de mener, men kanskje enda mer på grunn av rollen de spiller i politikken. De fremstår ukorrupte, friske, uredde og snakker makta og hvem det måtte være midt imot akkurat når det måtte passe dem. De røsker opp i systemet.

De er heller ikke skitnet til av at de har sittet med makt og ansvar.

Men også SV oppnår svært sterke tall, og står og vipper mellom to og tre mandater og rundt 12 prosent i snitt i oppslutning.

Jeg har litt vanskelig for å forstå også dette partiets sterke framgang, selv om de oppnådde 9,1 prosent ved lokalvalget for to år siden.

SV har en sterk førstekandidat i Kari Elisabeth Kaski, som har markert seg tydelig på Stortinget allerede i sin første periode, og har sittet i byråd siden 2015, som det minst synlige partiet i Raymond Johansens koalisjon. Ordfører Marianne Borgen er også en respektert politiker.

For meg er det likevel vanskelig å forstå at SVs framgang er så kraftig.

Men igjen – det er de unge i Oslo som klapper SV fram, akkurat som med Rødt, og til en viss grad også MDG.

I tillegg kommer altså Senterpartiet og Jan Bøhler inn med ett mandat, ifølge snittet av målingene, og det gir jo også pluss i regnskapene på rødgrønn side, selv om Sp nasjonalt har gjort det til sin desidert viktigste sak i valgkampen å hindre at SV kommer i regjering. Det virker nesten som om dette er blitt viktigere for Sp enn å kutte i Oslos budsjetter og flytte arbeidsplasser fra Oslo og til distriktene. Det sier litt!

Les også

Er det «Fuck Oslo!» igjen nå, Senterpartiet?

Ap er største parti på målingene med 25,4 prosent, som er anstendig og nok til å beholde dagens fem mandater, men det er få tegn til løft. At partiet i vår sørget for å skrote en historisk og riktig rusreform kan nok slå godt an jo lenger du kommer fra Oslo, men bekymrer lederne i Oslo Ap – som var på riktig side av historien – på valgdagen.

På borgerlig side ser det trøstesløst ut. Høyre ligger og slurer på litt over 20 prosent etter seks år med rødgrønt byråd og åtte år i regjering nasjonalt. Å ha fjerning av formuesskatten som viktigste sak, slik at de aller rikeste av Høyres pengehjelpere skal betale i null i skatt, ser merkelig nok ikke ut til å sette hjertene i brann hos de svært mange unge velgerne i Oslo.

Venstre, som har gjort det svært godt i Oslo ved valg i 20 år, sliter og ligger an til å miste det ene av de to mandatene de har i dag. Partiet fremstår pregløst. KrF er en vits i Oslo.

Frp har bare gjort det dårligere og dårligere for hvert valg – både lokalt og på Stortinget – de siste 20 årene. I år takket deres klart sterkeste politiker, Siv Jensen, for seg både som Oslo-representant og partileder.

Til å erstatte Siv Jensen valgte partiet sin klart svakeste politiker, Christian Tybring-Gjedde.

Jeg kjenner mange i Oslo Frp som over en øl – og til og med en kaffe – sier at de ikke kommer til å stemme på sitt gamle parti på grunn av dette uforståelige valget. På andreplass har Frp en langt bedre og mindre ekstrem politiker, Jon Helgheim, men det hjelper lite når mannen på toppen blamerte seg selv, sitt parti og sitt land ved å nominere Donald Trump til Nobels fredspris så sent som i fjor høst.

Men – denne artikkelen er bygd på snittet av meningsmålinger.

Meningsmålinger er ikke valg, men det forekommer nesten aldri at det ikke er noen sammenheng mellom målinger og valg. Likevel er det Oslos innbyggere som bestemmer hvem deres 20 representanter skal bli den fra og med 13. september. Heldigvis.

Les også

Slik vil Jan Bøhler endre Oslo-politiet: – Jeg bekymret for situasjonen i Oslo om ti år

Kommentarer til denne saken