Gå til sidens hovedinnhold

Det er skuffende at Oslos satsing på grønn mobilitet skal gå på bekostning av bytrærne våre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er helt forferdelig det som skjer i Oslo akkurat nå, at mange av trerekkene og alléene faller for at sykkelveiene friksjonsløst skal rulle fram, som om det var en motorvei vi hadde å gjøre med.

Oslo kommunens sykkelsatsing medfører unødvendig felling av store trær, og setter ambisjonen om planting av 100.000 trær i et merkelig, useriøst lys. Nyplanta trær må ha mange år for å oppnå samme verdi som store trær. Vi må noe grønt og levende rundt oss, spesielt når vi bor i den tette byen.

Som landskapsarkitekt er et av vårt fremst mål å plante gatetrær på fortauene. Gatetrær er geniale, siden de tar liten plass på fortauet ved at stammen ikke er tykkere enn ei lysmast, mens det grønne svever over våre hoder, som en park på stett.

Gatetrærne får en helt spesiell rolle på grunn av sin størrelse og lange levetid. De bringer det grønne inn til hver leilighet i den tette byen. Treplantingene introduserer skjønnhet og liv i det offentlige byrom, også når gatene er tomme for mennesker.

Les også

Samler underskrifter for trærne: – Jeg klikka helt

På slutten av 1800-tallet fram til den andre verdenskrig ble det plantet gatetrær i veldig mange gater. Vi kjenner de berømte og besungede kastanjene i Bygdøy allé. Etterkrigstida stod i bilismens tegn. Trafikkingeniørene viste liten nåde for forfedrenes gateplantinger, slik at en rekke alléer og trerekker ble meiet ned når gatene ble omdannet til veianlegg og samferdselskorridorer for bilen. Det offentlige byrom ble utformet på bilens premisser, som ble gitt første prioritet i gatene.

Grønne fagfolk har kjempet i 50 år for å stoppe bilismens herjinger med byene våre. Den vellykka aksjonen i Storbritannia i 1973: «Plant a tree» var forbildet for det norske Treplantingsåret 1977, både som aksjon for nyplanting og som bevaring av gamle trær. Den spredte seg videre til Danmark med treplantingsåret i 1982, som fikk vernet en rekke alléer truet av veiutbygging. Nåværende borgermester i Paris; Anne Hildago beskriver at bilismen bare representerer en kort periode av byens historie, og at vi nå går fra en by uten (privat-)bil (Tout-voiture) til en by uten bil (Sans-voiture). I historiens lys gjelder det å lande på rett side som dypest sett gjelder å ta vare på og utvikle bykulturen og bylivet, som har vært under press i hele etterkrigstida. I Bergen oppdaget man på 1970-tallet at det ikke bare var den verneverdig bebyggelse som var i faresonen; det var en tusenårig bykultur som holdt på å forsvinne. Den norske bykulturen er havnet på rødlista.

Les også

Byrådet fjernet først alle trærne i gaten, så plantet de nye for 300.000 kroner per stykk

Det er skuffende at Oslos satsning på grønn mobilitet, altså sykkel, skal gå på bekostning av bytrærne våre. Vi er gjennom en rekke oppslag i media blitt oppmerksomme på omfattende felling av enkelttrær, trerekker og alléer i forbindelse med ombygging av eksisterende gater for sykkeltilrettelegging. Det er ikke i samsvar med politiske mål i kommuneplanen eller faglige føringene i gatenormalen, at gamle og utvokste trær felles på denne måten.

Norske landskapsarkitekters forening mener at det påhviler både et politisk og et faglig ansvar fra Oslo kommunes side om å realisere kommuneplanens og gatenormalens intensjoner. Hvis ikke, vil det redusere troverdigheten til både byrådet og Bymiljøetaten.

Det har de siste ukene vært fokus i pressen på nylig gjennomført hogging av flotte gatetrær i Hoffsveien i hovedstaden knyttet til sykkelprosjektet. Her er det for eksempel godkjent en byggeplan for sykkelløsning langs Tåsenveien, som medfører hogging av de to eneste store trærne på strekningen.

Begge steder ville en mindre justering av foreliggende planer ha spart de store trærne. I en rekke tilfeller er gjeldende reguleringsplaner godkjent for flere år siden. Fra tidspunkt for godkjenning fram til gjennomføring kan faglige forutsetninger endre seg. Bytrær har særlig stor verdi som positive landskapselementer, siden de er primære, grønne arkitektoniske elementer i gatebildet.

Norske landskapsarkitekters forening (NLA) ønsker å gi sin faglige støtte til Bymiljøetaten for å kvalitetssikre at bytrærne skal være premissgivende for ny gateutforming i reguleringsplanen, uavhengig om sykkel skal tilrettelegges eller ei.

Les også

Voldsomme reaksjoner på Lambertseter: – I noen tilfeller er det dessverre nødvendig å felle trær

NLA foreslår at alle reguleringsplaner for sykkeltilretteleggelse i eksisterende gater i Oslo fra før 2019, blir gjenstand for faglig kvalitetssikring for å bevare de eksisterende trærne. I forbindelse med rammesøknadsbehandling av byggeplanene, vil det også være mulig å gi mindre dispensasjoner fra de geometriske løsningene i gjeldende reguleringsplaner.

Ei god bygate består av minst halvparten fortau og grønt i forhold til kjørebane. Det må sørges for en helhetlig og ubrutt gateplanting for å få det grønne inn til hver leilighet, kontor og butikk. Gatetrær er det viktigste grønne elementet i gaterommet, siden det tar så liten plass, og at det er noe levende opp i alt det grå og harde.

Trærne introduserer årstidene inn i den tette byen. Gatetrærne demper intens solsteik i gata et klima i endring. Det bør plantes gatetrær på alle fortau, så det blir fint å bo og jobbe i byene. Vi trenger ikke å reise bort så mye når det er høy kvalitet rundt oss, og gatetrærne introduserer miljø og kvalitet i gaterommet.

De store gamle bytrærne må bevares i et ledd å beholde hovedstaden som en grønn by, også i byggesonen, der vi bor. Det tar mange år å få etablert store bytrær, mens det går fort å hogge dem. Norske landskapsarkitekters forening lanserer en nasjonal gatetreaksjon ved at det blir plantet gatetrær i hver gate i norske byer og tettsteder.

Kommentarer til denne saken