Tirsdag morgen viser værvarselet at det skal komme rundt 8,4 millimeter regn. Nedjustert fra 10 millimeter i værvarselet fra mandag.
– I forhold til ingen nedbør så hjelper det jo. Hvis vi snakker om for eksempel 10 millimeter, får det ikke en langvarig effekt. Skal vi ha noen effekt på en regnværsdag, må det i hvert fall være 20 millimeter. Hvis det kommer litt mindre regn noen påfølgende dager, som 10 millimeter dag på dag, monner det etter hvert, svarer statsmeteorolog Håkon Mjelstad.
Brannvesenet forteller at nedbøren trenger mer tid på seg til å trenge ned i grunnen når det er så tørt som nå.
– Kommer det et lite regnskyll i en time mens det er så tørt, legger det seg på bakken og fordamper når sola kommer, eksemplifiserer brigadesjef Knut Halvorsen i Oslo brann- og redningsetat (OBRE).
Han eksemplifiserer hvordan regnskyllet natt til lørdag ikke hjalp noe på skogbrannfaren.
– Vi trenger store mengder vann over flere dager slik at bakken blir mettet med vann langt ned i bakken, fortsetter han.
Derfor fjernes farevarselet i dag
Så selv om du skulle sjekke yr.no og se at farevarselet er borte akkurat i dag, bør du være obs på at det trolig kommer tilbake ganske snart.
– Når det regner er det litt uheldig at vi har et farevarsel ute på tørke. Spørsmålet er hva skjer hvis det tørker fort opp igjen. Mens det regner på tirsdag, er det nok helt greit å ikke ha et varsel ute akkurat da. Så må vi se hvor raskt det kommer på igjen. Det kan komme noe nedbør og noen byger fram mot helgen som kanskje kan hjelpe litt, men i verste fall må vi ut med et nytt farevarsel dagen etter at det har regnet, sier Mjelstad.
Tirsdag morgen i 08:00-tiden er det oransje farevarselet for skogbrann blitt fjernet.
Spesielt uheldig kombo
En spesielt uheldig kombinasjon er at tørken vi nå opplever skjer samtidig med tidlig vår.
Det er i samme periode som snøen forsvinner og det befinner seg mye død vegetasjon i skog og utmark. For eksempel det gule gresset du gjerne ser mye av.
– All denne døde vegetasjonen er ekstremt tørr fordi det ikke er nedbør, påpeker Knut Halvorsen i OBRE.
– Når det er så mye død vegetasjon som nå, vil branner – når det er vind – kunne spre seg fortere enn ved en normal skogbrann. Det drar veldig fort opp av bakken. Spesielt ved bråtebrenning er det kjemperisiko knyttet til at det sprer seg veldig fort, fortsetter han.
Mai er gjerne skjæringspunktet på våren når den døde vegetasjonen blir erstattet med frodig natur.
Men så er det ofte avhengig av en ting: regn.
– Det er alltid en kritisk fase fra det blir snøfritt, til årets grønne og friske vegetasjon tar over, sier statsmeteorolog Håkon Mjelstad.
Han påpeker:
– Heldigvis er det noe fuktighet i vegetasjonen, vi kan jo se at det blir grønnere, men det går tregere.
På sommeren er skog og utmark ikke preget av den døde vegetasjonen. Da slipper brannvesenet å hanskes med denne spredningsfaren. Likevel kan det være mange andre faktorer som gjør disse brannene krevende, som annen lufttemperatur og vindstyrke.
Aldri målt mindre nedbør i Oslo: – Ekstremt tørt
Sender ekstra mange på rykk
Så hva gjør brannvesenet nå mens skogbrannfaren vil fortsette å prege Oslo?
Knut Halvorsen forklarer at etaten sender ut svært mange ressurser tidlig i en skogbrann for å kunne stoppe den så tidlig som mulig. Heller sende noen hjem igjen fordi det viser seg at så mange ressurser ikke er nødvendig etter hvert. Det har å gjøre med den store risikoen for spredning nå.
– Vi har nivåer hvor vi kan komme til å måtte øke beredskapen ved større risiko. Akkurat nå er det ikke flere på jobb eller på vakt, men vi sender på flere ressurser fra flere stasjoner når det er brann. Det er også en risiko knyttet til det, fordi da blir annen beredskap i Oslo forringet.
Mens situasjonen er som nå, får også Oslo bistand fra staten.
– Det er helt uvurderlig. Staten har to ressurser som er veldig nyttige for oss. Helikoptrene som er veldig nyttige for oss, for eksempel når det er bratte skråninger og utfordrende terreng. Så er det sivilforsvaret som hjelper kommunene med å sørge for vannføring og andre logistikkoppgaver.,
Pressevakt i Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) forteller:
– Det primære målet med skogbrannhelikopteret er å slå ned flammer, gi grunnlag for slokking på bakken, ta flankene og hindre videre spredning. Helikopter brukes også til å flytte personell og utstyr ut i terrenget, og til observasjon. Det er på bakken brannen i hovedsak slokkes og det er helt avgjørende at det er godt organiserte bakkestyrker.
I tillegg har OBRE fått god støtte fra politihelikopteret. Det bidrar ikke med vann, men gir svært god oversikt om hvordan brannen utvikler seg.
Knusktørt i marka: – Kan påvirke beredskapen
Nedskalerer vårrengjøring: – Har sluttet å spyle Karl Johan daglig
Raymond Johansen gir høyresiden skylden for vannmangelen i Oslo
