– Jeg blir så glad når jeg ser deg, jeg blir så glad når jeg ser deg.

Even Nord Rydningen synger i vilden sky mens han sykler gjennom Oslo by. Når Avisa Oslos flokkdyr av en journalist nynner med, øker volumet betraktelig. Klimabrølets 38 år gamle far er rett og slett i skikkelig godt humør.

Ringen på fingeren er et minne fra da han giftet seg i april. Mobilen hans er fylt av bilder av Rydningens nærmeste som bærer han og kona Ingrid på en trone rundt omkring i Ullevål Hageby. Og han har fått en ny jobb som kampanjerådgiver for Oslo MDG.

I den jobben skal den erfarne spetakkelmakeren skape oppmerksomhet rundt MDG-politikk. Han strider til verket ved å testsitte en kurv på forsiden av MDG-sykkelen sin.

– Det skal visstnok gå greit å sitt på huk, konstaterer Rydningen, før han stapper AOs journalist nedi kurven.

– Kan jeg ta bilde av deg?

Journalister tar bilder. De blir ikke tatt bilder av.

– Ja, svarer likevel flokkdyret nedi kurven.

Så knipser Rydningen et bilde, før han tråkker det to og en halv time lange intervjuet i gang.

– Fantastisk

Sykkelturens første stopp er Geitmyra skolehager.

Byrådet har satset på landbruk i byen. Samtidig har en kjernesak for MDG vært å ikke bare bevare grønne områder i Oslo, men også utvide dem, og Rydningen mener at skolehagene er et utmerket eksempel på hvor bra by og natur kan kombineres.

– Den heftige byen har ikke fått anledning til å komme inn her. Det er fantastisk. Jordbruksmarka har fått stå, sier Rydningen, mens han tråkker i vei.


Ungene er i høyeste grad til stede. De vagger rundt i gule vester og lærer om frukt, bær, urtebed og grønnsaker. Helt fabelaktig, slik Rydningen ser det. Dette er noe helt annet enn en «gressørken» av en park, slår han fast, mens sykkelhjulet spinner. Her er det artsmangfold, fugler, bier og eldgammel jordbrukskunnskap.

Selv er han bygutt oppvokst i et akademikerhjem rett ved Blindern. Men han hadde «en irrgrønn bioingeniør» av en mor, som ifølge Rydningen «trives best i meget ulendt terreng, myrer og under utrydningstruede lavsorter».

– Så jeg har på en måte blitt trykket inn i naturen og er vel der fortsatt, forklarer den nå 38 år gamle mannen.

Naturraseriet som vokste

Det startet med fotballfigurer, Magic: The Gathering, Pogs og Baywatch-tyggis. Så ble det Pokémon og Dracco Heads, og de lett forstyrrende Furby-lekene, som fortsatt hjemsøker glasurgenerasjonens mareritt.

1990-tallet var en periode med mye moro og økonomisk vekst. Men plasten hopet seg opp. Etter hvert begynte naturverneren Rydningen å kjenne på det han kaller et «naturraseri» vokse i seg.

– Det var et raseri over rasering av naturen. Naturen som er meg, som jeg er en del av, erindrer Rydningen.


Raseriets første utløp kom i studietiden i Bergen. Målet var de populære studentposene, som inneholdt altfor mye plast, slik Rydningen så det. Han stilte seg opp og holdt en tale på vegne av Bergens sju fjell.

– Jeg gjorde det tydelig for folk at dette burde de si nei til. Med humor selvfølgelig. For jeg skjønte jo at sjokolade, bernésaus og kondomer gjorde studenthverdagen litt lysere, men jeg syntes samtidig at vi skulle ta de fulle konsekvensene av kunnskapen vi hadde om plast på avveie, sier Oslo-karen.

– Var jo selvfølgelig litt sær

Siden den gang har han syklet Norge på langs som del av en dokumentarfilm. På turen levde han av det han fant i søppelkasser. Rydningen har også holdt festivaler for å ta vare på Geitmyra og ikke minst: satt i gang Klimabrølet.

I 2019 skapte aksjonen, som oppfordrer folk til å brøle for å få ut frustrasjon og drive politikere til handling, overskrifter landet rundt. I dag er det en organisasjon som reiser fra by til by og med 34.450 registrerte brølere. Og på politisk nivå har MDG vokst fra å være nesten ikke-eksisterende til å sitte med makta i Norges to største byer.

Det kan tyde på at Even Nord Rydningens synspunkter er litt mindre sjeldne enn de var i oppveksten.

– Jeg var jo selvfølgelig litt sær, der jeg sto alene foran universitetet, medgir han.

– Hvordan merket du det?

– Det var litt himling med øynene, også videre. Men jeg tror de fleste er glade for at noen tar et standpunkt. Mange har et ønske om å ikke stikke seg ut, være normale, få bekreftelse og være en del av flokken. Så blir min rolle å si ifra, sier Rydningen.

Gjeddejegeren fra Blindern

– Du sier ikke bare fra. Du fanger også gjedder med hendene …

Naturen i meg våknet til live. Da jeg så gjedda, følte jeg som en fangstmann og agerte deretter.

– Men har du gjort det flere ganger før?

– Nei, det var full klaff på første forsøk, sier Even Nord Rydningen om det han kaller «gjedderangling».

Konkret innebærer den helt selvoppfunnede sporten å krype seg innpå Nordens krokodille, før du slipper deg ned på den. Litt som en ørn i fritt fall.

– Det var helt spektakulært, episk, rått … Å klatre bortover brua – en meter, to meter, tre meter, fire meter. Plutselig sto jeg rett over'n. Sola hadde ikke røpet meg, så jeg bare slapp meg ned mot den, grep tak i den og dælja den mot en stein, forteller Even Nord Rydningen.

Så blir det nå rolige rovdyret fra Blindern ettertenksom.

– Det viste seg at dette var gjeddenes svar på «Julius», sier gjedderangleren – med henvisning til Kristiansand dyrehages mest berømte dyrehage.

Og om ikke den 4,5 kilo tunge gjedda var like berømt som dyrehagens konge, var den en slags lokal majestet på Nydalen, ifølge Rydningen. Han beskriver den som en slags nabolagsgjedde.

– Når en nordisk krokodille svømmer rundt i nabolaget, er det jo klart at folk liker å hilse på den … Men det var selvfølgelig absurd også … det kan jo ha vært den eneste gjedda i verden som har bygget seg et godt forhold til naboene sine, sier MDG-eren om den nå avdøde kjendisfisken.

Tar selvkritikk

Som Oslo MDGs kampanjerådgiver er Even Nord Rydningens rolle å få fram de løsningene for folk flest. Det trenger partiet.

Sentralen ble tidlig tømt den 13. september. Utenfor valgvaka satt det en grønnkledd kvinne og holdt seg for ansiktet. Hun kunne konstatere følgende: Etter to brakvalg lokalt, endte høstens valg med anstrengte smil, 3,8 prosent og under sperregrensa.

På ingen måte godt nytt for et parti som én måned før lå an til å få ni representanter på Stortinget, ifølge Poll of Polls snittmålinger. Resultatet gjør nok litt vondt i ryggen for flere MDG-ere - ikke helt ulikt hvordan en person med skjev rygg har det etter halvannen time nedi en sykkelkurv.

Og etter valget har MDG tatt offentlig selvkritikk for å være for krasse og karakteriserende, samtidig som de ikke fikk fram egne løsninger.

– Vi har blitt kritisert for å være for ekstreme, bastante og kriseorienterte. Det er meldinger vi kjenner godt til. Våre velgere kan være trygge på at vi aldri gjør kompromisser på natur og klima, der er vi veldig trygge, men så gjelder det å skape innovasjon og bra liv for folk innenfor de dogmene. Vi må få fram løsningene og at Oslo-folk er i ferd med å bygge en veldig bra by, sier Rydningen.

– Et enormt uforløst potensial

– Hvordan har du tenkt å gjøre det?

- Vi har et engasjerende prosjekt på gang, som handler om å tilrettelegge for økt livskvalitet, innenfor naturen tålegrense. Vi skal utvikle og blir enda flinkere til synliggjøre dette kreative prosjektet, som styrker byen vår, og som har kraftige ringvirkninger ut i verden. Vi skal vise at det er en vinn-vinn-verden vi skaper, til forskjell fra den verden vi er oppvokst i, der vår velstand går på bekostning av etterslekta. Og torsken i Oslofjorden. Slik trenger det ikke å være. Slik skal det ikke være.

– Vi må også aktivere organisasjonen vår. Pandemien har vært tøff for demokratiet. Folk har sittet mye alene. Så vi må komme sammen for å skape kraft og moro i lokallagene. Kanskje vi bør dreie oss litt vekk fra sosiale medier og funnet våre egne kanaler? Hvem vet. Vi må gjøre noe spektakulært som viser at vi vil gjøre en forskjell, fortsetter MDGs kampanjerådgiver.

Sykkelkurven rister.

Slik situasjonen er nå, er MDG lokalt i flertall i Oslo og Bergen. Men forslagene deres om digre kollektivsatsinger får ikke flertall på Stortinget. Om de skal få til det, må de også treffe med budskapet sitt.

– Det er et enormt uforløst potensial. Det er også et stort tillitsbyggende prosjekt vi står overfor. Vi mener vet at det etterlatte inntrykket hos mange potensielle velgere ikke er det vi ønsker og det vi mener stemmer: at det er bra å bo i et grønt samfunn, sier Rydningen.

Jubler over nytt, hipt strøk

Konkret mener Rydningen at det er viktig å gripe tak i narrativet om Oslo – altså oppfatningen folk som bor i Oslo har av byen. Selv mener MDG-eren at Oslo-folket er i ferd med å bygge en helt fantastisk by.

Og at det er mulig å gjøre den enda bedre – helt uten å bygge ned mer natur og å fylle

For å vise fram at det er mulig å skape en god by uten å okkupere mer plass og gripe inn i naturen, sykler MDGs nye kampanjerådgiver ned mot Tullinkvartalet. Der står Torkel Njå i Mad arkitekter klar for å hjelpe AOs journalist ut av MDG-vogna.

Han er en av dem som har vært med på utforme Tullin – et helt nytt strøk i Oslo-sentrum.

– Tullinløkka var en slags arkitekturens Bermuda-triangel. Alt du putter der, forsvinner jo bare. Sånn har det vært i flere tiår, sier Njå om det nå totalforandrede sentrumsområdet.

På dagtid strømmer studenter fra både OsloMet inn og ut av kvartalet. Juridisk fakultet ved UiO holder også til der. Når kvelden legger seg, er de nyåpnede barene Becco og August blant Oslos hippeste. Måten kvartalet er utformet på – med innbydende ledestriper som drar forbipasserende inn i hulrom og tunneler – bidrar utvilsomt til populariteten.

– Ingen ville ha parkering i bakgården her

Torkel Njå takker byens politikere for at de har godtatt en mindre bilbasert byutvikling.

– Fortell litt mer om det, skyter en svært entusiastisk Even Nord Rydningen inn.

Mad-partneren ler, før han sammenligner utviklingen med før og etter røykeloven.

– Folk var skeptiske til å ta vekk biler og parkering. Men i sentrum tror jeg ikke det lenger er så omdiskutert. Ingen ville ha parkering i bakgården her. Det er ingen som tror at det skaper liv. Det er en endring, sier Njå og peker på et bygg med kun sykkelparkering i kjelleren.

– Det har vært viktig. For det er folk som skal være her. Hele den nye delen av kvartalet har én nedkjøring for varer. Det har vært viktig for å frigjøre fasade til utadvendte virksomheter, forklarer Njå.

– Er dette noe av det du er mest stolt av?

– Jeg har vært veldig, veldig heldig. Jeg har fått tegnet mange fine ting, men i byutviklingssammenheng er dette noe av det mer spennende, sier Torkel Njå.

– Det går feil vei

Når Njå også begynner å snakke om prosjektets økonomiske bærekraftighet, bobler Rydningen over i entusiasme. Han jubler over den lite bilistorienterte byutviklingsformen han omtaler som både økonomisk, sosialt og økologisk bærekraftig.

Men å overbevise alle er lettere sagt en gjort.

Der MDG har hatt stor vekst i Oslo det siste tiåret, er mange skeptiske til måten partiet utvikler byen på. Et eksempel er Karen Østrem. Hun er ute og går med rullatoren sin på Tullinløkka da Even Nord Rydningen foreslår et spontanintervju med henne.

– Unnskyld. Har du to minutter? Jeg representerer Miljøpartiet de Grønne, også har jeg med meg Avisa Oslo her og en arkitekt. Vi snakker om byutvikling her, og min agenda er å gjøre Oslo til et bedre sted å bo i. Mer nærhet, mer fellesskap og gode byrom der både unge og gamle har plass, sier Even.

Så kommer han med spørsmålet «Går det riktig eller feil vei».

– Nei. Det går feil vei, svarer Karen.


– Har bare så vidt begynt

Karen Østrem forklarer at den fysiske tilstanden hennes gjør det vanskelig å ta trikk og T-bane. Og hvis hun skal reise inn til byen og for eksempel kjøpe klær må hun planlegge nøye slik at det ikke blir en dyr rundtur med drosje.

– Byrådet har bestemt at vi kun skal sykle og gå. De som ikke kan det, er glemt, sier Østrem, som også kritiserer utviklingen der det fortettes og bygges i høyden – slik som eksempelvis på Økern.

– Hva tenker du om det Karen sier?

– Jeg har en klar opplevelse av at Oslo har blitt en bedre by enn den var da jeg vokste opp. Og jeg synes den blir bedre og bedre for hvert år som går, svarer Rydningen, før diskusjonen om hva som er en bra by virkelig bryter løs.

Les også

Det som skjedde her gir Lan tro på at MDG kan endre hele Norge: – Det var uvirkelig

Karen Østrem og Even Nord Rydningen blir ikke enige. Der Østrem mener ting var bedre før, mener Rydningen at Oslo både har flere universelle løsninger nå og er bedre med færre biler.

Men MDG-mannen erkjenner at ikke alle deler hans egen oppfatning. Om MDG virkelig skal lykkes med transformasjonen de vil ha i samfunnet, mener Rydningen det er avgjørende å kombinere tøffe grep med å gjøre det lett for alle samfunnsgrupper å bo i Oslo.

Og hvis MDG og byrådet kommer lenger med prosjektet sitt, tror han flere vil få øynene opp for de positive sidene av utviklingen.

– Husk: Vi er i ferd med å snu på flisa etter 100 år med bilen i sentrum. Overgangen er smertefull for noen, men vi har bare så vidt begynt, sier Even Nord Rydningen.