Gå til sidens hovedinnhold

De vet ikke hvor de skal sove neste natt: Slik lever barna som ikke har et sted å bo

Det finnes barn og unge i Oslo som ikke har et trygt sted på bo. Hvis de ikke finner en sofa å sove på, tar de bussen hele natten eller legger seg til å sove på døgnåpne treningssentre og under fotballtribuner.

Fenomenet er beskrevet i den nye rapporten «De får ikke en sjanse» fra Røde Kors, som analytiker Ingrid Iversen Hølaas står bak. Hun har intervjuet barn og unge som har manglet et trygt hjem, folk i hjelpeapparatet og ansatte i videregående skoler.

– Det jeg ble mest overrasket over, er at dette er et kjent problem i hjelpeapparatet og i skolesystemet. Veldig mange av de jeg intervjuet på skolene kjente barn og unge som ikke hadde et trygt sted å bo og ikke visste hvor de skulle bo neste natt, sier hun.

Hun sier det finnes barn og unge med bostedsutfordringer i alle sosiale lag og på alle kanter av byen.

– De forteller ofte at en utfordrende familiesituasjon med rus, psykisk sykdom eller vold i hjemmet gjør det vanskelig for dem å bo hjemme, sier hun.

– Noen tilfeller skyldes det også trangboddhet kombinert med lavinntekt. Informantene fortalte om situasjoner der det rett og slett ikke er plass hjemme, og den eldste i søskenflokken blir nødt til å finne andre steder å overnatte.

Fra sofa til sofa

Jacob Mohad jobber som erfaringskonsulent for Uteseksjonen i Oslo kommune. Han har hørt mange historier om hvordan en tilværelse som bostedsløs kan begynne for barn og unge i Oslo.

– Hvis man ikke har det bra hjemme, kan man istedenfor å reise hjem en kveld, låne en sofa hos en kamerat. Hvis man fortsetter fra sofa til sofa en stund blir man vant til det, og tør kanskje ikke å reise hjem fordi man vil få kjeft eller bank, sier han.


– Da er det lett å havne i en ond sirkel. Man kan havne i et rusmiljø eller begynne å selge narkotika, og det blir fort en vane. Ungdommene vet ikke hvem de skal ta kontakt med for å få hjelp, og hvis de er ute en stund mister de relasjonen til familien, sier han.

Den viktigste oppgaven han har som erfaringskonsulent er å være brobygger mellom ungdom og hjelpeapparatet. Han sier mange, særlig med innvandrerbakgrunn, vokser opp blant folk som har en skepsis til «systemet».

– Det ligger i bakhodet. Når man har vokst opp med det, sitter det ganske langt inne å stole på systemet, sier han.

Må smiske

Han sier det finnes barn fra 13-14-årsalderen som lever uten å ha et fast hjem.

– På dagen er de ute sammen med venner hele tiden og tenker kanskje ikke så mye på det, men når kvelden nærmer seg og vennene begynner å gå hjem, begynner man å tenke. Det er veldig slitsomt. Man vet kanskje ikke hvem man skal spørre om å få overnatte og begynner å smiske. Man ender alltid opp hos den siste man er sammen med, sier han.

Lars André Sveberg jobber som erfaringskonsulent med personer som er over 18 år. For denne gruppen er bostedsutfordringer ofte knyttet til rusbruk.

– Mange kommer til Oslo fra nærliggende kommuner, og da er det en utfordring at man blir henvist til kommunen man er registrert i. Mange av dem har lært seg at hvis man er uten fast bopel i Oslo noen år, blir man overført Oslo kommune og får flere rettigheter her. Det er noen som bare prøver å overleve fram til det, sier han.

Blir avhengig av andre

Teamleder Stine Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen sier bostedsutfordringer ofte fører til flere problemer for de unge det gjelder.

– Vi møter unge i rusmiljøet som utvikler rusproblemer og begynner med kriminalitet på grunn av bostedsutfordringer. Når man ikke har et sted å bo blir man avhengig av andre for å få et sted å sove. Det må gjengjeldes på en eller annen måte, og da er det vanskelig å stå imot press om å selge narkotika eller begå annen kriminalitet, sier hun.

Les også

Dette sier de om barna

Røde Kors-rapporten beskriver også hvordan bostedsutfordringer kan føre til situasjoner i gråsonen mot prostitusjon, særlig i rusmiljøene. En typisk historie er at unge jenter finner seg en eldre «kjæreste» som kan tilby dem narkotika og et sted å bo.

– Jenter i en slik situasjon kan utnyttes, på samme måte som unge gutter kan utnyttes til å begå kriminalitet. Jeg hører om både gutter og jenter som går på byen for å finne noen de kan overnatte hos, men det er ikke fordi man har en intim relasjon, sier Sundsbø Hollerud.

Faller utenom

Ingrid Iversen Hølaas i Røde Kors sier det mangler et tilbud som er rettet spesielt mot gruppen rapporten beskriver.

– Denne gruppen faller mellom mange tilbud. Hvis man er elev i videregående skole har foreldrene forsørgeransvar, og da er det vanskelig å få støtte til egen bolig. I tillegg er det som finnes av akuttilbud ikke tilpasset denne gruppen i det hele tatt. Når unge som har milde eller ingen rusproblemer blir plassert på hospits, blant eldre og tunge rusmisbrukere, kan det være veldig skadelig for dem, sier hun.

Hun sier mange av de som prøvde å hjelpe barn og unge med bostedsutfordringer ikke visste hvor de skulle henvende seg.

– Mange fortalte at de måtte strekke seg langt. En skoleansatt tok til og med inn elever og lot dem bo hos seg i en periode, fordi han fant ikke noen løsning for dem. I de mest ekstreme tilfellene ble jeg fortalt om unge som oppholdt seg på bussen om natten, var på treningssenter eller sov under tribunen ved fotballbanen på skolen, sier hun.

– Dette er et veldig sammensatt problem, samtidig som det er veldig konkret. Det handler om et trygt sted å bo. Hvis man skal gripe fatt i andre problemer i livet, er det å ha en trygg bolig en grunnmur. Det er vanskelig å skaffe seg jobb, følge opp skolen og ellers ha et stabilt liv hvis man har bekymringer og stress rundt det å ha et sted å bo, sier hun.

Trenger tilpasset tilbud

Hun mener unge må ta kontakt med trygge voksne for eksempel på sosiale arenaer, som ungdomsklubber og lignende, som kan veilede dem til hvem de skal ta kontakt med når de har bostedsutfordringer, og at det må finnes anstendige botilbud til unge.

– Man må se på unge i denne situasjonen som en egen gruppe, og lage et tilbud som er bedre tilpasset dem, sier hun.

Samtidig er hun imponert over innsatsen som legges ned av enkeltpersoner i skolene og hjelpeapparatet.

– Det er mange som bryr seg, og det er bra det finnes veldig engasjerte folk der ute. Den kontakten en ungdom får med den ene personen som prøver å hjelpe dem er enormt viktig, sier hun.

Hull i systemet

Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen kjenner seg igjen i at noen ikke fanges opp av hjelpeapparatet.

– Det finnes mange ordninger og det er veldig mange som blir ivaretatt, men det er noen hull. Vi må se på hvem som ikke er kommet inn i disse systemene og hva som kjennetegner dem. Selv om vi har mange tilbud, treffer vi urovekkende mange unge i gatemiljøene som ikke opplever seg rommet av de tilbudene som finnes. Det må vi finne ut av, sier hun.

Kommentarer til denne saken