Gå til sidens hovedinnhold

De nye trikkene skulle etter planen være i bruk før påske. Nå håper Sporveien at de er klare i løpet av året

Prosjektet med å erstatte samtlige av Oslos trikker med nye modeller har en prisramme på om lag åtte milliarder kroner. Omfattende testing av de splitter nye trikkene har avdekket mangler som må rettes opp i før de kan tas i bruk.

For abonnenter

– Det er klart, det er en hel by som står og venter på nye trikker, sier Bjørn Bjune, som er prosjektsjef for anskaffelsen av de nye trikkene hos Sporveien.

I Sporveiens lokaler på Grefsen i Oslo står to av de nye trikkene som på sikt skal erstatte samtlige av dagens gamle modeller. Her jobber en håndfull ingeniører fra den spanske trikkeleverandøren Caf på en av de ny trikkene som står plassert i lokalet.

I tillegg til disse to trikkene, er det produsert én vogn, som for tiden befinner seg i Østerrike. Disse tre er imidlertid de eneste av totalt 87 trikker Sporveien har bestilt til bruk i Norge, til tross for at planen var å ta de i bruk allerede før påske.

Les også

Nye flytog tatt ut av drift etter funn av sprekk

Omfattende testing

Forrige gang Oslo bestilte nye trikker, de såkalte «Italia-trikkene» var i 1995. Disse var en hel del tyngre enn forgjengeren, som ble bestilt i 1979, og som fremdeles er i bruk. Dette har medført en hel del vedlikeholdsarbeid på infrastrukturen, ettersom tyngden har vært en belastning på asfalten. Målet er å redusere dette med de nye trikkene, som kalles SL-18 (forkortelse for Sporvogn Ledd bestilt i 2018).

– Det er derfor vi har to trikker her, og derfor vi ikke har begynt produksjonen ennå, fordi vi ønsker at disse trikkene skal passe inn. Det er ikke til å stikke under stol at vi har lært mye av det forrige trikkekjøpet, og at grundig testing kanskje var undervurdert, sier Bjune.

Han forteller at de har drevet med omfattende testing av de nye trikkene i en god stund, og at det har dukket opp flere utfordringer underveis.

– Det er fordi vi har en ny vogn som skal brukes på eksisterende infrastruktur, da møter man en del utfordringer, så vi må teste oss gjennom det. Det er jo sånn at dette er et prosjekt som alle andre, som har større eller mindre utfordringer, og som man bare må jobbe seg gjennom.

Les også

Trikk mot bil i Dronning Eufemias gate

Populær trikk

En av grunnene til at man har sett seg nødt til å drive såpass omfattende testing, er at Sporveien – i stedet for å bestille en trikk med en rekke spesifikasjoner som passer den eksisterende infrastrukturen i Oslo, slik man har gjort tidligere – har bestilt en standardtrikk med en rekke funksjoner.

Denne standardtrikken blir allerede tatt i bruk i en rekke andre byer, som Luxembourg, Budapest og Birmingham. Den nye trikken er bestilt for fungere med infrastrukturen i Oslo, men det er likevel enkelte tilpasninger som må gjøres før den kan tas i bruk.

– Har du for mange tekniske krav og ønsker i bestillingen, så designer du egentlig en trikk som aldri har blitt laget før. Det har vi prøvd å unngå. Vi må få denne trikken til å passe her. Derfor bruker vi mye tid på testing, forklarer Bjune.

Dette har igjen ført til at det er en del ting som gjenstår før man er klar til å ta i bruk de nye trikkene.

Les også

Her står Sporveiens tjenestebil ulovlig parkert. Men boten ville de ikke godta

To utfordringer

Slik det står nå, er det hovedsakelig to utfordringer som står i veien for at trikkene kan tas i bruk.

Den ene har å gjøre med trikkesporenes veksling. Når en trikk kjører på skinner i nærheten av et punkt der sporene deles i to veier, skal ikke trikkesporene kunne veksles mens trikken er i nærheten. Med dagens trikker, har man et manuelt system som sørger for dette, mens de nye trikkene skal ha et digitalt system. Dette systemet har man imidlertid ikke fått til å funke akkurat slik det skal.

– Ja. Om det er en feil ... Jeg vet ikke om vi definerer det som en feil, det er mer at vi må justere og tilpasse mer. Akkurat nå er vi ikke fornøyde med hvordan systemet i bakken og systemet på trikkene snakker sammen, forteller Bjune, og utdyper:

– Vi får ikke vekslingene til å virke så godt vi vil. I dag så er det trygt, men driftsmessig, så funker det ikke som vi vil. Det handler om å justere på både trikk og infrastruktur. Nå jobber vi for å avdekke hva den beste løsningen på problemet er.

Den andre handler om strømtilførselen fra det elektriske trikkenettet.

– Trikkene er utstyrt med en ordning som automatisk blir slått på hvis spenningen i kjøreledningen skulle synke til et kritisk nivå. Ordningen gjør at trikken ikke stopper, men i stedet kjører med lavere hastighet. Det er noen detaljer i det systemet vi ikke er helt fornøyde med nå. Det er de to tingene som gjør at vi tester mer.

Hvor lang tid det vil ta å sørge for at dette er på plass, kan ikke Bjune slå fast. Han tror og håper likevel at man skal komme i mål innen året er omme.

Kommentarer til denne saken