Gå til sidens hovedinnhold

De er døde og kommer ikke tilbake

Jeg har mistet mine nærmeste venner, og folk jeg har elska, til overdosedøden. Jeg klapper ikke for noen så lenge folkene mine dør som fluer.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 12. mars 2020 stengte Norge. Alle skulle delta i dugnaden. Unger tegna regnbuer og Oslos innbyggere stod på terrassene og klappet for helsepersonell. Alt skulle bli bra.

Men rusavhengige ble satt på gata da sykehus omdisponerte medisinsk personell. Planlagt behandling ble satt på vent, og kommunale tjenester og lavterskeltilbud ble stengt eller redusert.

I 2020 døde 324 mennesker av overdose. Det høyeste tallet på 20 år.

Fylkene Viken, Vestland og Oslo hadde størst økning i dødsfall i 2020 sammenlignet med 2019. Samtidig hadde Oslo og noen kommuner i Vestland og Viken den største belastningen av restriksjoner på grunn av pandemien.

Vi forsøkte forgjeves å si fra da Oslo kommune kastet ut beboerne på Vestli Rehabiliteringssenter fordi senteret skulle gjøres om til en isolasjonsenhet for koronasyke rusavhengige.

Medisinskfaglig personell ble hentet fra brukerommet i Storgata, som stengte tilbudet i månedsvis: Dels av smittevernhensyn, dels fordi man kunne pusse opp, dels fordi sykepleierne var på Vestli og dels på grunn av ferieavvikling.

Samtidig var Oslo åpent igjen og innbyggerne satt på uterestaurantene og skålte og lo.

Les også

Nauy (39) ble hasteinnlagt etter en heroinoverdose. Da han våknet opp, var beinet amputert

Da vi forsøkte å si fra om dette, fikk vi til svar fra Arbeiderpartiets byråd Rina Mariann Hansen at vi «gjorde oss til talerør» for rusavhengige, og overforenklet situasjonen. Vi skulle klappe for de som jobbet på rusfeltet i Oslo.

Jeg gjorde meg ikke til talerør. Jeg leder en brukerorganisasjon og har brukt gata i Oslo. Jeg var blant de som stod bak den hvite streken som vi rusavhengige måtte holde oss bak for å unngå trøbbel med politiet på Plata. Ikke engang et telt kunne kommunen koste på seg sånn at folk hadde et trygt sted å injisere rusmidlene de var avhengige av.

Jeg har mistet mine nærmeste venner, og folk jeg har elska, til overdosedøden. Jeg klapper ikke for noen så lenge folkene mine dør som fluer.

Til Klassekampen sier Hansen at hun støtter RIOs krav om en gransking av hvert eneste dødsfall. Kommunen har ikke engang vært klar over dødsfallene før de ble offentliggjort av Folkehelseinstituttet.

Jeg sier ikke at det stengte brukerrommet alene trenger å ha medvirket til de ekstreme dødstallene. Men vi fjerna tilbudene til rusavhengige midt i en pandemi og trenger en gjennomgang som ikke kommunen kan gjøre selv.

De døde kommer ikke tilbake men nå trenger vi at det gjøres opp regnskap.

Det var visst «vanlige folks» tur denne gangen. Skål for det.

Våre folk ble kastet under bussen. Hvil i fred.

Les også

Som 19-åring tok Vegard (28) marihuana for første gang: – Alle andre cruiser videre og du gjør ikke så mye

Kommentarer til denne saken