Vekk med hvitt og grått. Nå skal fasadene tilbake til det opprinnelige, som framhever byens identitet.

Mange har lagt merke til endringene som er skjedd på Egertorget på Karl Johan. Bygårdene med de eksklusivee butikkene har gjennomgått et hamskifte og gått fra hvite fasader til dype farger.

Nå er også nabobygningene i Øvre Slottsgate under oppussing. De nye fasadene her avdukes når stillaser og tildekking forsvinner i disse dager.

Byantikvaren: – Det har skjedd mye rart

Da eierne av de klassiske bygårdene rundt Egertorget ønsket å ta noen grep, vendte de seg til Byantikvaren.

– Vi har lenge vært opptatt av å ta fargene tilbake på Karl Johan. Vi har sett at mange fasader er blitt hvite i de siste årene, og synes det var gøy at eieren ville følge opp våre råd, sier byantikvar Janne Wilberg.

Hun ser det som en viktig oppgave å hjelpe til med å forbedre mindre heldige ting ved byen.

– En by er i stadig utvikling. Vår hverdag handler om endringsadministrasjon. Det har skjedd mye rart og mye «rælete» materialbruk fra nyere tid. Det er mange bygninger som fortjener at reparatørene kommer.

Nå gleder hun seg over at det skjer mye på byens hovedpromenade og områdene rundt.

– Det har skjedd mye kvalitetsheving i Kvadraturen, og vi ser at man tar tilbake gamle kvaliteter. Vi har eksempelet Egertorget, der det historisk har vært en veldig variert fargepalett. Det er flere bygårder som har tatt tilbake de gamle fargene, og flere kommer i dette området.

– Hyggelig og idyllisk med særpreg

Det er Koi Fargestudio som er hyret inn som fargekonsulent på Egertorget. Oslo-firmaet har vært inne i flere prosjekter som legges merke til i bybildet:

Sameiet Badebakken i Nydalen og rekkehusene i Nordre Gate på Grünerløkka er to forvandlinger som har fått oppmerksomhet.

Dagny Thurmann-Moe, daglig leder for Koi Fargestudio, har markert seg som en kritiker av kontrastløs og grå arkitektur.

– Her har eiendomsutviklerne gått i motsatt retning. De har sett at gaten virker hyggelig og idyllisk når den har særpreg, en større lunhet.

Hun forteller at det har vært en stor prosess å føre bygningene tilbake til noe som ligner det opprinnelige uttrykket.

– Vi har jobbet tett med Byantikvaren og sett på gamle bilder av byggene. Så har vi laget et fargekart sammen med Kirkestuen, firmaet som har stått for oppussingen. Vi har sett på hva gaten trenger.

Målet har vært å følge de originale prinsippene for fargesettingen. Resultatet er blitt dype farger og riktigere kontraster.

Men Thurmann-Moe forteller at resultatet er ikke identisk med slikt det var i gamle dager.

– Vi har sett på om de originale passet for gaten i dag, og gjort noen justeringer. Fargene kunne vært originale ut fra datidens palett, de har en klar historisk forankring.

Men fargekonsulentene fant ut at noen av fargene ville blitt for mørke.

– Det ville gitt gatene et preg av smug. Kontrastene til detaljene skal beholdes, selv om det i ett tilfelle er blitt speilvendt av hva det var.

– Mer enn bare fasade

Byantikvar Janne Wilberg er opptatt av at dette dreier seg om mer enn fasader. Og trekker fram bygårdene ved Egertorget som et godt eksempel:

– Da man etablerte kjøpesenteret Eger i sin tid var vi opptatt av det ikke skulle være en ren fasadebevaring, gårdene skulle bevare integriteten sin og man skulle ta vare på gårdsrommene. Det skulle ikke gå mer enn ti år før man forlot kjøpesenterideen. Det viser at dette er en veldig bærekraftig måte å gjøre det på. En bygning er en tredimensjonal størrelse, og fasaden er ikke bare ansiktet mot verden, men et uttrykk for konstruksjonen.

Annette E. Lund i Promenaden Management forvalter bygårdene:

– Det er et prosjekt vi er svært stolte over, og som vi håper at Oslos befolkning vil sette pris på. Det har vært ekstra givende å renovere Egerkvartalet med entusiasmen som har vært fra Byantikvaren, og med den tunge fargekompetansen til Koi, som virkelig har fått frem gårdenes identitet igjen, sier hun.

Nå jobber Dagny Thurmann-Moe og Kirkestuen med å fullføre oppussingen av fasadene til nabobyggene i Øvre Slottsgate 25, 27 og 29.

– Vi jobber med en siste justering av fargepalettene nå. 25 blir veldig pen, og står godt til bygget ved siden av, sier hun.

Hun mener at formspråket til mange av byens bygninger lider under dårlig fargevalg.

– Uraffinerte fargepaletter passer ikke inn under norske lys- og værforhold. Det gjør jo at folk får et dårligere inntrykk av arkitekturen enn de hadde trengt å få.

Thurmann-Moe forteller at hun setter pris på tilbakemeldingene fra folk.

– De er kjempepositive. Folk er så takknemlige. Det er noe vi ser overalt hvor vi jobber. Det er heiarop og entusiasme.

Men det er ikke alltid resultatet blir like fargerikt.

– Det er ikke alltid vi gjøre fargesterke bygg. Det dreier seg mer om at folk har et behov for at det skal se hyggelig og vakkert ut.

Hun mener vi bli tiltrukket av farger.

– Vi er primater som hører hjemme i naturen. Vi liker å tro at vi er raffinerte, men vår respons på farger er dyrisk, ler hun.

Gårdene ved Egertorget

Karl Johans gate 23B/Akersgata:
Gården er tegnet av arkitekt Due i 1850 i tre etasjer. Senere ble den påbygd med en etasje og ombygd rundt 1875. Gården har vært i bruk som forretning, leiligheter og hotell. Fram til 1930-tallet lå Fru Byes Hotel ved Egertorget (i en bygning som fortsatt eksisterer, med adresse Akersgata 26). Hotellet ble drevet av Gunda Bye, mor til operasangeren Erik Ole Bye, og farmor til kringkastingsmannen Erik Bye.

Karl Johans gate 23B/Øvre Slottsgate 23:
Gården ble oppført i 1850 og ble senere bygget om i 1918 etter tegninger av arkitekt Bredo Berntsen i et klassisistisk formspråk. Gården har vært brukt til ulike formål, som bakeri, bank, forretning og kontor. Den siste fasadeendringen ble utført i 1993, hvor det ble foretatt en delvis «tilbakeføring» til 1918. Hjørnegård mot Karl Johans gate opprinnelig fra midten av 1800-tallet og huset Bruns Bageri. Bygget om ved arkitekt Bredo Berntsen i 1918 for Bøndernes Bank. Katti Anker Møller åpnet Norges første Mødrehygienekonto i bygningen i 1924.

Kilde: Promenaden Management