– Det var jo egentlig bare veldig merkelig. Det var en skikkelig «scam-vibe». Når får du melding fra Slottet?

Sofus Heggemsnes har ledd mange ganger av historien i ettertid. Han skjønte lite da e-posten tikket inn. Slottet, liksom? Middag med kong Harald?

– Jeg trodde det var en sånn nigeriansk prins-greie, innrømmer 22-åringen.

Altså et typisk svindelforsøk mange kjenner seg igjen i. En e-post som sier du plutselig har mulighet til å få et stort pengebeløp. Dersom du bare hjelper vedkommende med én ting: Bankopplysningene dine.

Men da han studerte e-posten nøye, gikk det opp for ham. Det var faktisk en ordentlig invitasjon. Alle som deltar under OL og Paralympics blir invitert av Hans Majestet Kongen til en høytidelig middag på Slottet etter endt mesterskap.

Det er ingen hemmelighet at kong Harald er en ivrig sportsentusiast. Selv seilet han for medalje under sommer-OL tre ganger.

– Hva snakket du og kong Harald om?

– Jeg har ikke peiling. Jeg var alt for nervøs. Men vi snakket, og det var hyggelig. At han hadde deltatt i OL fant jeg ut der. Jeg kan ikke så mye om sport, egentlig. Annet enn litt turn. Jeg er mer en e-sportkar, litt mer nerdete, sier Heggemsnes.

Fikk ikke starte på turn

Hjemme hos familien Heggemsnes i bygårdsleiligheten på St. Hanshaugen i Oslo er det pyntet til jul. Det er her turnkometen har vokst opp.

Over peisen står det flere bilder av en purung Heggemsnes. Den gang var det ingen som selv i sine villeste fantasier tenkte at man skulle ha en olympisk utøver i familien noen år senere. Det var ren utopi.

Mamma Anette har vært en viktig støttespiller. Men selv den største supporteren hadde ikke helt troen på at turn var rett for sønnen.

– Jeg hadde en venn på barneskolen som drev med turn. Han sa alltid: «Sofus, du må starte på turn», sier Heggemsnes.

Moren så derimot allerede nok logistiske utfordringer med å ha Heggemsnes og tvillingbroren på fotballtreninger hver uke.

– Han slo hjul under fotballkamp. Da han sto i mål, sier hun lattermildt og ser bort på sønnen.

– Vi var så gode, så ballen kom aldri til meg. Så hva skal man gjøre som keeper når ballen bare er på andre siden? Da slår man jo hjul, svarer Heggemsnes.

I tre år maste han. Til slutt måtte Anette gi etter. Da var Heggemsnes 9,5 år.

– Jeg overhørte henne en gang, der hun sa. «Jeg fikk Sofus til å begynne på turn». Da tenkte jeg: «Hva? Hva er dette for noe? Hva er det jeg hører?» sier Heggemsnes.

Hadde aldri en plan om å bli jævlig god

Møtet med turnsporten ble brutalt for Heggemsnes. Idretten, som bygger på øvelser brukt allerede i antikkens Hellas, stiller enorme krav til utøverne.

Spenst, styrke og bevegelighet er alfa og omega. Og har du ikke teknikken i bunn, er du sjanseløs. De beste i verden starter satsingen som regel før de har nådd barneskolealder.

– Da Sofus begynte, var han den dårligste på laget. Han prøvde å komme inn på apparatturn da han var ni år, men kom ikke inn. Sofus ble ikke god før han var 15–16. Da han var 12 år, der man gjerne plukker ut barn på ulike lag, var han midt på treet. Så var det som det bare tok av på en måte, forteller moren.

– Hvorfor tok det av?

– Fordi jeg trente mye mer. Jeg trente en halvtime til en time ekstra hver dag etter trening. Man blir bedre når man trener mer, sier Heggemsnes.

Nøkkelen var den enorme kjærligheten han fikk for sporten. Han ble en mester på å terpe hver minste detalj.

– Jeg liker ikke å bruke ordet talent så godt. Det sier at noe er unaturlig. Jeg føler egentlig at de fleste kunne gjort det jeg har gjort om de har lyst og koser seg med det. Det handler egentlig bare om det. Jeg hadde aldri en plan om å bli jævlig god. Jeg hadde bare en plan om å bli bedre, for jeg synes det var gøy å bli bedre, forteller han.

Likte ikke skolen

Turnhallen ble også fristedet da skolen ble utfordrende.

– Jeg synes skolen har vært skikkelig stress. Jeg har et skikkelig godt minne fra barneskolen der jeg skulle være med en venn hjem. Så trodde jeg vi bare skulle leke, men så måtte vi gjøre lekser hele tiden til jeg måtte dra. Helt siden da har det vært litt sånn «ah, dette er så dritt», forteller han.

– Han synes skolen ble kjedelig og alt for teoretisk, skyter moren inn.

Heggemsnes lurte alltid på hvorfor man ikke kunne gjøre læringen morsommere. Som for eksempel matterebus eller ved bruk av spill.

– Jeg er veldig fan av videospill og den type læring. Jeg lærte meg engelsk ved å spille spill.

Redningen ble læreren Therese Falk på Fagerborg skole. Uten henne hadde Heggemsnes brutt skolegangen på ungdomsskolen, forteller han.

– Jeg så en gutt som var veldig redd, men som også var veldig intelligent på en annen måte som ikke passet helt inn i skolesystemet. Han kunne tolke bilder i høyere grad enn jevnaldrende, men var ikke så god til å lese og skrive, har Falk uttalt til Aftenposten.

Hun fant nye metoder. Plutselig viste karakterkortet firere, femmere og seksere.

– Sofus gikk fra å bli sett på som en som ikke kunne noen ting, til å bli en som fikk ut kunnskapen sin. Da får man selvtilliten, og man føler at «dette får man til», sier moren.

Dagens andre treningsøkt starter om 40 minutter.

Da gjelder det å få i seg noe næring.

Hans egne, hjemmelagde havregrynsvafler holder ham gående i flere timer.

Visste han skulle til OL

Men uansett hvor dritt skoledagen føltes, visste han at det bar til turnhallen på kvelden. Da, som nå, tilbringer han time etter time i Haslehallen, der Oslo Turnforening holder til.

Hele veien har han hatt ett mål for øye: OL i Tokyo. I sommer deltok han i mesterskapet. Det kom overraskende på mange, men ikke Sofus.

– Vi i familien er kjempestolte. Det er litt uforståelig også. Men Sofus sa veldig tidlig at han skulle til Tokyo-OL. Han var jo dårligst av alle, men OL skulle han til. Kanskje var det greit at han ikke er fra en sportsfamilie som ikke aner hvor vanskelig det faktisk er, sier moren og ler.

For de bare jattet med den offensive 11-åringen da han stadig la frem de ambisiøse planene. I konfirmasjonstalen gjentok han budskapet. Heggemsnes skulle til OL. Noe annet var utenkelig.

– Jeg hadde egentlig aldri sett på OL før. Jeg visste ikke helt hva det var. Jeg trodde det bare var en prestisjegreie. At du kom dit, så var det et gigantisk palass, med gulltoaletter, du hadde tjenere over alt. Det var sånn jeg så for meg OL. Det var bare i fantasien min, sier han.

Men sånn var det ikke.

– Det var virkelig en nedgradering fra hva jeg hadde sett for meg. Unge meg hadde sikkert blitt ekstremt skuffet, fleiper han.

– Men jeg var veldig i sjokk da jeg kvalifiserte meg. Jeg hadde ikke engang fått med meg at det var OL-kvalik. Det fant jeg ut i ettertid. Jeg gjorde bare min vanlige greie, men heldigvis funket det.

Blir gjenkjent på gata

Heggemsnes fikk dessverre ikke en finaleplass i mesterskapet, men merittlisten begynner likevel å bli lang for 22-åringen. Han er allerede en av Norges beste turnere gjennom tidene. Det beviser flere gull i det nordeuropeiske mesterskapet.

I november satt han i stolen hos Anne Lindmo i NRK-programmet Lindmo. Det var bare nok et bevis på hvilken fart karrieren hans har hatt i 2021.

– Helt siden Lindmo har jeg blitt sånn kjendis. Jeg blir kjent igjen på gata og sånt. De sier «kan du ta et bilde med sønnen min».

– Det er litt stas å kjenne på det. På kjendislivet. Men også litt irriterende. Det å bli spurt på gata, mens man hører på podkast. «Du, kan jeg få et bilde med deg». Det går jo greit da, men jeg blir litt satt ut, erkjenner han.

Hva blir neste steg i karrieren?

Drømmen er en historisk norsk OL-medalje i 2024.

Det er motivasjon nok på hver eneste trening.

En stor drøm

Men hjemme i sofaen hos mor er han fortsatt bare Sofus. Etter turneringer rundt omkring i Asia og Europa er det alltid trygt å komme tilbake til familien og gutterommet.

– Vi forstår det, men samtidig ikke. Han er fortsatt vår Sofus, sier mamma Anette.

– Turn er en verdensomspennende sport. Det er ikke som ski som er bare en mindre gruppe land som kriger om. Det å komme inn i det nåløyet og kvalifisere seg, er helt fantastisk.

Målet nå? OL i Paris i 2024.

– Jeg har lyst på medalje, sier Heggemsnes med et påfølgende glis.