Gå til sidens hovedinnhold

Co₂-avgift: Både og – ikke enten eller

Skal vi ha avgift på plast eller CO₂-avgift på avfallsforbrenning? Eller finnes det en tredje og enda mer klimavennlig løsning? Vi mener ja. Begge avgiftsforslagene er godt begrunnede og utelukker ikke hverandre.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

At forurenser skal betale ligger til grunn for norsk klima- og miljøpolitikk. Men hvordan og hvor mye forurenser skal betale vekker stadig engasjement. Mange har hatt sterke synspunkter i debatten etter at Stortinget vedtok å skrote forslaget fra regjeringen om CO₂-avgift på avfallsforbrenning.

Stortingsflertallet mener avgiften på avfallsforbrenning må flyttes tidligere i verdikjeden, altså før avfallet kommer så langt at det skal brennes. Flertallet mener også at regjeringen må fokusere mer på gjenvinning av plast og redusere mengden plast i restavfallet.

Vi mener ja takk, begge deler. En avgift på plast trenger ikke å komme istedenfor CO₂-avgift, men gjerne i tillegg til. Hvis avgiften legges på næringen eller bedriften som skal behandle avfallet, vil ikke det nødvendigvis løse problemet men hjelpe på symptomene. Vi må legge avgiftene på det stedet i verdikjeden som kanskje gjør at vi forbruker mindre plast. Det vil til slutt hjelpe på problemet med utslipp av klimagasser når plastavfall forbrennes.

For det er økt fokus på plast – også utenfor Norge – og det er bra! EU har innført plastavgift på 800,- euro per tonn fra 1. januar, som en del av den grønne gjenreisingspakken etter Covid-19. Det er bra, for plastforurensning er blant de store miljøproblemene som virkelig haster. Også når vi snakker om avfall som klimaproblem, så handler det om plast. En svensk studie fra 2020 viser at omtrent 95 prosent av klimagassutslippene fra avfallsforbrenning i Sverige kommer fra plast.

Omtrent en femtedel av Oslos samlede klimagassutslipp er fra plastavfall. Det er bakgrunnen for at Oslo, sammen med Fortum Oslo Varme som driver det største forbrenningsanlegget i byen, jobber for å fange og lagre CO₂ på Klemetsrudanleggene. Vi er glad for at staten har signalisert støtte til anlegget, og det jobbes nå blant annet inn mot EU for å få finansiering. Om vi lykkes blir Klemetsrudanlegget det første pilotprosjektet for fullskala rensing av CO₂ fra avfallsforbrenning.

Pilotprosjekter er et viktig første skritt. Vi kan vise at det er mulig. Men skal det bli en lønnsom og aktuell løsning for Klemetsrud og for de 450 andre tilsvarende anleggene i Europa, så må utslippene koste penger. Det vil si at avfallsanlegg som forbrenner mye plast og dermed har høye klimagassutslipp, må betale mer enn avfallsanlegg som forbrenner avfall med CO₂-rensing, eller lite plast og lave klimagassutslipp.

Avfallsforbrenning utgjør omtrent 10 prosent av de norske ikke-kvotepliktige utslippene som fortsatt står uten CO₂-avgift. Danmark og Sverige har sine anlegg inkludert i EUs kvotesystem. I tillegg har Sverige innført CO₂-avgift for sine forbrenningsanlegg på toppen av kvoteprisen. Norge bør gjøre som våre naboland og sette en pris på disse utslippene.

Rensing av CO₂ fra avfallsforbrenning er et viktig klimatiltak. Europas forbrenningsanlegg gir mer klimagassutslipp enn Norges utslipp til sammen. Det er ventet at disse utslippene vil øke framover. EU har 500 000 avfallsdeponier. Med EUs innstramming av reglene for deponering av avfall, inkludert mål om maks 10 % deponering av husholdningsavfall i 2035, kan vi forvente et økt behov for forbrenning av avfall som ikke kan resirkuleres eller gjenvinnes. Fangst og lagring av CO₂ fra avfallsforbrenning vil sikre en bærekraftig og klimavennlig håndtering av avfall som ikke kan resirkuleres, i tråd med EUs mål om karbonnøytralitet innen 2050.

Dette er også en del av bakteppet når bystyret i Oslo nylig spilte inn til Stortinget at de må sørge for nasjonale rammebetingelser for avfallsforbrenning som gjør at forbrenning med CO₂-rensing får et fortrinn foran forbrenning uten CO₂-rensing, for eksempel med en avgift på avfallsforbrenning.

Kommentarer til denne saken