Gå til sidens hovedinnhold

Byrådets sterkt kritiske brev til staten: – Slik kan det ikke fortsette

Mange av Oslos klimatiltak fanges ikke opp når staten regner ut utslippskutt, ifølge byrådet, som er bekymret for klimaregnskapets «svake» kvalitet. Minister Sveinung Rotevatn (V) mener byrådet «heller burde bruke energien sin på å kutte utslipp».

– Utslippstallene for Oslo er med stor sannsynlighet lavere enn det Miljødirektoratet oppgir. Slik kan det ikke fortsette.

Det skrev daværende miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg (MDG) i et brev til Miljødirektoratet og Klima- og miljødepartementet i juni.

Brevet ble nylig offentliggjort i direktoratets postjournaler. Det formidlet en bekymring for at statens offisielle statistikk over klimautslipp ikke fanger opp tiltakene kommunene gjør for å kutte i utslipp.

– For Oslo sin del viser vår gjennomgang at effekten av 15 av 23 viktige klimatiltak helt eller delvis ikke fanges opp i statistikken. Flere av de 15 klimatiltakene krever både betydelige kostnader og politisk dristighet, skrev den daværende miljø- og samferdselsbyråden.

Les også

Ruter bytter til fossil diesel på mange busser

– Vi er bekymret

På vegne av byrådet ba Berg om «en skriftlig orientering om Miljødirektoratets konkrete planer for forbedringer av kommunestatistikken for inneværende år».

Berg framhevet at Oslo ønsket at klimaeffekten av følgende tiltak fanges opp i klimaregnskapet:

  • Bruk av biodrivstoff og nullutslippsteknologi i bygg- og anleggsbransjen
  • Veitrafikk, inkludert forbruk av biodrivstoff i kollektivtrafikken.

– Vi er bekymret for at den svake kvaliteten på klimagassregnskapet fører til at kommunepolitikerne blir mindre villige til å gjennomføre klimatiltak, fordi statistikken ikke fanger opp effekten, understreket Lan Marie Berg i brevet.

NB: Miljødirektoratet understreker overfor Avisa Oslo at de jobber med å inkludere faktorene Oslo kommune tar opp i klimagassregnskapet. De ber også kommunene ha et kritisk blikk når de bruker regnskapet. Les hele svaret lenger ned i saken.

Ruter vil bruke mer fossildiesel

Bruk av biodrivstoff i Oslos kollektivtransport ble aktualisert i forrige uke. Da meldte Aftenposten at flere av Ruters bussruter i Oslo skifter ut fornybar biodiesel – til tross for byrådets mål om fossilfri kollektivtransport.

– Nei, jeg ønsker ikke å gå tilbake til fossil drift, sa Sirin Stav, Bergs etterfølger som miljø- og samferdselsbyråd, til avisa.


Deretter ble hun sitert på at regjeringen, og ikke Ruter, var problemet.

For å stimulere til salg av biodrivstoff, krever staten at 24,5 prosent av alt drivstoffet en leverandør selger er biodrivstoff.

Kravet er nasjonalt. Dermed kan en leverandør selge mindre biodrivstoff til andre innkjøpere, hvis Oslo kommune og Ruter kjøper opp store mengder og sørger for at de fyller opp leverandørens kvote.

– Dette handler om klimaeffekt. Regjeringen har endret drivstoffpolitikken slik at det blir meningsløst å kjøpe rent biodrivstoff, fordi klimaeffekten nulles ut. Problemet skyldes kombinasjonen av drivstoffavgiften (som omfattet all bioetanol og biodiesel fra og med juli 2020. red.anm.) og omsetningskravet for biodrivstoff, skrev Stav på Twitter i etterkant av Aftenpostens publisering.

Les også

MDGs neste kamp: Få elbilen ut av byen

– Får ikke uttelling for det vi faktisk gjør

– Problemet med metodikken i klimaregnskapet nå er at vi ikke får uttelling for det vi faktisk gjør. Det vises ikke i regnskapet, selv om tiltakene er gjennomført. Klimaregnskapet for Oslo ligger for høyt fordi man bruker gjennomsnittstall for hele landet. Følgelig anerkjenner ikke regjeringen at Oslo kommunes innkjøp av biodrivstoff gir noen klimaeffekt, skriver hun i en e-post til Avisa Oslo.

– Hvilke forventninger har dere til en eventuell ny rødgrønn regjering med tanke på å endre på omsetningskravet for biodrivstoff og å unnta biodrivstoff fra veibruksavgift?

– Oslo og andre samarbeidspartnere støtter innføring av veibruksavgift fordi det dekker andre samfunnsmessige kostnader ved transporten – ulykker, tap av arealer, forurensning. Oslo kommune har ikke bedt om endring i veibruksavgiften siden den ble innført. Denne saken handler om klimaeffekt av å bruke mer biodrivstoff enn det som ligger i omsetningskravet. Det er lovende at et flertall på Stortinget nå ser ut til å gå inn for å gjøre noe med dette.

Mener byrådet fraskriver seg ansvaret

– Det er en total ansvarsfraskrivelse. Det er det vane de har – å skylde på alle andre hvis de ikke når egne mål. Slik er det også her, sier en indignert klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om at Stav på Twitter omtaler regjeringen som problemet.

På spørsmål om det er heldig hvis aktører går tilbake til fossilt drivstoff, framhever Rotevatn omsetningskravets positive effekt, samtidig som han til veibruksavgiftens formål.

– Omsetningskravet har gjort at bruken av biodrivstoff øker år for år. Det samme gjorde fritaket veibruksavgiften, men problemet var at det ble solgt mye dårlig og palmeolje-holdig biodrivstoff, som fortrengte regnskog. Derfor var det bred enighet om å få slutt på, sier Rotevatn.


Han mener at omsetningskravet, som også innebærer at 6,1 prosent av alt drivstoffet leverandørene selger skal være avansert biodrivstoff (som oppfyller bærekraftskriterier. red.anm.), i kombinasjon med veibruksavgiften har fungert godt.

– Fjerningen av avgiftsfritaket gjorde at dårlig biodrivstoff ble dyrere enn det konvensjonelle. Fjerner man fritaket igjen, er mer av det billigste, palmeolje- og soyabaserte drivstoffet det eneste en oppnår, sier Sveinung Rotevatn til Avisa Oslo.

Les også

Varsler kamp for stor trikkesatsing i Oslo: – Den T-baneturen før pandemien i rush ... Den var helt jævlig

– En faglig oppgave

Når det gjelder selve klimagassregnskapet, synes Rotevatn at byrådet «heller burde bruke energien sin på å kutte utslipp» enn å endre måten regnskapet regnes ut.

Da Avisa Oslo spør om dagens klimaregnskap er perfekt, sier ministeren følgende:

– Overhodet ikke. Det er krevende å beregne klimagassutslipp både lokalt og nasjonalt. Derfor har SSB og Miljødirektoratet justert sine metoder ganske mye for å forbedre dem.

– Jeg er helt for å stadig forbedre modeller, men det er en faglig oppgave. Slik jeg oppfatter det, jobber direktoratet og SSB med dette på en god måte, mener Sveinung Rotevatn.

Ber kommunene ha et kritisk blikk

Julien Jabot, rådgiver i seksjon for utslippsregnskap og tiltaksanalyser i Miljødirektoratet, skriver på sin side at klimagassregnskapet skal være godt nok til at tiltak fanges opp.

Dette er imidlertid ikke alltid mulig grunnet hvilke data som faktisk er tilgjengelig.

– Vi vurderer at klimagassregnskapet er av en tilstrekkelig god kvalitet til at kommunene kan bruke det som utgangspunkt for sitt klimaarbeid, men vi oppfordrer til at kommunene bruker regnskapet med kritisk blikk. Tilbakemeldinger fra kommunene er en viktig informasjonskilde for oss når vi jobber med forbedringer, skriver Jabot.

– For å følge effekten av enkelttiltak må kommunene ofte bruke mer detaljert, lokal tilgjengelig informasjon i tillegg til klimagassregnskap for kommuner, heter det videre.

Angående brevet fra Oslo kommune, omhandler det problemstillinger direktoratet allerede jobber med, ifølge rådgiveren.

– På lik linje med det nasjonale utslippsregnskapet, som SSB publiserer, er også klimagassregnskap for kommuner under kontinuerlig forbedring. Vi jobber for å utnytte data som finnes på best mulig måte og å ta i bruk ny informasjon etter hvert som det blir tilgjengelig. Det er imidlertid slik at vi for en del utslippskilder har gode data på nasjonalt nivå, men mangler data som kan gi et komplett bilde av hvordan utslippene fordeler seg mellom kommuner.

Les også

Elsparkesyklene er kommet for å bli

Ser på problemstillingene Oslo tar opp

Jabot skriver at utslipp fra anleggsmaskiner er et eksempel på dette problemet.

– SSB har gode data på hvor drivstoffet blir solgt, mens det er mer usikkert hvor drivstoffet blir brukt, siden det ikke nødvendigvis blir brukt i samme kommune som det blir solgt. Vi jobber sammen med SSB for å finne bedre måter å fordele utslippene til kommuner på, men med dataene vi har tilgjengelig har vi foreløpig ikke funnet noen løsning som vil gi et klimagassregnskap som fanger opp alle klimatiltak for denne utslippskilden, heter det i svaret tilsendt Avisa Oslo.

Miljødirektoratet skriver også at de jobber med hvordan biodrivstoff skal inkluderes i klimagassregnskapet.

– Det finnes per i dag lite data som gir informasjon om næringsfordeling og geografisk fordeling av bruken av biodrivstoffet. Når utslippene beregnes legger vi derfor i dag til grunn en lik bioandel i alle kommuner og at alt biodrivstoff som omsettes går til veitrafikk. Vi vurderer nå hvordan vi eventuelt kan se detaljert informasjon fra noen kommuner om innkjøp av biodrivstoff i sammenheng med det nasjonale omsetningskravet og biodrivstoffandel i andre kommuner. Det er derfor for tidlig å si om, og eventuelt hvordan, lokale kjøp av biodrivstoff vil inkluderes i klimagassregnskap for kommuner.

Les også

Om lag 50.000 fossilbiler innenfor ring 2 – om fire år kan hele området bli fossilfri sone

Les også

Byråd overrasket over effekten av fossilfritt sentrum i Oslo

Les også

Lan Marie Berg ber Støre vrake Vedum

Kommentarer til denne saken