Gå til sidens hovedinnhold

Byrådet sier nei til værested for rusavhengige: – De gjør ikke noe som helst

– Det er veldig trist at byrådet sier nei til et tiltak som vil redde liv, mener Arild Knutsen i foreningen for human narkotikapolitikk.

Tirsdag sa byrådet nei til å etablere et skjermet værested for rusavhengige i Oslo. Bystyret ba i 2019 om en utredning av et slikt område, etter modell fra «Nåleparken» i Århus. Nå har utredningen vært på høring, og i sin endelige innstilling til bystyret sier byrådet nei.

Det får Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk til å fortvile:

– Det er veldig trist at byrådet sier nei. Et skjerma værested kan redde liv.

– I femti år har man jaget rusavhengige rundt i Oslo

Fjoråret ble et dystert rekordår med 324 narkotikautløste dødsfall. Ikke siden 2001 har så mange dødd av overdoser i Norge som det vi så i pandemiåret. Samtidig har det rusreformen vært oppe til debatt, og i Norge er det bred enighet om at dagens ruspolitikk ikke fungerer. Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) har lenge ment at det må etableres et skjermet værested som alternativ til det åpne rusmiljøet som har utviklet seg i Brugata og Storgata siden Plata ble ryddet på 2000-tallet.

– I femti år har Oslo kommune jaget rusavhengige rundt i byen. Kommunen har forsøkt å stue brukere vekk, og spredt dem rundt i byen. Resultatet er en mindre trygg by – både for brukere og andre innbyggere. Nå har man en mulighet til å gjøre noe med dette, sier Knutsen.

Knutsen har selv vært i Århus, og mener «Nåleparken» viser at et skjermet værested gagner alle. Ifølge ham, har parken vært et velfungerende område i 20 år. Også i Bergen er det nylig etablert et lignende tiltak.

– Det er flaut og trist at Oslo henger så langt etter. Og jeg syns det er merkelig at byråden hevder at dette vil tilrettelegge for salg. For det første, tror jeg det vil heve terskelen for rusavhengige: I stedet for at man får narkotika kastet etter seg når man går gjennom Brugata, så vil man i stedet måtte oppsøke et sted selv. For det andre, lurer jeg på om hun da mener at kollegaene hennes i Bergen da bryter loven? spør Knutsen retorisk.

– Ikke et «fristed»

Knutsen og Foreningen for en Human Narkotikapolitikk tror et slikt sted kan virke forebyggende, fordi det vil heve barrieren for dem som står på terskelen.

Han reagerer også på at flere medier omtaler forslaget som «et fristed», og mener dette gir assosiasjoner til et lovløst område. Knutsen understreker at dette ikke er hensikten med forslaget.

– Et værested er et bedre begrep. Det vi ønsker er et avgrensa område, hvor det både er mer verdig, og mer helsemessig forsvarlig for brukere å oppholde seg. Man kan ha levegger, og være mer skjermet. Da vil ikke brukerne være til sjenanse for næringsdrivende og andre folk i byen, og man slipper å bli sett stygt på. I dag sitter mange rusavhengige i en offentlig gapestokk på gata. Et værested kan dempe konfliktnivået mellom rusmiljøet og byens øvrige innbyggere, sier Knutsen.

Han mener også at et felles knutepunkt vil være bedre for de pårørende. I dag forsvinner mange rusavhengige fra institusjoner eller hjemmene sine. Knutsen sier at han har snakka med altfor mange fortvilte foreldre og nære, som leter desperat etter sine nære.

Knutsen har selv foreslått at Elgsletta som et slikt værested. Elgsletta er et lite grøntområde langs Akerselva, med kort vei til både legevakta og lavterskel hjelpetilbud.

– Kan redde liv

Det viktigste er likevel at et værested kan redde liv, mener Knutsen:

– I dag må rusavhengige gjemme seg, de blir spredt over hele byen og ender ofte opp på uverdige steder hvor ingen finner dem hvis det går galt. Overdosedødsfallene har steget det siste året, og et værested på Elgsletta kan redde liv.

Nå håper Knutsen at opposisjonen og Rødt vil overstyre vedtaket fra byrådet og etablere et værested for de rusavhengige i byen.

Og Knutsen er ikke alene om å mene dette. I Storgata, står mange som kjenner situasjonen Arild Knutsen beskriver på kroppen. En av dem er André (57). Han har selv slutta å ta heroin, og går nå på metadon, etter mange år i Oslos rusmiljø.

– De er flinke til å vise folk hvor de ikke skal være, men ikke hvor vi kan være, sier André.


– Byrådet gjør ikke noe som helst

En annen som har vært en del av rusmiljøet i lang tid er Espen (55). Han har vært med siden det oppsto på 70-tallet, den gang holdt de til i Slottsparken.

– Jeg har holdt på med dette siden jeg var 11 år og jeg savner Slottsparken. Kong Olav hadde jo ikke noe imot at vi var der, han heller. Han sa at «De hakke gjort meg no», sier Espen før han legger til:

– Men det er helt utopisk å drømme seg tilbake dit igjen.

Så lenge miljøet ikke er til sjenanse for andre, for eksempel i nærheten av en barnehage, er det ikke så viktig for Espen hvor et eventuelt nytt fast tilholdssted skal være, men han er klar på at Brugata og Storgata ikke er egnet:

– Det er et tragisk sted å drive med narkotika. Det er jo så åpenlyst.

– Hva opplever du at byrådet i Oslo gjør for å ivareta dere?

– Jeg synes ikke byrådet gjør noe som helst, jeg. Jeg tror de er redd for å gjøre noe. Rett og slett fordi de ikke vet nok om miljøet. At vi ikke bare ble plassert i en liten park, men at det også er at apparat rundt vil bidra til færre overdoser og dødsfall, sier Espen.


– Byrådet har blod på henda

Han får støtte av Katinka, som har vært en del av miljøet i 27 år, og som er sikker på at et værested ville gjort miljøet tryggere. Karina mener Elgsletta hadde vært et perfekt sted for dette. Hun mener også at et hjelpeapparat rundt Elgsletta vil bidra til færre overdoser:

– Narkotika kommer aldri til å bli borte. Dessverre. Jeg hater det, og ønsker det dit pepper'n gror, men realistisk må man være. Da er det behov for et trygt værested, sier hun.

Like ved møter vi Richard, som jobber på Erlik kaffe, skriver også for Erlik Oslo og i tillegg holder rusforebyggende foredrag rettet mot ungdom. Han mener også at trygge rammer er helt nødvendig, fordi problemet kommer har kommet for å bli.

– Det bør være et sted vi kan vi få hjelp på stedet og hvor politiet ikke har mulighet til å trakassere oss. Har du renere dop og tilgang til sikre steder å innta det, hvor man ikke er til sjenanse, så hindrer du også rekrutteringen, sier han og legger til:

– Dette er gode argumenter. Byrådet i Oslo har blod på henda når de vil fortsette en tradisjon som gjør det enklere å få tak i heroin enn pizza, avslutter han

Byråden: – Vil kunne bidra til varig etablering.

Rina Mariann Hansen (Ap) er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester og mener at et værested for rusavhengige i Oslo ikke er ønskelig:

– Vi tror ikke at et utendørs værested vil bidra til målet for Oslos politikk for rusfeltet. Byrådets strategi for rusfeltet, som bystyret har slutta seg til, legger opp til at alle innbyggere får god og riktig hjelp ut fra den enkeltes situasjon og behov der de bor, sier Hansen.

Hun mener et værested vil være å tilrettelegge for kjøp og salg av illegale rusmidler, og viser til Velferdsetatens utredning som peker på at de fleste som oppsøker de åpne rusmiljøene i sentrum gjør det for kjøp og salg av illegale rusmidler.

– Vi tror at en formalisering og aksept for kjøp og salg vil være mer tilrettelegging enn i dag. Byrådet og politiet jobber for å minimere de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, også fordi de er utrygge for dem som ferdes der, sier hun og legger til:

– Og vi vet av både egne og andres erfaring at store ansamlinger i rusmiljøene fører med seg vold og trusler og utrygghet, både innad i miljøet og for befolkningen for øvrig. Et skjermet værested vil kunne bidra til en varig etablering av en slik større ansamling av personer med rusproblemer, sier hun.

– Er ikke et værested bedre med tanke på ro, konflikter mellom brukere og andre innbyggere i byen, samt smittevern og trygghet?

– Oslo kommune samarbeider tett og godt med ideelle og frivillige organisasjoner, med brukerorganisasjoner og med politiet om løpende dialog med brukergruppene for å bistå med hjelp, råd og veiledning. Dette inkluderer også henvisning og bistand til å komme i dialog med behandlingstilbud og lavterskel hjelpetiltak.

Hansen sier byrådet legger til rette for trygge steder å være og oppholde seg legger vi til rette for både gjennom tilskudd til ideelle organisasjoner og drift av kommunale tilbud både i og utenfor Oslo sentrum.

Tror ikke værested vil forebygge dødsfall

Byråden avviser at et værested vil kunne motvirke overdosedødsfall:

– Byrådet har ikke kunnskap som tilsier at et værested vil kunne forebygge overdosedødsfall. Mange brukere av illegale rusmidler injiserer hjemme alene, og dette motvirker man ikke gjennom å opprette et samlingspunkt sentralt i Oslo, sier hun.

Hansen sier at kommunen gjennomfører en rekke tiltak for å forebygge overdoser i tråd med oslostandarden:

– Den gode dialogen som Oslo kommune har med brukerorganisasjonene og hjelpetilbud i regi av ideelle vil også fokusere på overdoseforebyggende tiltak. Vi er opptatt av å ha god kontakt med brukerne og gir råd om å unngå å injisere, ikke injisere alene, dele dosen på flere mindre inntak og ha med seg motgift. Det er vanskelig å slutte seg til at det høye antallet overdosedødsfall i 2020 er en varig økning, rapporten fra FHI viste at noen av beslagene i fjor viste heroin var 2–4 ganger sterkere enn vanlig, dette kan også ha vært medvirkende årsak til økningen i antallet overdoser, sier hun.

Angående situasjonen i Bergen, sier Hansen at de forbindelse med utredningsarbeidet har vært i dialog med Bergen kommune om deres etablering av et værested. Hun sier at de ikke vet hvordan Bergen vurderer det juridiske ved et værested.

Les også

Jordmormangel i Gamle Oslo: – Det blir jo sånn at jo bedre råd du har, jo tryggere blir graviditeten din

Les også

«David» må ta en tredje dose etter feilvaksinering: – Grusomt

Kommentarer til denne saken