Gå til sidens hovedinnhold

Byrådet i Oslo må vise at klimakampen må være demokratisk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Utbyggingen av jernbanen ved Brynsbakken i Oslo representerer en konflikt vi vil se mer til i tiden som kommer. Mellom lokalmiljø og -demokrati, og klimatiltak. Det er essensielt at byrådet i Oslo viser veien, og sier klart ifra at klimakamp også må være demokratisk.

Utbyggingen av Brynsbakken har blitt diskutert fra flere vinkler, blant annet den resulterende rivingen av den verneverdige trehusbebyggelsen i Enebakkveien. Vi ønsker å trekke frem tre mer overordnede moment som også bør vies oppmerksomhet skal vi få til en demokratisk og sosial byutvikling:

1. Klimakamp må være demokratisk

Bane NOR har fullstendig glemt hva en demokratisk prosess er, og har gitt byrådet et ultimatum: Enten bygger de banen nå, eller så bli den fire år forsinket. En profesjonell og demokratisk fremgangsmåte, ville selvsagt være å legge frem flere forslag, som politikerne deretter kunne ta stilling til. Ultimatum er ikke demokratiets virkemåte, men maktens.

Leder av Vålerenga Vel, Hege Stensrud Høsøien, påpeker at «En samla lokalbefolkning og et enstemmig bydelsutvalg har forsøkt å få Bane NOR i tale siden 2017» men til ingen nytte.

I møte med denne vanskelige situasjonen, viser byrådet til at Oslo kommune har erklært klimakrise, en trussel mot livsvilkårene til både mennesker og natur globalt. Hva er vel et par verneverdige trehus, litt ekstra støy og dårlig utredet byplanlegging i en bydel på østkanten mot det?

Enhver protest mot Bane NORs planer må dermed bære dette historiske ansvar, ikke bare mot situasjonen kloden over i dag, men også overfor våre barn og barnebarn, som må bære konsekvensene. Målet helliger midlene, og alt som bidrar til utslippskutt kan rettferdiggjøres.

Denne typen retorisk bruk av klimakrisa er ikke bare på grensen til en hersketeknikk. Det er også potensielt skadelig for det nødvendige klimaarbeidet som står foran oss. Ikke alle klimatiltak er enkle å gjennomføre og populære. Samtidig må en klimabevegelse, om den skal være effektiv, skape vinn-vinn situasjoner, hvor sosial rettferdighet, lokale miljøhensyn og demokrati går hånd i hånd med grønne tiltak. Det er vanskelig å argumentere for at det i denne situasjonen er blitt gjort nok for å oppnå det. Særlig med tanke på at det lokalmiljøet har krevd ikke er en stans av prosjektet, men uavhengig utredning av forskjellige løsninger, særlig med fokus på å legge lokk over sporene.

Denne saken er imidlertid ikke kun et spørsmål om demokrati. En utbygging av jernbanen slik Bane NOR foreslår, kan være til skade for miljøet vi er avhengig av, skal folk bli boende i byen.

2. Klimavennlig infrastruktur på bekostning av miljøvennlig bokultur?

Byplanleggingen i Oslo har de siste årene vektlagt kompakt byutvikling som et klimatiltak. Ved å legge til rette for at vi kan bo tett og sentralt, forsøkes det å kutte ned på både arealinngripende boligbygging så vel som lang reisetid inn til byen.

Kværnerbyen er kanskje det fremste eksempel på denne utviklingen. OBOS, som står bak den nye sentrale bydelen, har vært skeptisk til at Bane NOR skal bygge ut kraftig mellom Lodalen, hvor Kværnerbyen ligger, og Vålerenga, hvor skolebarna sogner til. I en uttalelse i 2018 påpekte de at Bane NOR hadde oversett OBOS bekymring for skoleveien, ettersom undergangen mellom bydelene ikke var med i planene.

Kværner Vel påpekte det samme, og skrev om Enebakkveien mellom Kværnerbyen og Vålerenga, veien som Bane NOR ønsker å fjerne: «Dette er den er den eneste naturlige veien mellom bydelene».

Arealeffektive som de er, har de nye kompakte bydelene ofret mye allerede. De har eksempelvis lite innslag av sol. Det er derfor sørgelig at Bane NOR også vil innskrenke kontakten med andre bydeler. Vi trenger kompakte urbane nabolag – som er tilkoblet resten av byen.

3. Truet tredje boligsektor

Utviklingen berører også et tredje moment. Det sittende byrådet har i sin byrådserklæring fastslått at det skal opprettes en tredje boligsektor, med fokus på gjennomføring av pilotprosjekter som utgangspunkt. Enebakkveien 37, som går en usikker framtid i møte på grunn av Bane NORs planer, er et av få eksisterende byøkologiske prosjekter i Oslo, og med sine 17 år et av dem som har eksistert lengst.

Ifølge Bane NORs egne oversikter ligger Enebakkveien 37 i rød sone for støy, definert som «et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål […] som boliger». Prosjektet lever med andre ord allerede med helsefarlige nivåer av støy. I praksis betyr det problemer med å høre hva man sier i uteområdene rundt bygget når det kjører tog forbi, i tillegg til høye støynivåer innendørs både på dag og nattestid. Ifølge Bane NORs planer vil prosjektet ligge betraktelig lenger inn i kjernen av rød sone når byggearbeidene er over, og det er i tillegg øverst på Bane NORs liste over hvem som blir sterkest rammet av støyforurensningen.

Byrådet har foreløpig gjort lite for å sette i gang arbeidet med å etablere en tredje boligsektor. Vanligvis burde ikke en enkel blokk ha mye å si i kontekst av en hel by. Imidlertid er den tredje boligsektor i Oslo så lite utviklet at Brynsbakkenprosjektet i praksis truer en betydelig del. Denne nye typen boligsektor, kan tilby et alternativ til markedets høye pris – og dermed på sikt bidra til at folk blir boende i byen. Denne sektoren bør dermed ansees som en nødvendig komponent av den klimavennlige kompakte byutviklingen.

Byrådet må tenke helhetlig

Det fremstår som et paradoks at byrådet ser seg villig til å ofre for det første den demokratiske planleggingen, for det andre den kompakte Kværnerbyens tilgang på byen, og for det tredje et av få håndfaste eksempler på byøkologi og tredje boligsektor i klimakampens navn.

Jernbaneplaner er viktig i det grønne skifte, men må ikke komme i konflikt med andre essensielle klimatiltak. Vi vil dermed oppfordre byrådet til å forsøke å forene de ulike aspektene.

Kommentarer til denne saken