Innflytter som jeg er det ikke alle deler av Oslo jeg er like kjent med.

Frogner – best kjent. Løkka – litt kjent. Sentrum – ja, kjenner gata utenfor jobben og de to plassene på hver side (Youngstorget og det med Torggata mat som jeg aldri husker hva heter).

Ellers – svært lite kjent.

Og er det noe mer som er verdt å bli kjent med egentlig? Jeg trodde ikke det.

I mitt hode har alltid det beste med Oslo vært områdene rundt byen vår. Frognerseteren og Marka. De fine badestedene langs Mosseveien, som Ulvøya og Katten.

Også er det bare to timer hjem med toget, om man plutselig skulle savne bygda. Men nå kan jeg ikke dra hjem. Ingen vil ha besøk fra Oslo lenger. Så da jeg plutselig hadde tre fridager på rappen og solen strålte ute, begynte jeg å vandre rundt i byen – uten mål og mening egentlig – men for en reise!

Ut mot jakt på folk som pilser i parken: – Blir for dumt

Føles som i Sør-Europa

Plutselig endte jeg opp i Roma! Eller – en krysning av Roma og Kardemomme by. Kampen, Galgeberg og Vålerenga er steder jeg har tilbrakt tilnærmet lik null tid på tidligere, men nå hadde jeg lest om et sted der hvor de visstnok skulle ha verdens beste kardemommeboller (passende, i og med at bakeriet lå i et bygg som så ut som det var tatt rett ut fra Kardemomme by).

Passende nok vokste Kardemomme bys «far», Thorbjørn Egner, opp på Kampen. Plassen utenfor kirken heter Thorbjørn Egners plass.

Jeg liker boller, kun de med smak og helst med eggekrem riktignok, men kardemommeboller skal jeg klare å få ned, så jeg vandret med bestemte skritt mot spoten for Oslos beste kardemommeboller – Farine.

Byrådet vil gi gratis skjenkebevilling og leie av gategrunn ut året

På veien mot Farine møtte jeg solhungrige osloboere plassert på krakker og benker utenfor Kampen kirke. Et sammensurium av småbarnsforeldre med barnevogner, tenåringer, godt voksne og riktig gamle folk var strødd ut over plassen – pent fordelt med to meter mellom seg, og alle med en kopp i hånda og bolle på vei ned på høykant.

Sjarmoffensiv

Den gamle trebebyggelsen på Kampen er ispedd en rekke små murhus med morsomme vinkler og søte blomsterkasser utenfor. Og bare noen meter bak Kampen kirke dukker Oslos nye stolthet, Jordal Amfi opp.

Litt lenger bort ligger Vålerenga kirke, og nedenfor bakken til kirken en restaurant som ga meg følelsen av å være i et lite smug i en italiensk by – Smia.

Bruk påsken i Oslo til å oppdage byen på nytt. Det gjorde jeg – og jeg følte som jeg hadde tatt en flyreise fra hjemmet mitt på Nordstrand og endt opp i langt sørligere breddegrader. Anbefales.

Axel (26) får frierbrev og blir tatt bilde av på bussen: – Folk flest er flinke til å spørre

23-åringen fra Oslo er blant de beste i verden – kan vinne 15 millioner kroner