– Saken er frustrerende og nesten litt absurd, sier Johannes Eggen til Avisa Oslo.

Han står på utsiden av blokka han bor i i Fritzners gate på Frogner. Snøen faller lett og vinterkulda biter i neseborene. I kjelleren jobber den elektriske fyrkjelen for fullt for å holde leilighetene varme. Planen var å installere varmepumpe, og å hente energien fra dypet i grunnen under dem. Det skulle vise seg å være vanskeligere enn de hadde trodd.

Store besparelser

Det er mange som ønsker seg miljøvennlig og rimelig energi fra bergvarme om dagen. Bergvarmeselskapet Hitech Energy ringes ned av borettslag som vil spare penger på oppvarming når strømprisene fyker i været.

– Sånn har det alltid vært. Når strømprisene øker er det mange som vil installere bergvarme, sier daglig leder i Hitech Energy, Magnus Vegheim.

Selskapet har allerede boret mange brønner i Oslo, men etter at det ble innført nye regler er det blitt vanskeligere. Skal det bores mer enn to brønner blir det straks mer papirarbeid, og Plan- og bygningsetaten må godkjenne det. Da tar det fort tid.

– Det er nesten så vi ikke orker å jobbe i Oslo kommune. Vi får ikke klarsignal til å komme i gang, sier Vegheim.

Med dagens strømpriser kan det være mye spare for et borettslag eller sameie. I tillegg til å spare penger på strømutgiftene, frigjør bergvarme kapasitet i strømnettet til andre ting. Mange borettslag sliter med å installere elbil-ladere fordi de mangler kapasitet i strømanlegget. På toppen kommer miljøaspektet ved bergvarme.

– Vi gjorde en jobb for et stort borettslag i Drammen med nesten 200 leiligheter. De investerte 22 millioner kroner i bergvarmeanlegg. De lånte alle pengene i banken, og finansierer lånet med besparelsen på mer enn én million kroner i året. De slapp å sette opp felleskostnadene, og de kunne installere elbil-ladere, forteller Vegheim.

Veldig fornøyd

Johannes Eggen og de andre beboerne i Fritzners gate startet prosessen rundt bergvarme for et år siden, og i april sendte de inn søknaden til Plan- og bygningsetaten. Etter å ha purret på svar fikk de avslag i høst. Årsaken var et innspill fra Bane Nor. Sameiet ligger innenfor Hensynssone H190. Den strekker seg over store deler av Oslo sentrum, og er laget med tanke på framtidige tunneler for tog eller T-bane.

Bane Nor mente de trengte handlingsrom inntil endelig behov er avklart. Hvor lang tid det vil ta sto det ingen ting om. Det som gjør saken litt spesiell er at beboerne i Gimle Terrasse 9, som ligger vegg i vegg med sameiet til Eggen, allerede har etablert energibrønner på sin tomt. De nyter godt av rimelig energi som strømmer opp av hullene de har boret.

– Vi hadde oljefyr, og var nødt til å bytte fordi det ble forbudt. Vi brukte rundt halvannen millioner kroner på prosjektet, og er veldig godt fornøyd, sier styreleder i Gimle Terrasse 9, Ole Dag Rustad.

Hensynssone setter begrensninger

Med oljepriser som ligger langt under dagens brukte de fra 200 000 til 500 000 kroner i fyringsutgifter hvert år. I Fritzners gate har de strømutgifter på 350 000 til 500 000 kroner i året. I år blir det mest sannsynlig en god del mer.

– Jeg skjønner at et sameie på Gimle som vil spare penger på strøm ikke vekker så mye medfølelse, men det er ikke det dette handler om. Vi ønsker å bidra med det vi kan, og dette kan være med å lette på trykket i strømnettet. Miljøaspektet er viktig, mener Eggen.

At store deler av Oslo sentrum er båndlagt av en hensynssone for tunneler som kanskje kommer en gang i framtiden synes han er absurd.

– Det er jo boret over alt rundt oss allerede. Denne toppen er ganske godt perforert. Om Ruter og Bane Nor skal ha full frihet så blir det dumt med tanke på dagens energisituasjon. Om vi hadde fått ja til vårt prosjekt så ville det vært ferdig installert nå, sier Eggen.

Avdelingsdirektør Hilde Olea Simonsen i Plan- og bygningsetaten har følgende kommentar til problemstillingen.

– Det er ikke søknadspliktig å bore etter bergvarme, men hensynssoner kan sette begrensninger for slik boring, og at enkelte hensynssoner er satt for å sikre grunnarealer for underjordisk infrastruktur.

Reglene for energibrønner og søknadsplikt

Etablering av inntil to energibrønner er i seg selv ikke et søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven, det er de tekniske installasjonene og/eller terrenginngrepene som kan utløse søknadsplikt. Anlegg som bryter brannskille, er alltid søknadspliktig.

Større tekniske anlegg som brønnparker (flere enn to brønner) er søknadspliktig.

Selve boringen kan utløse krav til tiltaksplan for forurenset grunn.

Endring av energikilde (fra feks oljefyr til bergvarme) innenfor et teknisk rom er ikke søknadspliktig. Endringer som medfører at brannskillet brytes, eller at kapasiteten til anlegget endres, er søknadspliktige.

Kommuneplanen har hensynssone for boring av energibrønner – retningslinjene gjelder uavhengig av søknadsplikten etter plan- og bygningsloven. Tiltakshaver må avklare dette forholdet med myndighet eller anleggseier før de sender inn en søknad til Plan- og bygningsetaten. Hvis tiltaket er søknadspliktig skal etaten ha en uttalelse.

Det er viktig å få frem, som reglene sier, forskjellen på å bore etter bergvarme i én enkelt energibrønn og når de står sammen i anlegg på tre eller flere.