Isabel Engan har vært blind siden hun ble født.
For to år siden ble livet hennes totalforandret, da førerhunden Rufus kom inn i bildet.
– Forskjellen etter jeg fikk førerhund er veldig stor, det ble mye mindre skummelt å gå ute blant trafikken. Han er min viktigste støttespiller og hjelp for å komme meg rundt: Jeg kan bruke energien min for å finne veien, mens han styrer meg vekk fra alle slags hindringer.
Sånn var det i hvert fall før.
Noe har endret seg den siste tida. Og det gjør Isabel og Rufus redd.
– Det har eskalert veldig etter gjenåpningen, forteller hun åpenhjertig.
Skremmende hendelser
Isabel bor i en leilighet på Sagene. Sammen med Rufus pleier hun å gå sin faste lufterunde langs Akerselva.
– Men der er det blitt kjempeskummelt å gå nå.
Hun forteller om flere skremmende opplevelser.
– Både syklister og elsparkesyklister kommer ned i en kjempefart. Rufus rekker ikke å gi meg beskjed om at det kommer en hindring, fordi de kommer så fort.
Isabel forteller at de alltids holder seg helt til venstre og så langt ut mot kanten av stien de bare kan.
– Hvis den som sykler eller kjører sparkesykkel kommer i en veldig høy fart, så er ikke det mulig for dem å svinge rundt oss. Da blir Rufus redd, og jeg blir usikker, og da er det ikke en hyggelig opplevelse å gå på tur.
Flere ganger de siste ukene har møter med syklister og elsparkesyklister fått vonde konsekvenser, forteller hun.
– I går da vi fikk vår faste lufterunde, kom det en syklist så fort at jeg ikke engang hørte den før den var på siden av oss. Jeg hører Rufus sette i et hyl, før han blir helt stiv i kroppen.
Det skulle vise seg at syklisten hadde kjørt på snuten til førerhunden Rufus.
Syklisten syklet videre, som om ingenting hadde skjedd.
– Det skjedde også sist jeg var på Tjuvholmen, da kjørte en sparkesyklist på bakbeina hans.
Isabel fortviler.
– Ingen skal føle seg utrygg når de er ute og går, men det gjør i hvert fall jeg.
Hun merker det også på sin trofaste følgesvenn.
– Jeg merker at Rufus er mindre gira på å jobbe som førerhund der hvor andre ferdes. Heldigvis gjør han det han får beskjed om, også når han er utrygg, men jeg er veldig redd for hvordan ting blir hvis det eskalerer ytterligere.
Skadelegevakten i Oslo har slått alarm - slik skal fyllekjøring med elsparkesykkel forhindres
Må noen dø først?
– Hvorfor gjør ikke politikerne noe? Hvorfor skjer det ingenting? Det virker som at noen må dø før det skal skje noe.
Isabel ønsker tryggheten sin tilbake. At hun kan slippe å være redd for å bli skadet, eller for at Rufus skal bli påkjørt flere ganger.
– Jeg skjønner godt at folk er travle og at det er viktig å komme seg fram. Men jeg ser ikke hvorfor det skal gå på bekostning av omgivelsene rundt. Jeg vil bruke førerhunden og den ressursen Rufus er for meg fullt ut, men det går ikke, fordi begge er for utrygge.
Det er ikke bare ulike typer sykler i fart, som er problematisk for Isabel og andre synshemmede.
– Sparkesyklene står parkert på steder hvor det før var mulig å gå. De står i klynger langs fortauet og overalt. Det gjør at vi noen ganger må gå ut i veien for å komme oss rundt.
Isabel har en bønn, til medborgerne i Oslo, og til myndighetene:
– Jeg ønsker at alle sammen skal være med på å ta det felles ansvaret vi har når vi er ute og går eller kjører i trafikken, at vi husker på at det kan oppstå farlige situasjoner og at vi derfor viser hensyn til hverandre, og at politikerne får fortgang i å få på plass restriksjoner som funker.
Den store elsparkesykkel-bløffen
Ekstra utsatt
Sverre Fuglerud er seksjonsleder for samfunnskontakt i Blindeforbundet.
Han forteller at Isabels opplevelser dessverre ikke er unik.
– Dessverre er dette et problem førerhundbrukere opplever både i Oslo og ellers i landet. Også synshemmede uten førerhund er ekstra utsatt for ubehagelige opplevelser med nærgående syklister. Vi ser ikke en syklist som kommer mot oss i stor fart, og det kan føre til skremmende opplevelser eller direkte påkjørsel.
Fuglerud har også en selvopplevd skrekkhendelse:
– Jeg har selv blitt påkjørt av en syklist i stor fart, og med et sammenstøt som var så kraftig at jeg besvimte.
En undersøkelse utført av Opinion på vegne av Norges Blindeforbund, hvor det kommer fram at hele 23 prosent av førerhundbrukere har opplevd å bli sneiet av en elsparkesyklist det siste året.
Videre har nær hver femte førerhundbruker opplevd å snuble i elsparkesykkel det siste året.
Hallvard tenkte at «nok er nok» – et knep fikset problemet
Strengere krav
I mai klargjorde regjeringen at fotgjengere har prioritet på fortau, ved at det ble presisert en øvre fartsgrense på 6 km/t ved passering av gående på gangvei, fortau eller i gangfelt.
– Vi er glade for at det nå kommer strengere krav når syklister passerer gående og at det kan ilegges forenklet forelegg når syklister passerer gående betydelig raskere enn gangfart. Vår oppfordring er at syklister viser hensyn når de passerer gående. Og husk at du ved å komme for tett på en førerhund gjør at den kan bli ukonsentrert og i verste fall kan måtte tas ut av arbeid en periode hvis den blir truffet av deg, sier Fuglerud i Blindeforbundet.
Isabel forteller at hun ikke har merket forbedring etter regjeringens klargjøring på sine turer rundt omkring i Oslo.
– Jeg går med Rufus nå men med en dårlig følelse. Han er det mest dyrebare jeg har. Hvis han blir skadet kommer mitt liv på pause.
