Gå til sidens hovedinnhold

Behov for 350 nye hurtigladere i Oslo. Dette er den største utfordringen

I Oslo kommunes klimastrategi er det lagt opp til en enorm vekst av elkjøretøy innen 2030. Da må ladekapasiteten mer enn dobles, ifølge en fersk rapport fra Hafslund.

– Vi vet at tilgang på lading er en av de største barrierene for at transportører investerer i elektriske kjøretøy. Ladeinfrastrukturen bør derfor ligge i forkant av dagens marked for elektriske vare- og lastebiler, sier klimarådgiver Margrethe Lunder i Klimaetaten i Oslo kommune til Avisa Oslo.

Nylig leverte Hafslund Rådgivning en utredning på oppdrag fra etaten. Den konkluderer med at det trengs en voldsom opprustning av antall hurtigladere i byen. Ladepunkter for beboere i gatene eller hjemme er ikke en del av rapporten.

I dag er det totalt 183 offentlig tilgjengelige hurtigladere i Oslo. 181 for personbiler og 2 for drosjer.

Målet bør være å ha 345 for personbiler, 42 for drosjer, 113 for varebiler, 32 for lastebiler og 10 for busser, heter det i rapporten.

Disse fordeles på henholdsvis 69, 10, 28, 16 og 4 ladestasjoner, med flere hurtigladere på hver stasjon.

Sjekk Norsk elbilforenings kart for å finne din nærmeste ladestasjon.

– Vi vet at ladeinfrastruktur er en av de største barrierene for å omstille kjøretøyparken blant Oslos transportaktører. Det haster å få dette på plass, forteller Kristine Hjorth-Gulbrandsen fra Hafslund Rådgivning.

De tyngre kjøretøyene har lavere rekkevidde og trenger mer strøm enn en personbil.

Hafslund har estimert at det i 2030 er snaut 300.000 elektriske kjøretøy i Oslo. I dag er det snaut 70.000.

Geografiske forskjeller

Tirsdag ettermiddag er samtlige plasser på hurtigladerne til Circle K opptatt. I minusgradene lades det varebiler og personbiler. Håndverkere spiser sein lunsj i forsetet. Noen er inne i varmen på bensinstasjonen. Andre tar en røyk i skogholtet foran støygjerdet mot E6.

Hurtigladere ved hovedfartsårene er helt essensielt for å treffe behovet. Rapporten viser også at hurtigladestasjonene på Abildsø er talende for utviklingen så langt.

«Det kommer tydelig frem av laderoversikten at den geografiske fordelingen av hurtigladerne er svært skeiv, med vesentlig høyere tetthet langs nord-sør-aksen øst i byen enn i vest. I en relativt stor by som Oslo vil det være behov for god og strategisk fordeling av ladestasjoner blant bydelene, og ytterligere utbygging særlig vest i byen blir derfor nødvendig fremover», skriver Hafslund.

– Det er behov for utbygging av hurtiglading langs alle hovedinnfartsårene til Oslo, sier Lunder.

Ladekøen Avisa Oslo observerte, kan på sikt også være et problem.

– Laderutbyggingen bør alltid ligge foran kjøretøyutviklingen for å sikre at infrastrukturen ikke forsinker utviklingen, men heller forserer den. Siden køproblematikk er et reelt hinder for tungtransportaktørenes villighet til å gå over til elektriske kjøretøy, anses det ikke som problematisk med overutbygging, men snarere som en fordel, sier Hjorth-Gulbrandsen i Hafslund.

Areal er utfordringen

Ladere trenger plass. Dét er en mangelvare i en by. Hafslund estimerer at det trengs rundt 80.000 kvadratmeter med ladeinfrastruktur for å møte behovet.

– Dette vil være et viktig poeng for oss å fremme i arealplanleggingen i Oslo. I tillegg til å finne nye arealer langs vegnettet, må vi se på muligheter for sambruk med annen eksisterende infrastruktur som parkeringsplasser og bensinstasjoner. Rapporten viser at det er behov for ladere spredt over hele Oslo, men hovedsakelig langs hovedveinettet fra Ring 3 og utover, sier Lunder i Klimaetaten.

– Hva skal til for at behovet oppnås? Er det snakk om penger eller om politisk handlekraft?

– I første omgang må det prioriteres areal til formålet i planprosesser og ved disponering av midlertidige arealer. Klimaetaten har også en tilskuddsordning der private som ønsker å etablere hurtigladere kan få støtte til dette.

Kommentarer til denne saken