Måkene er en del av Oslos byhabitater, men ikke alle er like glade i fuglene.
I en Facebook-gruppe for beboere i Økern og Løren ble det søndag diskutert om sameier og borettslag i Løren – alle som en – skal gå sammen om en «helhetlig plan» før neste hekkesesong, for å løse problemene flere opplever at måkene forårsaker.
Her bruker de fritida på å plukke søppel i nabolaget
– Kontinuerlig måkeskrik
– Det virker som om måkene eier området. Jeg sitter ute på verandaen og hører kontinuerlig måkeskrik. Aldri et minutt uten en eller annen måkelyd. Våkner til odde tider på natten av måkeskrik, skriver mannen bak initiativet og meningsmålingen i gruppeinnlegget.
Videre beskriver han luftkamper mellom måker som «utkjempes både høyt oppe, midt over godstoglinjen, og midt nede blant folk i barnehager og uteserveringer».
– Alle som rører seg innen 50 meter avstand av en måkeunge må skremmes med stup og hyl. Avfall dras ut av åpne søppelbeholdere og forsøpler området, utemøbler og veranda må vaskes jevnlig for avføring fra flygende bombere, skriver mannen.
Og det er flere som har latt seg irritere.
Mannen la ut en spørreundersøkelse til innlegget som etter 24 timer hadde fått 399 svar der 82 prosent ønsker at det legges en helhetlig plan for å forsøke å få bukt med måkeproblemet før neste hekkesesong.
52 stemte for å la måkene være i fred, og 20 har stemte «blankt».
– Det er tydelig et emne som opptar mange. Min idé́ var bare å frå satt fokus på det og å se om en stor andel av beboerne deler min irritasjon. Og i så fall kunne bruke det for å oppmuntre alle sameier, borettslag og gårdeiere i bydelen til å gå sammen i kampen mot skadedyrene, skriver mannen bak Facebook-innlegget i en melding til AO.
Matet fugler fra vinduet sitt – fikk advarsel fra utleier
– Perfekt for fugler å hekke på
Når det gjelder måkebestanden i Oslo er det som regel snakk om tre arter; fiskemåke, gråmåke og sildemåke som hekker i urbane omgivelser.
– Hekking på mindre bygninger, borettslag og ikke-industrielle tak er det stort sett fiskemåker som står bak, forteller Morten Helberg, høyskolelektor i naturfag ved Høgskolen i Østfold, samt leder av Urbane POPulasjonser – et stort ringmerkingsprosjekt på måker.
Historisk sett er ikke dette et nytt fenomen, men noe som har foregått de siste 30–50 årene – og lenger enn det, sier fuglekjenneren og forklarer det er et resultat av at boformene i byen har endret seg i samme tidsrom:
– Større boenheter og flate tak er perfekt for fugler å hekke på. Vi bygger ned strandsonen og verneområder gror igjen. Så lenge det ikke er noe god tilrettelegging for fuglene, kommer det til å bli sånn fram til man kommer fram til en felles strategi som gir fuglene mer plass, sier han.
På spørsmål om hvor mange «urbane måker» vi har som hekker blant byens boligbebyggelse, er det ifølge Helberg bare snakk om noen hundre stykker.
– Ikke optimalt for måkene
Fiskemåken var tidligere en tallrik art som historisk har hekket ved vann i skogen, jordbrukslandskap og i skjærgården av små øyer. I dag er mulighetene for dette imidlertid færre, og bestanden langt mindre, forteller Helberg.
– Bestanden er mindre, men oppleves større fordi de hekker nærmere oss. Områdene de pleide å hekke ved, gror igjen og landskap endrer seg. Fuglene blir jo så mye som 20–30 år gamle og endrer hekkeområde underveis. De prøver seg litt fram og ser hva som fungerer, sier han til AO.
Frykter spredning av fugleinfluensa etter funn av døde fugler
Han understreker samtidig at måkene har trukket lenger inn i byen, på ingen måte er optimalt for dem:
– Måkeungene har ofte ikke vann på hustak, de får begrenset bevegelsesrom og detter ned i veien. Dette skaper mye stress for både folk og fugl, forteller Helberg og presiserer at ingen fugler gjør noe for å være slemme.
– De ser på oss mennesker som et uromoment, og gjør ikke noe ondskapsfullt av natur. Det er jo veldig krevende og slitsomt for en fugl å skrike hele tiden. Selvfølgelig gjør de ikke det uten at det er noen grunn til det.
Denne dukket opp på Nordstrand: – Aller helst vil vi at hun skal få komme hjem
– Ikke normalt
Helberg mener videre at måkeoppførselen som blir beskrevet i Facebook-gruppen er unormal for måker, såfremt de ikke blir forstyrret på en eller annen måte.
– Det er ikke normalt at de skriker og herjer hele tiden. Da er det noe som er galt. Til og med unger som faller ned på veien pleier det ikke å være veldig stort spetakkel rundt fra måkenes side, sier Helberg.
Store dueansamlinger på Grønland kan være helseskadelig: – Noe må gjøres
– Men hvis måkene opplever omgivelsene som forstyrrende, hvorfor flytter de seg ikke til fredeligere strøk?
–Det foregår fortsatt mye hekking på øyene rundt Oslo, men fordi også disse områdene blir forstyrret i hekkeperioden er det et vedvarende problem at mennesker kommer ut og forstyrre de siste naturlige hekkeplassene. Stedet ved boligbebyggelse oppleves nok som et noenlunde godt og trygt hekkeområde for måkene, helt til måkeungene hopper ned på veien.
Lokalt initiativ ikke nok
Rent fysisk kan «problemet» løses ved å frede fuglenes red og reir, mener Helberg.
I Mandal prøver man nå å tilrettelegge for de naturlige hekkeplassene, noe som skal se ut til å fungere, men det tar tid. Ornitologisk forening har også noen prosjekter hvor de prøver å telle fugler og se hvor stort omfang dette med urban hekking er, opplyser han.
– Fuglene må finne områdene, men dette er også mulig å få til i Oslo. Trenden kan nok reverseres, men da må man være villig til å investere litt og gjør de rette tingene.
Naturvernforbundet er en annen aktør som prøver å restaurere naturlige hekkeplasser, og en gruppe pensjonister i foreningen «Østensjøvannets venner» tilrettelegger for økt hekking på Østensjøvannet. Men når lokale krefter skal gjøre dette på frivillig basis, blir det vanskelig med noen varig endring. Større prosjekter må til fra høyere hold, igølge Helberg.
– Det vi opplever ved Østensjøvannet er også at det mye mindre mat for rovdyrene i områdene rundt, og at måkene i større grad blir spist i våtmarkene. Så det er ikke veldig quick fix å flytte de tilbake til naturen. Men i teorien skulle man kunne flytte fuglene tilbake i naturen igjen. I teorien.
Fikk du med deg? Slik ble Laila kvitt måkeproblemet: – Naboer har blitt hakket til blods
Finnes løsninger, men ikke helt ro
I et nabolags perspektiv kan en del av problematikken naboene på Løren opplever, løses med lokal tilrettelegging – som sikring av takene som måkene hekker på og sikring av avfallsbeholdere.
– De stedene der bymåkene absolutt ikke kan være må man bokses inn med netting så måkene ikke kan hekke der. Det gjøres allerede i noen områder, men det er ikke mulig å få til i en hel by, presiserer han.
Å få det helt stille er visstnok ikke like lett. Helberg mener spørsmålet først og fremst er hva som er akseptabelt støynivå eller ikke.
– Det vil alltid være noe fugleliv ved en by. Får måkene være i fred er støynivået deretter, men det er ikke alltid det er mulig å unngå slikt måkestøy. De begynner jo å prate tidlig om morgen for å si det sånn. Veldig mange vil jo ha noe dyreliv rundt seg også, sier han til AO.
Fuglen ble funnet på bussholdeplassen: – Hadde nok ikke overlevd natta
Dyrevernsorganisasjonen NOAH har tidligere reagert medias dekning av måker, som de mener utsettes for stigmatiserende omtale. Helberg skulle ønske det var mulig med litt mer naturforståelse fra Oslofolk, og at de som plages innser at måkene ikke gjør det for å være stygge med mennesker.
– Fuglene er i en desperat situasjon. Og så vet vi at hekkesesongen er forholdsvis kort, og at det er mest lyd akkurat i perioden før ungene kan fly. Det tar 30 dager til ungene kan fly. Det er med andre ord en veldig liten del av året at varslingene for truede måkeunger, som er veldig lydintens, foregår. Fra slutten av juli og utover kan folk forvente et mye mindre støynivå.
Slik ble dua funnet midt i Oslo. Nå er den ikke til å kjenne igjen
– Ikke veiv med pølsa
At måkene får skylden for å spre søppel, synes Helberg er rart ettersom de stort sett lever av meitemark og egentlig ikke er avhengig av menneskemat, opplyser han.
På spørsmål om hvorfor man da kan oppleve måker som flyr ned og «knabber» mat ut av hendene sine, svarer Helberg at det er noen spesialiserte fugler av arten gråmåker som har lært dette.
– De gjør det fordi de får det til. Hekkebestanden deres i Oslofjorden er på det laveste siden 1985, så selv om de kan søke mat i våre urbane områder og stjele pølser fra folk, er det åpenbart at det ikke går bra med dem. Man må bare beskytte seg litt, være oppmerksom og ikke gå og veive med den pølsa. I andre europeiske land er det veldig vanlig å sette opp skilt mot dette, avslutter Helberg.
Fikk du med deg? Slik ble Laila kvitt måkeproblemet: – Naboer har blitt hakket til blods
Botanisk hage fortviler etter hærverk på sjeldent tre: – Tok ni år å dyrke frem