Gå til sidens hovedinnhold

Barnevernsansatte ble sendt på hjemmekontor uten bærbar PC

Da de ansatte i barnevernet i bydelene i Oslo ble sendt på hjemmekontor uten datamaskin, var det ikke korona som var den største trusselen for de mange sårbare barna. Det var vold og overgrep.

Da Norge ble stengt ned 12. mars i fjor ble alle de som kunne sendt på hjemmekontor. Det gjaldt også veldig mange av de ansatte i bydelsbarnevernet. Problemet var at mange ikke hadde bærbart datautstyr, og det var vanskelig å få fulgt opp barn og unge.

Kommunerevisjonen i Oslo har gjennom høsten kommet med flere rapporter om hvordan pandemien påvirker de mest sårbare barna i Oslo. Der kommer det fram at flere etater hadde det kommunerevisjonen kaller forbedringspunkter.

– Situasjonen bekymret meg 12. mars i fjor, og den bekymrer meg fortsatt. Konsekvensen for en del barn er rett og slett at det blir farlig, sier direktør i Barne- og familieetaten, Hege Hovland Malterud til Avisa Oslo.

Etaten hennes har ansvar for barnevernsinstitusjonene i Oslo, fosterhjemmene, barnevernsvakta, bolig og avlastningstiltak og fungerer som fagetat for hele barnevernsfeltet i byen. Barnevernet i bydelene har ansvar for at barn som oppholder seg i kommunen og som har behov for hjelp fra barnevernet, får den hjelpen de trenger.

Tusenvis av sårbare barn

Totalt regner man med at rundt 200.000 barn og unge i Norge lever under sårbare forhold. I Oslo er utfordringene større enn gjennomsnittet i resten av landet. Det gjør at så mange som 30.000 barn og unge i hovedstaden er i en slik situasjon. Oslos befolkning har måttet forholde seg til strenge smitteverntiltak siden november i fjor, og mange tilbud for barn og unge har vært stengt ned i perioder.

Stengte skoler og barnehager, avlyste treninger og forbud mot å gå på besøk er tøft for alle. For barn i vanskelige familierelasjoner er det mer krevende.

– For barn og unge som lever i hjem med rus og vold, psykiske lidelser, eller andre utfordringer, kan det å komme på skolen hver dag eller gå på trening være en glede og veldig viktig. Disse fellesarenaene er kjempeviktige. Når alt dette er stengt så har vi tatt bort en viktig sikkerhetsventil, sier Malterud.

Kommunerevisjonen har i den ene rapporten gjort undersøkelser ved barnevernstjenestene i Bydel Alna og Bydel Gamle Oslo. I tillegg så den på Utdanningsetaten og Gamlebyen skole og Trosterud skole. I den andre rapporten ble det gjort en mer overordnet beskrivende undersøkelse av beredskap og håndtering av koronapandemien i barnevern og skole.

Mange forbedringspunkter

Dette er noen av forbedringspunktene kommunerevisjonen fant:

  • I mars 2020 oppga 11 av 15 bydeler at de i liten grad, eller noen grad, klarte å opprettholde hjelpetiltak. Det reduserte muligheten til å avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt.
  • Barnevernsvakten erfarte at barnevernstjenesten ved enkelte anledninger unnlot å undersøke situasjoner hvor det var fare for at barn ble vesentlig skadelidende ved å forbli hjemme. Begrunnelsen var fare for smitte.
  • Mangel på smittevernutstyr og kunnskap om bruk.
  • Vanskeligere å oppdage nye barn som trengte hjelp.
  • Vanskelig å få til fortrolige samtaler med barna når skoler og barnehager var stengt.
  • Utfordringer med hensyn til kommunikasjon med foresatte og særlig kommunikasjon overfor minoritetsspråklige.
  • Vanskelig å komme på besøk av smittefrykt.
  • I liten grad fysiske møter fra 12. mars og ut april.
  • Barn som hadde behov, men ikke fikk være på skolen da den stengte.
  • Ved Gamlebyen og Trosterud skole svarte henholdsvis 40 og 50 prosent av lærerne at pandemien «i stor grad» eller «svært stor grad» førte til at flere barn havnet i sårbare situasjoner.
  • Alle de fire sosiallærerne på skolene mente det var vanskeligere å fange opp sårbare barn.
  • Mange elever med rett til spesialundervisning fikk ikke dette i tråd med vedtaket.
  • Det var ingen ledige akuttplasser i slutten av mars.

Så det tidlig

Rapportene til Kommunerevisjonen er gjort på oppdrag fra Kontrollutvalget i Oslo kommune. Det har som oppgave å føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av Bystyret.

– Allerede i mai så kontrollutvalget at vi var på vei inn i noe alvorlig som vi måtte gripe fatt i, for å hjelpe etater og virksomheter til å håndtere denne pandemien så godt som mulig. Dette er en situasjon hvor de som allerede er sårbare blir hardest rammet, og erfaringene utover høsten har vist det med full styrke, sier leder av Kontrollutvalget, Ola Kvisgaard (H).

En undersøkelse som Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) bestilte fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i fjor, viste at en av seks ungdommer i alderen 13 til 16 år opplevde vold eller overgrep da skolene holdt stengt i to måneder. Hos ungdommer med funksjonsnedsettelser var hyppigheten dobbelt så stor.

– De som allerede var i sårbare situasjoner har fått det enda verre. Antall bekymringsmeldinger gikk ned i samme periode, og det bekymrer. For mange er foreldrerollen krevende til vanlig, og når avlastningen og veiledningen stenger ned kan det bli for mye, sier Malterud.

Stor totalbelastning

Malterud forteller at familieetaten også hadde utfordringer med bærbart utstyr, men veldig mange av de ansatte kan ikke ha hjemmekontor. Driften har gått stort sett som normalt i deres del av hjelpeapparatet.

– Jeg er mer bekymret for det vi kaller forebyggende tjenester. De som fanger opp barn i risiko er trenere, lærere, naboer eller andre nære. Jeg er bekymret for at vi ikke klarer å fange opp i samme grad, sier Malterud.

Kvisgaard mener Oslo kommune burde være i stand til å sørge for at de ansatte er rustet for hjemmekontor.

– Det er en kostnad som alle andre arbeidsplasser må ta, og da må kommunen oppføre seg som andre anstendige arbeidsgivere, og sørge for at de ansatte har verktøy til å gjøre jobben sin. Landets største kommune har økonomi til å gjøre det, mener Kvisgaard.

Han er også bekymret for den belastningen som mange har måttet stå i over lang tid med skiftende smittevernregimer.

– Hovedproblemstillingen er at totalbelastningen blir for stor. De fleste tåler at det stenges ned en periode, men nå har vi holdt på et år, og da blir det gradvis mer alvorlig, sier Kvisgaard.

Har lært mye

Dette svarer byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), i en e-post på spørsmål om å kommentere rapportene fra Kommunerevisjonen:

«Vi må huske på at vi i mars visste veldig lite om konsekvensene av koronaviruset, hvordan det påvirker barn og barns rolle i smittespredningen. Vi visste lite om dødelighet blant ulike grupper. Tiltakene ble derfor iverksatt veldig raskt, og ingen fikk tid til å forberede seg. Mange var veldig redde. På denne bakgrunn er jeg full av respekt for det arbeidet som faktisk ble gjort, med en enorm mobilisering, kreativitet og innsats.

Dette er noe av det vi har lært av: Både at skolenes innsats for å oppsøke elever er fryktelig viktig, men også at helsesykepleiere ikke kan overføres til annet arbeid i et sånt omfang i en krisesituasjon. At ansatte ble borte førte til større problemer hos mange barn og unge, og sånn kan vi ikke ha det. Vi har også vært opptatt av å holde åpent i de ulike tjenestene, i barnevernet, Oslo-hjelpen og ikke minst spesialskolene. Og nå jobber vi med å sikre at informasjon om ulike hjelpetilbud faktisk når ut.»

Kommentarer til denne saken