– Jeg er glad for at kunnskapsministeren, fra Stortingets talerstol i ukens spørretime, forsikret om at regjeringen også vil legge mer penger på bordet for å dekke skolenes koronautgifter. Min melding til skolene er derfor: Husk at dere har en egen post til å føre koronautgifter på. Melby tar regningen.
Det sa skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til VG i oktober.
Andre koronabølge økte i styrke og Thorkildsen fryktet at barn og unge ville sitte igjen med mye av regningen – i form av tapt læringsutbytte grunnet restriksjoner og lærere i karantene. Og ifølge samme avis ba Thorkildsen rektorene hyre på alt de trengte av personell for å få dem gjennom pandemien.
Slik fordeler mindreforbruket seg
Utdanningsetatens årsberetning for 2020 viser imidlertid et mindreforbruk på en halv milliard kroner. Dette er 50 millioner mer enn for året før der igjen, og tilsvarer 3,3 prosent av netto driftsbudsjett.
Ifølge Oslo kommune er mindreforbruket fordelt slik:
- 375,9 mill. på skoler og aktivitetsskoler.
- 173,6 mill. øremerkede kommunale og statlige midler.
På kommunens hjemmesider står det at Utdanningsetaten hadde snaut 47 millioner kroner i ekstrautgifter i forbindelse med koronasmitte.
«Koronasituasjonen har medført økonomisk usikkerhet hos skolene. Kompensasjon for skolenes merutgifter som følge av korona kom sent på året, noe som kan ha bidratt til forsiktighet i skolenes ressursbruk», presiseres det også.
Vi er bekymra
Viser til stort antall skoler
– Vi må huske at det dreier seg om over 180 skoler, pluss Voksenopplæringen og Fagskolene. Per skole er det ikke snakk om store beløp, men i en så stor sektor blir det selvfølgelig mye penger til sammen, svarer Thorkildsen selv da Avisa Oslo spør om hun skulle ønske at mindreforbruket for fjoråret var mindre.
I en e-post skriver byråden at en del av de ubrukte pengene handler om at pandemien har bremset fremdrift, som eksempelvis videreutdanning av lærere.
– Men, mindreforbruket i Utdanningsetaten er 3,35 prosent av nettobudsjettet, som er på nivå med andre sammenlignbare etater. Utviklingen de siste årene har vært at sentraladministrasjonen har fjernet hele sitt mindreforbruk, og det er bra. Vi har kuttet i sentraladministrasjonen og økt rammene til skolene, skriver Thorkildsen.
– Ikke en pott på en halv milliard
– Hva er hovedårsaken til at Utdanningsetaten hadde et mindreforbruk på en halv milliard, selv om de fikk et klart signal om å bruke penger fra byrådets side?
– Skolene har fått klar beskjed om å bruke penger på koronatiltak og at det skulle bli kompensert. Det har også skolene gjort. At hver skole styrer mot et budsjett med et par prosent overskudd er bare tegn på sunn økonomistyring, ikke på overdreven sparing, svarer Thorkildsen.
– Hva blir den aktuelle halve milliarden brukt til? Hvor mye blir eventuelt brukt til korona-oppfølging og hva slags korona-oppfølging er det snakk om?
– Det er som sagt ikke en pott på en halv milliard, men at hver enkelt skole styrer mot et lite overskudd, som alle offentlige og private virksomheter gjør. Dette er penger de tar med seg over i neste år og gjør at skolene har en økonomi til å håndtere noen uforutsette økte utgifter og handlingsrom som jeg vet at skolene både trenger og benytter seg av, skriver byråden.
«Urovekkende» rapport om unge i Oslo. Eivind mener skolen har et desperat behov
Reduserte kuttbehov
I forrige uke la byrådet forslag budsjett for 2022 og oppdatert økonomiplan for 2021 til 2024. Her reduseres de planlagte kuttene for Utdanningsetaten betydelig. Slik Dagsavisen tidligere har omtalt, reduseres neste års planlagte kutt fra 173 millioner kroner fra 173 mill. til 11,2 mill. kroner.
Opprinnelig skulle det også kuttes 368 millioner kroner i 2023, men dette er nedjustert til 22 millioner kroner. Kuttet i 2024 er begrenset fra 480 til 146 millioner kroner.
– Et kutt på 146 millioner kroner vil være alvorlig, og fra UDEs side håper vi jo at det vil bli redusert når det nærmer seg i tid, sa imidlertid Oslos skoledirektør Marte Gerhardsen til Dagsavisen i forrige uke.
Mener brevet fra Thorkildsen er helt feil signal: – Frykter enda flere oppsigelser
Tar kutt på administrasjon
Avisa Oslo har spurt Inga Marte Thorkildsen om noe av mindreforbruket i 2020 kan brukes til å begrense kuttbehovet som bekymrer Gerhardsen.
– Byrådet kutter ikke i skolebudsjettene i budsjettet for 2022. Det har vi heller ikke gjort tidligere år, vår beskjed har hele tida vært at kutt skal tas på administrasjon sentralt i Utdanningsetaten, ikke ute på skolene. Skolebudsjettene har vi derimot økt. Det står for øvrig i sterk kontrast til da Høyre styrte, da skolene ble kuttet med 350 mill. de siste fem årene, svarer byråden.
– Det lille kuttet på 11 mill. i Utdanningsetaten skal derfor tas sentralt, og får ikke konsekvenser for tildelingene til skolene eller sentrale satsinger i UDE, fortsetter Thorkildsen.
Skoleledere slår alarm: - Mer eller mindre ute av funksjon i halvannet år
Forventer styrking av kommuneøkonomien
Etter høstens valg ligger det an til en ny regjering – som neppe kommer til å inkludere Thorkildsens eget SV, ettersom de trakk seg fra sonderingene med Sp og Ap.
Partiet opplevde ikke at de fikk nok gjennomslag.
Inga Marte Thorkildsen er imidlertid tydelig overfor Avisa Oslo om at hun forventer en styrking av kommuneøkonomien fra en ny regjering.
– Vi forventer at en ny regjering satser på kommuneøkonomien og ser hvor viktig det er å bekjempe sosial ulikhet. Da trengs det mest ressurser der utfordringene er størst.
Thorkildsens forsvarstale: – Er det noen som ønsker seg tilbake til situasjonen som var?
Byråd Thorkildsen: – Vil be om en redegjørelse
Nå skal rasismeundervisning inn i osloskolen: – Vi har ikke plass til de holdningene
