Etter det Avisa Oslo erfarer, har Regjeringen utelatt Manglerudtunnelen fra Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2022 til 2033. AO kjenner også til Samferdselsdepartementets begrunnelse for å vrake det gigantiske prosjektet:
I Samferdselsdepartementet anses det som politisk vanskelig, om ikke umulig, å bære fram en milliardsatsing i Oslo som ikke engang har støtte fra det politiske flertallet i byen der utbyggingen skal skje, får AO opplyst.
Grunnen er at byrådet i Oslo – med Ap, MDG og SV – sier tvert nei å bygge den 4,6 kilometer lange tunnelen fra Alna til Abildsø. Prosjektet i sin helhet er anslått til å koste 16 milliarder kroner.
Massivt Oslo-press mot Hareide før E6-avgjørelsens time: – Folk på Oslo øst fortjener også rein luft
Krav til lokal forankring
Etter det AO forstår, vil denne begrunnelsen stå i dokumentet som legges fram for offentligheten rett før påske.
I stortingsmeldingen står det også at saken kunne ha fått et annet utfall om byrådet hadde støttet «Manglerudtunnelen» – som nå formelt kalles E6 Oslo øst.
Det poengteres i tillegg at saken kan stille seg annerledes dersom Oslo kommunes politikere endrer syn i årene framover, eller får en annen tilnærming enn i dag. Dette får AO bekreftet fra informerte kilder.
Byrådets motstand kunne også skapt formelle problemer for regjeringen, hvis den hadde tatt «Manglerudtunnelen» inn i NTP nå, understrekes det.
Grunnen er at bompenger ville ha vært en vesentlig del av finansieringen – og da stilles det krav til lokal forankring.
Byrådet frykter mer trafikk
Å bli inkludert i NTP er ingen garanti for at et prosjekt faktisk blir realisert. Alle prosjekter i NTP må i tillegg vedtas i hvert enkelt tilfelle av Stortinget.
Men om prosjektet ikke tas med i NTP, vil det i hvert fall ikke realiseres før en eventuell revidering av planen. Revideringer foretas hvert fjerde år av Stortinget.
Dermed kan Manglerudtunnelen tidligst komme inn i planen om fire år. Dette vil trolig kreve at Oslo enten skifter ut det rødgrønne byrådet ved valget i 2023, eller at byrådet endrer oppfatning.
Lan Marie Berg: Stortingets tunnelplan for E6 i Oslo er en «krigserklæring»
Det er spesielt MDG ved byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg som har frontet denne saken på vegne av Byrådet.
Men standpunktet er også nedfelt i byrådserklæringen fra 2019 mellom de tre rødgrønne partiene. Begrunnelsen er at Manglerudtunnelen vil øke biltrafikken totalt sett i Oslo, og at dette vil øke klimautslippene.
– Regjeringens gigantiske motorveiplan vil gi mer trafikk, flere biler gjennom boligområdene og mer luftforurensning. Derfor har flertallet i Oslo bystyre sagt nei, har Berg selv sagt overfor NRK.
Press fra regjeringens partikolleger
På den andre siden av bordet står Oslo Frp, Oslo Høyre, Oslo Venstre og Oslo KrF.
AO har tidligere rapportert at de tre sistnevnte partiene har drevet hard lobbyvirksomhet for få sine partifeller i regjeringen til å inkludere Manglerudtunnelen i NTP 2022–2032.
– Jeg er veldig opptatt av å få bygget tunnel på Manglerud, og legger til grunn at regjeringen legger til rette for det, sa Oslo KrFs fylkesleder Espen Andreas Hasle i går til Avisa Oslo.
Han hadde i likhet med Nicolai Øyen Langfeldt (H) og Hallstein Bjercke (V) hatt møter med Samferdselsdepartementet.
Samferdselsminister og Hasles partikollega Knut Arild Hareide har selv vært til stede på et slikt møte, men har i denne omgang ikke gitt etter for presset.
De borgerlige partiene krever bygging av omstridt E6-tunnel: – Oslo-byrådet svikter
Seier for motstanderne
For tilhengerne av Manglerudtunnelen – som ifølge Statens vegvesen vil redusere støy og forurensning i boligområdene for anslagsvis 40.000 mennesker på Oslo øst – er vrakingen i NTP er stor skuffelse.
For motstanderne er det en seier. Foruten Lan Marie Berg og byrådet, inkluderer det blant annet bydelsutvalget i Bydel Alna.
De har også bedt om at prosjektet E6 Oslo Øst ikke realiseres slik Statens vegvesen foreslår. Bakgrunnen er at prosjektet ifølge bydelsutvalget legger opp til riving av flere titalls leiligheter i Karl Staaffs vei på Ulven og flere bolighus på Fjellhus.
«Som direkte folkevalgte kan vi ikke se på at etablert bomiljøer i vår bydel raseres», heter det i en uttalelse tilsendt Avisa Oslo i etterkant av publiseringen av denne artikkelen.
Kommer til å fortsette å jobbe med prosjektet
Men også Manglerudtunnelens tilhengere får også noen mindre karameller å suge på i NTP:
** Prosjektet betegnes i dokumentet som et riktig og godt prosjekt på sikt. Faktisk omtales Manglerudtunnelen i meget positive ordelag.
** Det fastslås at Vegvesenet kommer til å fortsette å jobbe med prosjektet selv om det ikke inngår i NTP nå. Prosjektet er med andre ord ikke skrinlagt.
** Det poengteres også at det må jobbes mer med prosjektet for å kvalitetssikre det bedre, blant annet når det gjelder finansiering og tekniske løsninger. Det er ikke lagt fram et endelig forslag til løsning eller utforming av prosjektet.
** Prosjektet har Statens vegvesens anbefaling, og de anbefalte også at E6 Oslo øst ble lagt inn i NTP 2022-2033, med en statlig garanti på seks milliarder kroner.
Tvang gjennom annet motorveiprosjekt
E6 Oslo Øst er ikke det eneste store motorveiprosjektet i Oslo-området.
Sommeren 2020 ble det klart at regjeringen hadde sikret flertall i Stortinget for utbygging av E18 vestover fra Oslo – et annet stort veiprosjekt som byrådet i hovedstaden var imot.
Dette fikk de til ved at Arbeiderpartiets stortingsgruppe gikk mot det Ap-ledede byrådet i Oslo, noe som fikk byrådsleder Raymond Johansen til å reagere kraftig overfor sine partifeller i Aftenposten.
Etter hva Avisa Oslo forstår, lente samferdselsminister Knut Arild Hareide seg på lokalt forankret støtte til prosjektet i Viken fylke, og kunne sånn sett trumfe gjennom prosjektet til tross for motstand fra byrådet i Oslo.
Byrådet i Oslo imidlertid i utgangspunktet for et nedskalert E18-prosjekt som en del av Oslopakke 3 – et bredt forlik som sikret finansiering av veiprosjekter gjennom blant annet bompenger – men endret mening da MDG fikk styrket mandatet sitt i bystyret etter valget i 2019, og gikk mot hele prosjektet.
Prisen på E18-prosjektet er anslått til 23 milliarder kroner, hvor om lag tre fjerdedeler skal komme fra bompenger.