Gå til sidens hovedinnhold

Arkitekturopprøret om kritikken: – Vitner om arroganse

Instagramkontoen og facebookgruppen Arkitekturopprøret har vekket enormt engasjement i Oslo. Iniativtagerne bak forteller om en enorm støtte. Samtidig har flere reagert på gruppens harde retorikk, og kritisert Arkitekturopprøret for å redusere og polarisere en viktig debatt. Nå svarer de på kritikken. 

For abonnenter

Instagramkontoen og facebookgruppen Arkitekturopprøret har vekket enormt engasjement i Oslo, og får både støtte og kritikk. Samtidig som stadig flere slutter seg til dem, reagerer også mange. Lørdag skrev Avisa Oslo om arkitektstudent Ida Messel og byplanlegger Bengt Carlson som stilte seg kritiske til arkitekturopprørets retorikk og manglende nyansering.

Les også

Reagerer på Arkitekturopprøret: – God arkitektur er mye mer enn søyler og rosetter

Saher Sourouri mener kritikerne avviser folks ønske om skjønnet:

– Det vitner om en arroganse og bedrevitersk holdning som vi dessverre er altfor vant med, sier han.

– Et fortjent imageproblem

Blant dem som har fått hard medfart fra Arkitekturopprøret er nettopp arkitektene. Sourouri avviser at opprøret har ikke utpekt arkitekter som hovedkilden til problemet. Han medgir at arkitekter er skjøvet ut på sidelinjen og ofte har lite de skulle ha sagt. Samtidig legger han ikke skjul på at han mener arkitektene har et ansvar.

– De fortjener en dose kritikk. Vi opplever arkitektene å være svært lydige overfor utbyggere. I en del tilfeller opptrer de som pengefolkenes nyttige idioter. Befolkningen opplever ikke at dagens arkitekter er på lag med dem, så de har et fortjent imageproblem, sier han.

Sourouri får støtte fra Audun Enhg som stiftet facebookgruppen og er en veteran i bevegelsen som forfekter en mer tradisjonsorientert arkitektur og byplanlegging:

– Store norske arkitektfirmaer samarbeider nært med utbyggere for å kunne masseprodusere blokker tett i tett. Ofte blir de enige om skalaen og utformingen av fasadene. De kompakte drabantbyene som nå oppføres av utbyggere er en videreføring av de modernistiske ideene for byplanlegging og arkitektur, som vant frem og tok styringen over arkitektfaget på midten av forrige århundre, sier Engh.

– Mange arkitekter lever i en feberfantasi om at modernistisk arkitektur er et fremskritt sammenlignet med det klassiske. Men hvor ligger fremskrittet i bygninger som er blottet for sjarm og glede?

Modernismekritikken

Men er modernisme én ting? Flere reagerer på at dere drar all nyere arkitektur over en kam og peker på at modernismen ikke kan reduseres til en ting eller en type bygg – hva tenker dere om dette?

– Det er mange varianter innen modernistisk arkitektur. Det store problemet er den modernistiske ideologien, som hevder at kun modernisme er «av vår tid». Det betyr avvisning av mangfold og valgfrihet. I et liberalt og inkluderende samfunn er det høyst umoderne å hevde at kun modernisme er relevant og tidsmessig arkitektur.

Les også

Arkitekturopprøret vil endre Oslo: – Drittlei av stygge bygninger

Engh og Sourouri reagerer på beskyldningene om at Arkitekturopprørert reduserer debatten til å handle om fasader og utsmykking. Sourouri mener det vitner om en arroganse, og får støtte fra Engh:

– Slik retorikk er forsøk på å utdefinere Arkitekturopprøret som primitivt og uintelligent, mener Engh og både han og Sourouri avviser at det er fordummende å snakke om «stygt» og «pent» når det kommer til arkitektur i Oslo:

– Behovet for å oppleve skjønnhet er helt essensielt for menneskers trivsel og helse. Det er dette som er kjernen i problemet. Skjønnhetens betydning sto sentralt i arkitekturen i over 2500 år, men for hundre år siden fant noen arkitekter ut at man skulle fjerne skjønnhet fra arkitekturen og i stedet bygge konstruksjoner som ligner flytteesker fra Biltema.

Forfekter klassisk arkitektur

Engh understreker at de ønsker valgfrihet og mangfold innen stilarter og at målet er å styrke befolkningens medbestemmelse i hva slags arkitektur de skal leve med. Samtidig mener de at stilarter er en viktig del av debatten:

– Vi forfekter klassisk arkitektur fordi en betydelig mengde empiriske studier gjennom flere tiår har dokumentert at det er den arkitekturen det store flertallet av befolkning blir lykkelig av, sier Sourouri og legger til:

– Klassisk arkitektur besitter intuitivt mange av de underliggende prinsippene som moderne forskning har dokumentert er essensielt for å oppleve arkitektur som vakker og trivselsfremmende. Det meste av samtidsarkitekturen har derimot gjort et poeng av å bryte med disse prinsippene. Kanskje ikke rart, da, at nesten ingen liker den.

– Er ikke «skjønnhet» relativt og noe som kan endre seg? Kan det være at elementene dere trekker frem som «skjønne» ikke har noe med klassiske uttrykk og stilarter å gjøre, men like mye størrelse, romfølelse og funksjonalitet?

– At skjønnhet er relativt er en gammel klisjé som ikke har særlig støtte i vitenskapelige funn. Det er betydelig mengde forskning som har dokumentert at det store flertallet av befolkningen, rundt 70–80 prosent, foretrekker klassisk arkitektur, hevder Sourouri.

– Vi skal selvsagt ha høy kvalitet i arkitekturen i nybygg, men like viktig er det at man velger stilarter som skaper vakre og attraktive nærmiljøer, og som befolkningen verdsetter, legger Engh til.

Politikken

Samtidig medgir Souruori at det sannsynligvis er flere elementer som påvirker den misnøyen Arkitekturopprøret erfarer fra følgerne sine på Instagram:

– Vi tror det er misnøye med både funksjonelle og estetiske sider ved boliger som utbyggere bygger i dag. Det er ingen motsetningsforhold der. Utbyggere skjærer ned på det som skjæres ned kan for å maksimere profitten.

Og nettopp kritikken av utbyggerne har mange savnet hos Arkitekturopprøret. Selv mener de at de at Arkitekturopprøret også retter fingeren mot utbyggerne og det politiske aspektet:

– Vi har politikk som et sentralt tema, sier Engh og utdyper:

– En av Arkitekturopprørets viktigste målsettinger er å få de folkevalgte til å sikre at kommunene tar ansvaret for byplanleggingen, kombinert med god lokal medbestemmelse for befolkningen. Da vil planene kunne bli laget for å skape gode nærmiljøer for mennesker, ikke for å tjene kommersielle formål. Byplaner og valg av arkitektur, basert på medvirkning, bør nedfelles i reguleringsbestemmelser som utbyggere og deres arkitekter må følge.

– På vår instagramkonto har vi daglige oppdateringer hvor vi peker på utbyggere og manglende politisk styring som årsakene til hvorfor stedsutviklingen i Norge befinner seg i en krise, legger Sourouri til.

Kommentarer til denne saken