Gå til sidens hovedinnhold

Arkitekt kritisk til Oslos nye høyhus-planer: – Maktsymboler vi ikke trenger lenger

– Det er blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling. Men det er ingen god utnyttelse av byrommet, mener arkitekt Erik Collett.

Bystyret i Oslo vedtok i fjor å revidere høyhus-strategien i hovedstaden. Nå er den nye planen klar, og det kan føre til hus langt høyere enn Oslo Plaza.

I 2005 vedtok bystyret at 42 meter (tilsvarende rundt 12–13 etasjer) var maksgrensen for høye hus i Oslo. Det er riktignok gjort flere unntak for denne regelen, blant annet på Skøyen og Ensjø. Det førte til at bystyret ønsket en ny høyhus-strategi, skriver Aftenposten.

– Det skal være en større grad av fornuftig fortetting, og det skal være høyhus, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til avisen.

Les også

Dette mener ekspertene om Oslos nye ansikt – si din mening om de nye byggene

Høyhusene påvirker omgivelsene

– Grunne, til dels flåsete og svært forenklete forklaringer på hvorfor høyhusene skal løse det meste, mener arkitekt Erik Collett, som går hardt til verks når han analyserer de nye planene i et innlegg i Subjekt.

Hele 16 steder i Oslo forelås som fortettingspunktet med høyhus. Dette er Majorstuen, Skøyen, Økern, Nydalen, Lysaker, Forskningsparken ved Blindern, Storo, Sinsen, Ensjø, Ryen, Bryn, Helsfyr, Hauketo, Breivoll, Grorud stasjon og Furuset.

Collett mener derimot at høyhusene har utspilt sin rolle.

– Ser vi på historikken ble disse bygget som maktsymboler. Og høyhusene bygges fortsatt som maktsymboler i nykapitalistiske land, men det er ikke tilfelle lenger i Europa. Vi har ikke behov for det lenger.

Han mener at det er en myte at høyhusene gir så god utnyttelse.

– Husker jeg rett er byen i Europa som har den tetteste utnyttelsen Venezia. Den har ikke bebyggelse på mer enn fire-fem etasjer fordi den er tett og lav.

Collett peker på at de nærmeste vi kan finne her er karrébebyggelsen, altså kvadraturstrukturen.

– Den gir veldig høy utnyttelse uten å gå på bekostning av hensyn vi må ta på våre breddegrader. Bygger man høyhus må man justere for vindturbulens, skyggevirkning og andre faktorer.

Arkitekten mener at hvis høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller på de varmt omtalte fellesområdene, spesielt i et land som Norge der solen står lavt, også om sommeren.

– Bakkeplanet oppleves som mørkt og kaldt med lange slagskygger og med hyppige vindturbulenser som oppstår mellom høyhusene.

Les også

Slik vil de forlenge Barcode-rekka – men kommunen har andre planer

– Et paradoks at MDG ivrer mest

– Men så sier byrådet at det blir tilsvarende mer plass på bakken. Da bringer man boligaspektet inn, og snakker man om knutepunktene skal de være en miks av bolig og næring.

Arkitekten sier at bygges det tett og høyt for man ikke det ekstraarealet inn på bakkeplanet som bolighusene trenger.

– Og da ender vi opp med drabantbyen, det er ikke definisjonen på knutepunktutvikling.

Collett mener byrådet bommer:

– Vi snakker bare om fortetting, det er blitt det nye mantra-ordet. Vi arkitekter kan være med på å snakke om fortetting, men da må vi snakke om kvalitet.

Han mener at det er et paradoks at Miljøpartiet De Grønne er blant dem som ivrer mest for høybyggene.

– De skjønner ikke konsekvensene. De tror det er besparende, med kort avstand til t-banestasjoner osv, men du skaper ikke gode bomiljø.

Collett jobber som arkitekt, har undervist ved Arkitekthøyskolen og vært leder av Arkitektforeningen.

Han ivrer i stedet for et alternativ:

– Et Oslo med et knallhardt forbud mot høyhus hadde vekket en helt annen nysgjerrighet, også internasjonalt. Jeg anmoder Plan- og bygningsetaten om å besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste, skriver han i kronikken sin i Subjekt.

Kommentarer til denne saken