I en tidligere versjon av denne saken ble det opplyst at tillitsvalgt hadde fått informasjon fra OUS-ledelsen at 25 prosent av de innlagte med covid ved Oslo Universitetssykehus (OUS) er smittet med omikron-varianten. Sykehuset opplyser torsdag at dette er en misforståelse og at tallet ligger rundt fem prosent. Denne saken er derfor redigert i etterkant av publisering.

– Arbeidsbelastningen i intensivavdelingene har vært økende og høy den siste tiden, sier fylkesleder for Oslo Bård Eirik Ruud i Norsk Sykepleierforbund til AO.

– Det er for tidlig å si hva konsekvensen av omikron vil få for innleggelse og sykelighet og behov for intensivinnleggelse nå, men OUS regner med at en først ser konsekvensen av det hele om en to til tre uker. Det er verdt å merke seg at OUS hadde elleve nyinnlagte med covid i går, sier Ruud.

Per klokken 8.00 onsdag morgen hadde Oslo Universitetssykehus 50 pasienter innlagt med covid-19. Av disse lå 17 stykker innlagt på intensiv, og alle 17 ble behandlet med respirator, har OUS-pressevakt Hedda Holth opplyst til AO.

LES OGSÅ: 50 innlagte koronapasienter på OUS – alle 17 intensivpasienter på respirator

Men også andre Oslo-sykehus er preget av korona første uken i 2022:

Lovisenberg: – Ned til absolutte minimum

Lovisenberg har seks intensivplasser totalt, der to av plassene har respirator. For øyeblikket har sykehuset tre pasienter innlagt på intensiven, der to av pasientene er smittet med korona. En av koronapasientene ligger på respirator, opplyser pressekontakt Tone Hærem ved Lovisenberg Sykehus til AO.

– Arbeidsbelastningen er fortsatt høy, og planlagte operasjoner ved sykehuset er tatt ned til det absolutte minimum for å omdisponere personell til intensivdrift, sier hovedtillitsvalgt Nils-Frode Sørlie ved Lovisenberg Sykehus til AO onsdag.

– Driften ellers på akuttmottaket og de øvrige medisinske sengepostene er også fortsatt høy som følge av høyere innleggelsestrykk, fortsetter han.

Pressekontakt Tone Hærem ved Lovisenberg Sykehus bekrefter dette:

– Det stemmer at planlagte operasjoner som krever intensivpersonell er stengt ned. Det er bare poliklinisk, som ikke krever sykehusinnleggelse, som drives nå, sier hun til AO.

På spørsmål om belastningen er større nå enn før, svarer tillitsvalgt Nils-Frode Sørlie at den er tilnærmet lik før jul, men at den er ventet å flate av.

– På en annen side kan man vel kalle det kritisk i den forstand at de som allerede har jobbet masse, nå har jobbet enda mer.

Ifølge Sørlie er det en «åpenbar økning av innleggelser» etter at virusvarianten omikron ble påvist i Norge. Innleggelser av koronapasienter på intensiv har imidlertid ikke økt ved sykehuset etter omikron ble påvist, formidler pressekontakt Hærem.

– Det vi ser er at bølgen av «delta-innlagte» nå går mot slutten. Vi har nylig begynt å få inn pasienter med bekreftet omikron. Det tar typisk et par uker fra en person blir smittet til vedkommende eventuelt blir så syk at hen kommer på sykehus. Så tar det ytterligere en uke før hen eventuelt trenger intensivbehandling. Det er vel en liten luke nå mellom deltabølgen og omikron-bølgen, sier hun.

Krever korona-svar: – Hva ville Raymond Johansen gjort hvis han hadde ansvaret?

Svært fullt på medisinske sengepostene

Om nåværende sykefravær ved Lovisenberg, opplyser Hærem at de får det prosentvise sykefraværet rapportert etterskuddsvis.

– I oktober var det på 7,6 prosent, i november 8,4 prosent. Vi har akkurat i dag 16 ansatte som er hjemme på grunn av sykt barn eller i karantene. Det er i dag to sykmeldte intensivsykepleiere. Korttids-fraværet har økt. Selv om de ansatte er vaksinerte, er det risiko for at det plutselig blir et høyt sykefravær som følge av omikron, sier hun.

Pressekontakten opplyser også at de nylig har gjort endringer i driften for å håndtere koronapasienter:

– Vi har økt kapasiteten for covidpasienter på intensiv ved å ta ned [planlagte operasjoner] og flytte personale til intensiv. I tillegg etablererte vi covid-kohort på en kirurgisk sengepost 25. desember 20211, sier hun og tilføyer:

– Det er svært fullt på de medisinske sengepostene, noe som kommer i tillegg til dagens tolv covidpasienter. Av disse er åtte uvaksinerte, fire vaksinerte og én bekreftet omikron, sier Hærem.

Diakonhjemmet: Gul beredskap

Per onsdag ettermiddag har intensivavdelingen på Diakonhjemmet sykehus seks pasienter innlagt. Én av disse er smittet med korona og ligger på respirator, opplyser kommunikasjonssjef Pernille Lønne Mørkhagen.

– Sykehusets Intensivavdeling justeres i størrelse avhengig av pasientpågang og mulighetene for oppbemanning, sier Mørkhagen til AO.

Sykefraværet ved sykehuset var ifølge kommunikasjonssjefen på 10,6 prosent i desember. I samme periode i 2020 og 2019 var det henholdsvis 8,5 prosent og 7,5 prosent.

– Ved Intensivavdelingen var sykefraværet i desember 2021 på 15,9 prosent. I oktober 2021 var det 10 prosent, men vi mener det ikke er beviselig at økningen er knyttet til omikron. Fravær grunnet syke barn utgjør kun et fåtall tilfeller, sier Mørkhagen.

Siden 17. desember har sykehuset vært i gul beredskap. Diakonhjemmet følger per dags dato sin beredskapsplan, og samarbeider tett med Helse Sør-Øst/omkringliggende sykehus om driften, ifølge kommunikasjonssjefen.

– Hvor mange av intensivpasientene med korona er det som har omikronvarianten?

– Vi har for øyeblikket en pasient på Intensivavdelingen. Vi har ikke informasjon om virustype på denne pasienten. Det tar tid å sekvensere virustype, dette gjøres ikke hos oss og resultater blir ikke overført automatisk til journal ennå.

Mindre belastning, avlastning og høyere lønn

Fylkesleder for Oslo Bård Eirik Ruud i Norsk Sykepleierforbund har sagt det før, og ser det igjen:

– Generelt for helsetjenesten vil jeg si at sykepleierne trenger at belastningen går ned for å håndtere den nåværende situasjonen. Det må være nok kvalifisert personell på jobb. Sykepleiere og spesialsykepleiere har strukket seg veldig langt og arbeidet overtid gjennom hele pandemien, svarer Ruud.

Noen av arbeidsgiverne, forteller Ruud, tilbyr ekstra overtidsgodtgjøring for å motivere de ansatte for å arbeide mer overtid.

– Det gjenstår å se om disse tiltakene monner for å motivere flere på overtidsvakter i sykehusene. Videre må en se på hvordan en kan avlaste sykepleierne og helsepersonellet. Det er viktig at det er nok støttepersonell på plass som kan avlaste de som jobber pasientnært. Altså nok helsesekretærer, kjøkkenassistenter, sevicemedarbeidere, portører og renholdere som kan avlaste sykepleiere, helsefagarbeidere, leger og annet helsepersonell.

På lenger sikt mener Ruud at det er helt avgjørende at den totale belastningen går ned.

– For å komme dit raskt, må lønna opp. Det kan bidra til å rekruttere tilbake de 700 intensivsykepleierne som har sluttet. Og det kan bidra til at én av fem nyutdannede velger å bli i yrket, og ikke slutter etter fem år, sier han.

– Ikke én ny intensivplass i Norge er skapt siden covid kom og tok sin plass! Problemet ligger i finansiering av beredskap og insentiver til de som utfører oppgavene spør du meg, kommenterer hovedtillitsvalgt Nils-Frode Sørlie ved Lovisenberg Sykehus.