Verken i tiltak eller kunnskap forstår vi hvor stor game changer den britiske mutanten har vært.

At virkemidlene og diskusjonen vår er tilpasset rammevilkårene førstegenerasjon av koronaviruset ga oss, bidrar bare til at den britiske mutanten myldrer gjennom forsvarsverkene våre og inn i Oslos befolkning. Legg til at det kan være ytterligere sju mutanter i sirkulasjon i Oslo som alle trolig er mer smittsomme enn førstegenerasjon, så skjønner du kompleksiteten i det nye smittebildet.

Situasjonen er akkurat nå veldig uoversiktlig.

Ifølge siste oppdatering stammer 82 prosent av alle covid-tilfeller i Oslo nå fra den britiske varianten. Altså at uten denne mutanten ville vi i dagens lock down-regime hatt veldig lite smitte i omløp Oslo. Selv om det bare er en antakelse, kan vi – gitt denne prosentsatsen – formode at godt under 100 tilfeller fra i går, skyldes den «gamle» virusvarianten.

Avviket på nesten 400 tilfeller og hva det innebærer av utsikter til mer smitte, sykdom og død i dagene og ukene framover med i hovedsak den britiske mutanten i fullt firsprang framover – til vi får satt nok vaksiner til at vi får den endelige forsvarsrekken på plass – evner akkurat nå å skape kaotiske tilstander i Oslo.

Om en uke spår FHI at vi har 2. 400 smittede hver dag. Ca. 40 prosent av dem, vil være bosatt i Oslo om vi legger dagens fordeling av smittede til grunn.

Akkurat som i krig når fienden slår gjennom forsvarslinjene, oppstår det kaos på alle nivåer. Evnen til koordinert og målrettet strid dabber kraftig av når det fra alle frontlinjer meldes om fiendtlige gjennombrudd.

Det er avtakende tillit mellom FHI og Oslo kommune. Internt i byrådet er det også konflikt om hva slags lock down vi skal ha framover. Med dramatisk vekst i smittetallene er vi – Oslos borgere – dessuten mer tilbøyelig til å lytte også til alternative råd og forklaringsmodeller. Det gir grobunn for flere fornektelser av pandemien og mer vaksinemotstand.

I slike situasjoner er det også lett å lete etter syndebukker og alternative forklaringsmodeller. Hvem er egentlig ansvarlig for at smitten eksploderer i Oslo?

Da er det lett å snu seg mot dem som bor i de mest virusbefengte bydelene. At manglende etterlevelse av smittevernreglene der er årsaken til at vi er havnet i uføret. Dette gir selvfølgelig grobunn for reinspikka rasisme og fremmedfrykt.

I krig vil det alltid letes etter syndebukker. Nå føler innbyggere med minoritetsbakgrunn, nettopp på det. Det åket skal vi ikke gi dem. Husk at i denne krigen er den eneste som har gjort store endringer i atferden de siste to månedene, er viruset selv.

Folks lojalitet mot smittevernreglene har i all hovedsak vært god. Og tiltakende. Spol tilbake til i høst og man fram bildet av hvor mange som var iført munnbind på T-banen da, og sammenlign med nå. Munnbindbruken har økt fra 70–80 prosent til nesten 100 prosent.

Hvis vi ikke hadde hatt munnbind på, ville trolig situasjonen vært verre. Men måten vi har steppet opp på, klarer likevel ikke å demme opp for mutantens frammarsj. Hovedutfordringen er at den britiske varianten i likhet med de øvrige, er mer smittsom. Hvor mye, er det kommet mange ulike anslag for.

Det spiller jo for så vidt ingen rolle for deg og meg. Vi vil jo bare ha et anbefalt regime for vår atferd som sikrer at nye virusvarianter ikke smitter oss. Mye tyder også på at den britiske i likhet med andre mutanter gir mer alvorlig sykdom, også i yngre årsklasser.

En dansk undersøkelse – foreløpig ikke fagfellevurdert – anslår at risikoen for sykehusinnleggelse øker med 64 prosent for dem som er smittet med den britiske mutanten, sammenlignet med første generasjon.

Det høres veldig dramatisk ut, men husk da samtidig at den økte risikoen er regnet ut fra en i utgangspunktet lav risiko. De aller fleste infeksjoner forårsaket av det «gamle» viruset, endte jo ikke med sykehusinnleggelse.

Den økte smittsomheten og den økte risikoen for et farligere forløp, bidrar likevel til at det nå dag for dag rapporteres om flere alvorlig syke på sykehusene våre. Når vi samtidig vet at R er 1,5 i Oslo (R viser hvor mange en koronasmittet smitter andre med) og vi snart skal ut i påskeferie – alle ferier har til nå ført til virusoppblomstring – så er det veldig enkelt å konstatere at vi skal gå fra vondt til verre.

For å unngå at det blir mye verre, bør måten vi fører krig mot viruset revideres. Det virker åpenbart at énmetersregelen ikke er tilstrekkelig. Hvor mye den må utvides med, avhenger av hva den økte smittsomheten relaterer seg til.

Dersom det utelukkende skyldes at den britiske mutanten og andre mutanter er flinkere til å bryte seg inn i kroppene våre, kan jo det kompenseres ved for eksempel å doble anbefalt avstand.

Dersom den britiske mutanten også smitter gjennom luftsmitte som assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad har åpnet opp for, så er vi et helt annet sted for hvordan koronaviruset skal bekjempes.

Da er vi jo i en situasjon hvor du og jeg kan bli syke av å puste inn viruspartikler fra en kunde som forlot butikken før vi ankom. Det er en veldig spooky tanke som åpner for helt andre regimer som det ikke er noen vits i å gå inn i før kunnskapen blir sikker.

Uansett smittevei må reglene for TISK – testing, isolering og karantene – også forsterkes. Og etterlevelsen må bil bedre. Nå raser det en opphetet debatt om hvor åpent eller lukket samfunn vi skal ha.

I den debatten er det påfallende hvor mange som bruker forskning og funn som relaterer seg til hvordan førstegenerasjon koronavirus tedde seg. Mye av den kunnskapen må enten revideres eller skrotes. Å argumentere for åpne butikker basert på at få eller ingen ble smittet i butikkene før jul, er i dag ikke et valid argument. Den britiske varianten og andre mutanter kan ha gjort shopping langt mer risikofylt.

Derfor er min oppfordring at alle som nå kaster seg inn i debatten om hvilket regime vi skal ha, og som ønsker en faktabasert diskusjon, at de skjønner at mutantene endrer grunnlaget for svært mye av forståelsen av pandemien.

Vi er på nytt i et territorium hvor spørsmålene er flere enn svarene.