– Vi har ikke alle svarene, men det er ikke riktig å skattlegge vanlige folks boliger. Derfor vil vi lage en stortingsmelding for en aktiv boligpolitikk der vi skal finne verktøy for at kommunene skal bygge flere boliger, sier Staalesen.

– Dere vil ikke skattlegge sekundærboliger høyere, slik SV vil. Er det fordi vanlige folk har en sekundærbolig som de leier ut?

– Mange som eier sekundærbolig i dag bruker den som pendlerleilighet, fordi de bor ett sted og jobber et annet sted. Det viser statistikken, sier Staalesen.

Hun legger til at Oslo Arbeiderparti har et litt annet vedtak knyttet til dette enn Ap nasjonalt.

Under årets årsmøte vedtok Oslo Arbeiderparti en uttalelse som gikk ut på å «vurdere å fjerne rentefradraget for sekundærboliger og øke formuesverdien til 100 prosent for sekundærboliger.»

– Det er ikke like tydelig som SV sitt, men det er et vedtak fra en kommune som opplever et høyt prispress i boligmarkedet.

Ønsker ikke prisreduksjon

Samtidig som det er bred enighet om at prisøkningen på boliger har vært altfor høy i hovedstaden, har ikke Ap noe mål om å få boligprisene ned fra dagens nivå.

– Hvorfor ikke?

– Vi ønsker ikke å regulere boligprisene. Det er ikke politikk vi går til valg på. Det vi sier er at om vi skal få dempet boligprisveksten i pressområdene, så må vi bygge flere boliger. Det er løsningen for å få dempet prisutviklingen. Så har vi andre virkemidler for å gjøre det enklere for ungdom å komme inn i boligmarkedet. Det handler om å si at husbanken skal være noe annet enn den er i dag, svarer Staalesen.

Hun forklarer at Ap ønsker å utvide hvem som får støtte av Husbanken, slik at også unge mennesker får støtte i tillegg til vanskeligstilte, slik det åpnes for i dag.

– I dag er det sånn at husbanken kun er et virkemiddel for vanskeligstilte. Det mener vi er feil. Vi ønsker å se på om vi kan gi husbanken et nytt samfunnsoppdrag, knyttet til hvordan vanlige folk skal få mulighet til å eie egen bolig.

Samtidig ønsker Arbeiderpartiet å utvikle politikk for nye måter å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet.

– Vi mener at ved siden av det vanlige målet om at flest mulig skal eie egen bolig, så må vi finne gode modeller som noen kaller en tredje boligmarked, men som vi kaller nye veier til egen bolig. Der har vi bevilget fem millioner på statsbudsjettet til Husbanken for å utvikle modeller som alle kommuner kan tilpasse og utvikle lokalt, fortsetter Stålesen.

Slik vil Ap hjelpe flere inn i boligmarkedet

  • Øke utlånsrammene i Husbanken slik at flere kan få startlån. Husbanken skal kunne brukes som virkemiddel også for førstegangsetablerere.
  • Utvide Husbankens mandat, særlig rettet mot leiemarkedet og en «tredje boligsektor».
  • Gi kommunene mulighet til å fastsette flere krav til boligform i boligprosjekter gjennom endring i plan- og bygningsloven.
  • Fryse BSU-ordningen (Boligsparing for ungdom) på 25 000 kroner i året og 300 000 kroner totalt og begrense ordningen til å gjelde førstegangs boligkjøp.
  • Revidere husleieloven med mål om å styrke leietakere sine rettigheter og at det skal bli enklere å føre tilsyn og kontroll hos utleiere.
  • Sikre bedre innløsningsrett for tomtefestere slik at flest mulig kan eie grunn til eget hus eller egen hytte.

Slik vil Ap bedre situasjonen i boligmarkedet

  • At kommunene må legge til rette for kommunale tomter og rimelige boliger for førstegangsetablerere og studentboliger.
  • Knytte infrastruktur til boligbygging og øke boligbygging rundt kollektivknutepunktene.
  • Trappe opp studentboligbyggingen med mål om 3000 bygde boliger i året.
  • Ta initiativ til et eldreboligprogram.

Gåsemyr Staalesen understreker samtidig at det etter valget blir viktig å sette seg ned med de rødgrønne partiene, for sammen å finne best mulig boligpolitikk.

– Det store skiftet vårt er at vi sier høyt at vi vil ha en aktiv boligpolitikk. Verktøyene skal vi finne sammen med de andre rødgrønne partiene om vi vinner.

– Ulikhetene øker i samfunnet. Et av de tydeligste bevisene på det er at arv og foreldrebakgrunn betyr veldig mye mer enn før for å komme seg inn på boligmarkedet. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Det sier Oslo Aps stortingspolitiker Siri Gåsemyr Staalesen til Avisa Oslo.

Ifølge statistikk samlet inn av Krogsveen, har snittprisen per kvadratmeter bolig i Oslo har økt fra 47.700 kroner til 86.000 kroner per kvadratmeter fra Erna Solberg tiltrådte som statsminister oktober 2013.

Det tilsvarer en økning på 80 prosent – altså faretruende nær en dobling. Slik Oslo Aps fjerdekandidat før høstens valg ser det, er det et resultat av at Høyre-regjeringen i for stor grad har belaget seg på la markedskreftene styre.

– Det viktigste nå, det er å si høyt at vi vil ha en boligpolitikk. Vi har en regjering som bare har latt markedet styre, og som ikke har drevet med aktiv boligpolitikk, og vi har brukt fire år i stortingsgruppa til å utvikle en ny boligpolitikk på vegne av Arbeiderpartiet.

Ikke enige med SVs krav

I løpet av våren og sommeren har Arbeiderpartiets potensielle samarbeidsparti SV tatt til orde for en endevending av boligpolitikken. Blant punktene SV trekker frem er følgende:

  • Utrede reform for beskatning av bolig og eiendom i Norge, som fjerner eller drastisk reduserer netto skattesubsidier til bolig og eiendom. Det skal gis bunnfradrag som kan skjerme en stor andel primærboliger fra beskatning, og skisseres forskjellige modeller for innfasing av en mer helhetlig og rettferdig beskatning av bolig og eiendom.
  • Sørge for at det ikke skattemessig lønner seg å investere i sekundærbolig fremfor andre investeringsobjekter. Dette skal skje gjennom en skjerpelse av beskatning av sekundærbolig, og ikke en lempelse i annen beskatning.