Gå til sidens hovedinnhold

Anita var en av VIF-profilens nærmeste. Fredag fikk hun den tragiske beskjeden

Luton Shelton døde nylig etter flere år med sykdom. Den tidligere Vålerenga-spilleren beskrives som et varmt menneske av de rundt ham.

Anita Alexandersen minnes godt den beskjedne gutten som kom til Vålerenga i 2008. Det lune smilet, og den varme utstrålingen.

Men fredag fikk hun og resten av klubben den tragiske nyheten om at Luton Shelton var død, kun 35 år gammel. Jamaicaneren spilte for Oslo-klubben mellom 2008 og 2011. For tre år siden ble han diagnostisert med den dødelige muskelsvinnsykdommen ALS.

– Det var en vond dag. Han var en fin fyr, altså. Et skikkelig varmt og godt menneske, sier Alexandersen.

– Har savnet ham

Alexandersen har jobbet i administrasjonen i Vålerenga i mange år. Da Shelton kom til klubben, flyttet han tilfeldigvis inn i leiligheten under henne på Vålerenga. Alexandersen ble raskt en av jamaicanerens støttespillere under tiden i Norge. De utviklet et nært vennskap.

– Jeg hjalp ham litt med praktiske ting. Han hadde ganske mye mer penger enn jeg noen ganger kommer til å ha, men han kunne finne på å spandere en middag på meg på en fin restaurant. Eller så satt vi på balkongen og spiste reker. Vi var ganske mye sammen, forteller hun.

Hun beskriver Shelton som en «skikkelig familiemann». Han tok vare på de rundt ham. Da Vålerenga solgte ham til Tyrkia i 2011, fikk han en lukrativ kontrakt. Det første han gjorde var å invitere Alexandersen og en venninne til en restaurant på Frogner for å feire.

– Vi møttes i Las Vegas i 2012 etter at han hadde forlatt Vålerenga. Så ble jeg bedt i bryllupet hans på Jamaica, men dessverre så fikk jeg ikke mulighet til å besøke ham. Det angrer jeg på i dag, sier hun.

– Jeg har savnet ham. Så har jeg vært veldig bekymret for ham. Man vet at ALS er en dødelig sykdom, legger hun til.

Husker drømmemålet mot Molde

Shelton ble i løpet av årene på Valle en publikumsfavoritt etter at han ble hentet fra Sheffield United for det som ble antatt å være rundt ti millioner kroner. Han var særlig kjent for sin enorme fart. I 2008 var han også med på Vålerengas cupgull.

På det samme laget spilte blant annet Bojan Zajic. Han minnes sin venn.

– Jeg føler med familien. Han hadde en fantastisk personlighet og et stort hjerte. Han var en positiv person, og han hadde alltid en vits å komme med. Vi vitset alltid om været i Norge, for det var så kaldt for ham, sier Zajic.

Han glemmer aldri farten til Shelton. Og det er særlig et mål han husker spesielt godt: I en kamp mot Molde i 2009 passerte Shelton hele forsvaret og scoret et fantastisk mål.

– Det har fått meg til å tenke at livet er veldig sårbart. Hans død har virkelig satt ting i perspektiv for meg, forteller han videre.

– Du finner ikke ord for hvor trist det er

Keepertrener Gjermund Østby, som har vært i Vålerenga siden 2001, husker også Shelton godt.

– Da han kom til oss, var han en sjenert gutt som ikke tok så mye plass i garderoben. Men etter hvert som han ble trygg i miljøet åpnet han seg mer. Jeg husker han som veldig snill og omsorgsfull. Han pratet med folk og spurte hvordan man hadde det.

– Det var helt forferdelig å få den nyheten. Da han fikk ALS-sykdommen, fikk vi vite hva som hadde skjedd. Jeg har hatt kamerater som har hatt ALS og blitt borte. Man kunne tenke seg hvor det bar hen, men samtidig kommer det som et sjokk og en forferdelse når du får vite at en så ung gutt har gått bort. Du finner ikke ord for hvor trist det er. Det er helt forferdelig, sier Østby.

Bildeserie

Se bilder fra Luton Sheltons karriere

Kommentarer til denne saken