(Nettavisen) – Det positive var jo at vi ikke serverte noen mindreårige, og ingen var overberuset. Det skjenkekontrollen reagerte på, var ulovlig reklame, sier Madsen til Nettavisen.

Det kjedelige er at ginfestivalen har påført Samfunnssalen, der festivalen ble holdt 10. og 11. juni, prikker. Hvis Samfunnssalen får for mange prikker, mister den skjenkebevillingen. For Madsen og ginfestivalen kan kontrollen gjøre det vanskeligere å leie lokaler til festivalen i fremtiden.

I utgangspunktet er det forbud mot alkoholreklame i Norge. Det finnes unntak, spesielt knyttet til logoer på serveringsutstyr som glass, servietter og rørepinner.

– Vi og utstillerne trodde at vi var innenfor regelverket. Oslo Ginfestival ønsker jo å samarbeide med myndighetene, sier Madsen. Han opplever at det blir vanskelig å gi informasjon om produktene når regelverket praktiseres så strengt.

Nettavisen har tilgang til rapporten fra kontrollørene til Næringsetaten i Oslo. Den peker på spesielt tre konkrete forhold som kontrolløren mente var ulovlig alkoholreklame.

Kontrollen

– Rett inn fra inngangen til hovedområdet ble det observert en stand hvor logoen til produsenten Bombay Sapphire printet på et blomstrete banner/duk. På siden av banneret/standen var det malt et glass med væske og tre flasker som er svært like produsentens ginflaske. Ginflaskene var også plassert i bakbelyst skap bak baren, og mange av samme type, skriver Næringsetaten og viser til bildene du kan se nedenfor.

Den andre installasjonen som skjenkekontrollen reagerte på, kan du se nedenfor. Om denne står det:

– I hjørnet på venstre kortside hadde Hendrick’s Gin stand. Der hadde man plassert ut mange flasker med gin som var plassert på forskjellige anretninger i hyllene på hver side av standen. En flaske var plassert inni et bur og en annen var plassert bak en anretning med forstørrelsesglass foran logoen som delvis fremhevet denne. På bardisken var det oppstilt et miniatyrbadekar med flasker med Hendrick's Gin plassert oppi.

En tredje bar på festivalen viste reklamebilder av ulik gin, samt hadde en barmatte med logoen til en produsent vendt ut mot gjestene. Hadde den vært vendt inn mot baren, ville den vært lovlig. Bildene nedenfor er også tatt av skjenkekontrollen, for å vise disse forholdene.

Madsen sier at flere av utformingene som kontrollørene reagerte på i år, har vært uendret i flere år og gjennom flere kontroller, uten at kontrollørene har reagert tidligere.

– Mye av det de reagerte på nå, var ikke et problem i oktober i fjor. Den ene omtalte baren har vært brukt i Oslo Ginfestival siden 2019, sier han.

– Det vil nok utformes et tilsvar fra Samfunnssalen og Oslo Ginfestival i samarbeid med de andre berørte aktørene. Vi håper også at Stortinget kan ta en gjennomgang av regelverket slik at det blir tilpasset Norge i 2022, sier Madsen.

Vil unngå rigid lovverk

Erlend Svardal Bøe (H) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget mener at det ikke må være slik at lovverket blir så rigid at det ødelegger mulighetene for å ha arrangementer som Oslo Ginfestival, som ønsker å skape noe kulturelt rundt gin.

Bøe sier at han har hatt flere møter med næringslivet om problematikken, og at det kan synes som om skjenkeregler praktiseres litt ulikt fra kommune til kommune.

– Jeg har sett mange eksempler på at skjenkereglene kan slå uheldig ut. Reglene må ikke praktiseres så rigid at det ødelegger intensjonene bak, sier Bøe. Han påpeker at intensjonene i utgangspunktet er gode, og at Norge har og skal ha strenge regler knyttet til skjenking, servering og reklame for alkohol.

– Det er gode og viktige intensjoner bak alkoholreklameloven, men jeg ser at det finnes eksempler der det kan slå uheldig ut. Det er bra og viktig at vi har strenge regler, for vi vet hva konsekvensene kan være, sier han.

– Jeg har selv vært kommunepolitiker i flere år, og vet at kommunene har handlingsrom til å utøve skjønn i alkoholloven. Kommunene kan bestemme mye selv, men det må ikke bli så rigid at det blir vanskelig for seriøse aktører å holde på med sin virksomhet. Jeg kommer til å se på dette videre, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Ingunn Monstad i Næringsetaten i Oslo kommune opplyser til Nettavisen at alle skjenkesteder skal behandles likt, og at det i 2016 ble innført et nasjonalt prikktildelingssystem, blant annet for å sikre likebehandling i alle landets kommuner.

– Samme type regelbrudd får samme reaksjon, sier hun og viser til kommunens hjemmeside der prikktildelingssystemet og konsekvenser ved brudd på regelverket er beskrevet.

Les også

Slik skal de gjøre Tullinkvartalet til det livligste området i Oslo