Det aktuelle eksperimentet var i regi av Amedia, som eier Avisa Oslo, og ble presentert under en debatt på Arendalsuka torsdag.

– Innholdet i eksperimentet har vært en viktig samtalestarter for oss i utviklingsarbeidet, og gjort vår forståelse bedre. Vi står ikke alene i den digitale brytningstiden, og derfor deler vi dette sosiale eksperimentet, sier debattleder Pål Nedregotten, som er Amedias konserndirektør for data og teknologi,

Amedia har intervjuet fem forskjellige personer fra følgende fem forskjellige generasjoner med veldig forskjellige medievaner:

  • Den stille generasjonen
  • Babyboomers
  • Generasjon X
  • Milllenials
  • Generasjon Z


Viktig med stillhet

– Stillhet er veldig vesentlig, hvis ikke blir en utbrent, sier Arnold, en representant for den stille generasjonen, som også er den eldste.

Å prøve ut medie-livsstilen til Arnold var en umiddelbar drastisk overgang for Alexander Skadberg – en 29 år gammel millenial.

Normalt har han en skjermtid på 10–12 timer, alt av strømmetjenester og har normalt et tilnærmet ikke-eksisterende forhold til lokalaviser.

Så ble skjermen byttet ut med papiravis og radio.

– Det er et steg tilbake i tid. Det var en følelse av nostalgi, samtidig som jeg aldri trodde jeg skulle havne i denne situasjonen, fortalte Skadberg.

– Det er en tid som veldig mange unge, også meg selv, nesten ikke husker, sa Skadberg også.

Han sa at han lærte én viktig ting av å leve som en eldre mann: Å ta seg tid til å prate når moren hans ringer.

Samtidig fikk han seg en aha-opplevelse på hvor hektisk hans eget liv er.

– Jeg er skremt over at generasjon Z har mindre tid enn meg igjen. Ting går så fort, sa Alexander Skadberg.

Arnold syns på sin side det ble altfor mye å forholde seg til da han for en dag skulle prøve seg på medievanene til 29-åringen.

– Førsteinntrykket mitt var at jeg fikk hetta, sa Arnold om hvordan det var å leve som en person født på 90-tallet.

Hvis du lurer på hvilken generasjon dine medievaner passer inn i, kan du ta denne testen.

Flere læringspunkter

Konserndirektør Nedregotten forteller til Avisa Oslo at det viktigste Amedia har lært etter å ha gjennomført prosjektet er at mediebransjen ikke er gode nok til å lage produkter som fenger de unge.

– Dette er en av de viktigste utfordringene vi står ovenfor, slår Nedregotten fast.

Han mener også prosjektet tydelig viser at hver generasjon er ulike, og har sine måter å konsumere nyheter på.

– Jeg tror vi må eksperimentere mye mer for å finne gode løsninger for at aviser skal være relevante også i framtida.

Grunnen til at konsernet viser fram funnene i prosjektet, er ifølge Nedregotten å starte en diskusjon i bransjen.

– Jeg tror ikke at vi i Amedia vil finne svaret alene. Vi trenger drahjelp fra andre og masse eksperimentering rundt hva slags muligheter som finnes. Dette tror vi er en bedre mulighet å gjøre det på en å dele masse grafer og tall om hva som finnes, avslutter han.

LES OGSÅ: